Identitet som farlig kunst

Identitet som farlig kunst

To dager etter premieren på BIFF ble traileren til den norske filmskaperen Ibrahim Mursals «Kunsten å være syndig» sett av over 70 000 i Sudan. Portrettet av verdens første åpent homofile sudanesiske mann – som har sitt kunstneriske virke i Norge – vekker oppsikt i en nasjon med strenge straffer for homofili. Nå planlegges en kampanje for å nå bredt ut, forteller Mursal.

Foto: Ahmed Umar i et av sine kunstprosjekter 

Da Ibrahim Mursals film Kunsten å være syndig hadde premiere på Bergen Internasjonale filmfestival i forrige uke, ble det som seg hør og bør lagt ut en trailer. På kun 48 timer fikk denne traileren over 70 000 visninger i Sudan. Det sier noe om interessen og sprengstoffet i Murals skildring av den sudanesiske kunstneren Ahmed Umar, som i 2015 ble verdens første åpent homofile sudanesiske mann da han kom ut på Facebook. Å portrettere en homofil kunstner er betent i det afrikanske landet, der legningen inntil nylig ble straffet med døden, og fortsatt gir fengsel.

Kunsten å være syndig er Ibrahim Mursals første dokumentarfilm. Filmen er produsert av Geir Bergersen fra Skagerak film i samarbeid med foreningen Sex og Politikk. Her introduserer Mursal oss for Umar som flyktet til Norge fra Sudan, og som nå er en prisvinnende Oslo-basert tverrfaglig kunstner med utdanning fra Kunsthøgskolen i Oslo.

Mursal er på sin side født i Norge av foreldre fra Somalia. Hans religiøse far flyttet familien til Sudan da Mursal var fem. Nå bor han i Norge.

– Min far har ikke sett filmen ennå, men han har alltid gitt oss rom for å uttrykke oss og forme våre egne meninger. Familien min var bekymret for hva slags problemer denne filmen vil skape for meg, hva slags reaksjoner jeg kan få både i Norge og Sudan, for min sikkerhet. Det setter jeg stor pris på. Men jeg har forklart dem at dette er en del av yrkesrisikoen når man som filmskaper tar opp temaer som kan være kontroversielle både i Sudan og Norge.

Ibrahim Mursal (Alle fotos av Georg Aamodt)

Å bygge seg en identitet

For Mursal er Ahmed Umar en interessant person som gjennomfører en uvanlig reise. Samtidig er det en reise som på noen måter speiler hans egen.

– Han kom til Norge og bestemte seg for å bygge og fremme sin identitet på en unik måte. Denne prosessen med å bygge seg en ny identitet var veldig viktig for meg. Umar er sudanesisk og homofil, og disse to delene av hans identitet er i konflikt med hverandre. Jeg er jo en flerkulturell nordmann. Hvem som bestemmer hvem jeg er har også vært et viktig spørsmål for min identitet. Så å møte en person som bruker kunst for å snakke om identitetsbygging var spennende. Filmen er en viktig historie for Norge og Sudan, ja, alle land.

Historien er også universell fordi den handler om en person som prøver å få kontakt med sin familie, eller mer spesifikt sin mor, forteller han.

– Det er en historie alle kan relatere seg til, uansett hvilket land man kommer fra. Ahmed sin far døde før han sto fram som homofil. Han sier i filmen at det ville ha gjort ting mer komplisert om han hadde kommet ut mens faren levde. Han har familie og søsken som fortsatt bor i Sudan.

Å filme under radaren

Mer enn halvparten av filmen er tatt opp med iPhone. Da de gjorde opptak var det forbudt å filme på åpen gate i Sudan. De var nære på å bli tatt flere ganger. Vi får også oppleve en hendelse i filmen der Umar blir konfrontert av politiet fordi han filmer, og blir nødt til å avslutte filmingen. Men med god hjelp fra mange støttespillere i Sudan, kom de seg helskinnet ut av landet med opptakene på mobilen.

– Å jobbe med filmen i Sudan krevde mye planlegging. Vi reiste til Sudan i 2018 da det var dødsstraff for homofile i det gamle diktaturet med Omar al-Bashir ved makten, før revolusjonen. Da var Sudan et av åtte land i verden som praktiserte dødsstraff for homofili. Så vi bar på et stort ansvar, om hovedpersonen skulle bli tatt. Samtidig møtte vi flere LHBT-aktivister i Sudan som også er skeive, som også ønsket å fortelle sin historie. Vi måtte ta vare på alle disse folka og få stemmene deres ut.

