«Insentivordningen har lav konkurransekraft»

«Insentivordningen har lav konkurransekraft»

Den norske insentivordningen har relativt lav konkurransekraft sammenlignet med ordninger i et knippe konkurrerende land, er blant funnene i en ny rapport om den norske ordningen.

Det er på oppdrag fra Norsk filminstitutt at Oslo Economics har evaluert insentivordningens måloppnåelse.

«Evalueringen har undersøkt i hvilken grad ordningen har resultert i en økning i antall store internasjonale filmer og serier produsert i Norge, i hvilken grad ordningen bidrar til å styrke norsk filmnæring, og i hvilken grad ordningen bidrar til økonomisk aktivitet og økonomiske gevinster for Norge. Oslo Economics har også vurdert hvor konkurransedyktig ordningen er sammenlignet med lignende ordninger.»

Når det gjelder det siste spørsmålet, så er ikke resultatet imponerende. Insentivordningen har ifølge Oslo Economics relativt lav konkurransekraft sammenlignet med ordninger i et knippe konkurrerende land.

«Denne vurderingen gjelder både når ordningen vurderes opp mot andre ordninger på det generelle markedet for store internasjonale innspillinger eller når eller når den utelukkende vurderes opp mot land med lignende natur og landskap som Norge.»

En annan svakhet er utlendingsforskriftens begrensning på opphold i Norge på 14 dager per år (uten oppholdstillatelse).

«Begrensningen i utlendingsforskriften avviker fra hvordan andre europeiske land har innrettet seg på dette området, og svekker derfor Norges konkurransekraft som innspillingsnasjon. Begrensningen kan bidra til at større filmer og serier forsøker å redusere lengden på produksjon i Norge, noe som motarbeider målene med insentivordningen.»

Likevel vurderer rapporten at ordningen «er konkurransedyktig nok til å nå de nåværende målene med ordningen i høy grad. Ordningen trekker hvert år flere kvalifiserte internasjonale film- og serieproduksjoner til Norge enn det er ramme å gi refusjon til.»

Det er verd å merke seg at man i rapporten ikke har undersøkt hvor mange penger som legges igjen i fastlands-økonomien, men hvor store skatteinntekter som legges igjen til staten.

«Mange har ment at insentivordningen er lønnsom for Norge ut fra et næringsøkonomisk perspektiv. For å teste ut denne påstanden har vi gjort en illustrerende eksempelberegning av hvor store skatteinntekter kjøpene fra utenlandske film- og serieproduksjoner gir for Norge. Våre beregninger viser at det er usikkert om de direkte skatteinntektene er høyere enn tilskuddskostnaden for staten. Ordningen vil likevel være lønnsom for «AS Norge» dersom kjøpene bidrar til å utnytte ledig kapasitet i næringene der kjøpene skjer, og dersom det oppstår ringvirkninger av en viss betydning.»

Evaluering av insentivordningen for film 2021

«Insentivordningen har lav konkurransekraft»

«Insentivordningen har lav konkurransekraft»

Den norske insentivordningen har relativt lav konkurransekraft sammenlignet med ordninger i et knippe konkurrerende land, er blant funnene i en ny rapport om den norske ordningen.

Det er på oppdrag fra Norsk filminstitutt at Oslo Economics har evaluert insentivordningens måloppnåelse.

«Evalueringen har undersøkt i hvilken grad ordningen har resultert i en økning i antall store internasjonale filmer og serier produsert i Norge, i hvilken grad ordningen bidrar til å styrke norsk filmnæring, og i hvilken grad ordningen bidrar til økonomisk aktivitet og økonomiske gevinster for Norge. Oslo Economics har også vurdert hvor konkurransedyktig ordningen er sammenlignet med lignende ordninger.»

Når det gjelder det siste spørsmålet, så er ikke resultatet imponerende. Insentivordningen har ifølge Oslo Economics relativt lav konkurransekraft sammenlignet med ordninger i et knippe konkurrerende land.

«Denne vurderingen gjelder både når ordningen vurderes opp mot andre ordninger på det generelle markedet for store internasjonale innspillinger eller når eller når den utelukkende vurderes opp mot land med lignende natur og landskap som Norge.»

En annan svakhet er utlendingsforskriftens begrensning på opphold i Norge på 14 dager per år (uten oppholdstillatelse).

«Begrensningen i utlendingsforskriften avviker fra hvordan andre europeiske land har innrettet seg på dette området, og svekker derfor Norges konkurransekraft som innspillingsnasjon. Begrensningen kan bidra til at større filmer og serier forsøker å redusere lengden på produksjon i Norge, noe som motarbeider målene med insentivordningen.»

Likevel vurderer rapporten at ordningen «er konkurransedyktig nok til å nå de nåværende målene med ordningen i høy grad. Ordningen trekker hvert år flere kvalifiserte internasjonale film- og serieproduksjoner til Norge enn det er ramme å gi refusjon til.»

Det er verd å merke seg at man i rapporten ikke har undersøkt hvor mange penger som legges igjen i fastlands-økonomien, men hvor store skatteinntekter som legges igjen til staten.

«Mange har ment at insentivordningen er lønnsom for Norge ut fra et næringsøkonomisk perspektiv. For å teste ut denne påstanden har vi gjort en illustrerende eksempelberegning av hvor store skatteinntekter kjøpene fra utenlandske film- og serieproduksjoner gir for Norge. Våre beregninger viser at det er usikkert om de direkte skatteinntektene er høyere enn tilskuddskostnaden for staten. Ordningen vil likevel være lønnsom for «AS Norge» dersom kjøpene bidrar til å utnytte ledig kapasitet i næringene der kjøpene skjer, og dersom det oppstår ringvirkninger av en viss betydning.»

Evaluering av insentivordningen for film 2021

MENY