De har laget filmen hovedsakelig for et norsk og sudanesisk publikum, men også for et større publikum sør i Sahara og for immigranter og nyankomne asylsøkere til Vesten. De planlegger å få filmen vist også i Sudan, men for å få det trygt gjennomført krever det mye planlegging. De vil ikke risikere sikkerheten til publikum eller filmteamet på noen som helst måte (les mer om den planlagte impact-kampanjen til slutt i saken).

– Filmen handler om det å bygge en flerkulturell identitet og tilhørighet i Norge og Sudan. Det er viktig for oss å få vist filmen, men også å få til samtaler rundt tematikken. Vårt mål er å få til en samtale rundt hvem som definerer din identitet, hvem som bestemmer hva som er normalt. Det er noe vi har lykkes med allerede, men vi må fortsette arbeidet.

Filmskaperen og den portretterte kunstneren

Dypt personlig samarbeid

Det har vært viktig for ham at ingen blir skadet på grunn av filmen.

– I Sudan har det skjedd en positiv endring med fjerningen av dødsstraff for menn som har sex med menn, men homofili er fortsatt straffbart. Og det er ikke bare lovgivningen som er problemet; det er et sosialt tabu. Før korona, mens vi klippet og ferdigstilte filmen, inviterte vi alle deltakerne i filmen til Nairobi for å gi dem et sikkerhetskurs i hvordan de kan beskytte seg på internett og personlig. Men vi må jobbe mer med det i land hvor denne typen tematikk er problematisk.

Samarbeidet mellom Umar og Mursal var dypt personlig.

– Ahmed er jo selv en kunstner som er opptatt av estetikk og hvordan ting skal formidles. Så det at han ga meg tillit til å fortelle historien hans, er noe jeg setter veldig stor pris på. Som en flerkulturell filmskaper, som er vant til en viss type framstilling av oss flerkulturelle nordmenn, oppfatter jeg det som et ansvar å balansere det narrativet gjennom filmen. Vi behandler tematikken om hvordan en flyktning bestemmer seg for å kalle Norge sitt hjemland samtidig som han holder fast på sin egen kulturelle bakgrunn.

I filmen får vi også innblikk i samarbeidet mellom Umar og en eldre norsk bunadssyerske som skal brodere frontpartiet av bunaden Umar holder på å designe. Den skal inneholde både norske og sudanesiske elementer. Denne bunaden har han seg under seremonien der han mottar det norske statsborgerskapet.

Foto er tatt av Nina Krizan

Filmen vil bli vist på Nordic Docs. I tillegg er produsenten i samtaler med flere internasjonale festivaler for den internasjonale premieren. BBC og France24 har allerede vist interesse for filmen.


Om impact-kampanjen

Filmskaper og produsent planlegger en impact-kampanje i Sudan, men er forsiktige med å røpe for mye på nåværende tidspunkt. Filmens produsent, Geir Bergersen, har følgende å si om den planlagte kampanjen:

«Vi samarbeider med coprodusenten Sudan Film Factory i Sudan om et impact-opplegg sammen med den sudanesiske LHBT-organisasjonen Shades of Ebony. Selv om homofili nå ikke har dødsstraff lenger i Sudan, er det fortsatt ulovlig og kan straffes med fengsel. Vi må vurdere den politiske situasjonen i 2021 for å se hva slags type visninger vi kan få til, uten at vi utsetter folk for unødvendig fare. Til nå er traileren sett av over 70.000 med sudanesisk bakgrunn, og reaksjonene derfra er overveiende positive og saken fanger opp stor interesse via sosiale medier. Vi vil fortsette med å løfte filmen fram via sosiale medier med mål om visninger i Sudan i løpet av 2021 eller senest 2022.»


Fakta om filmskaper og hovedperson

Ibrahim Mursal (født Lillehammer, Norge, 1990) er en norsk-sudanesisk-somalisk filmskaper som til daglig jobber i Sex og politikk. Etter utdannelsen som oljeingeniør bestemte han seg for å følge lidenskapen sin innen film. Hans arbeid utforsker identitetsbygging og kulturelle tabuer.

Ahmed Umar (født Sudan, 1988) er en Oslo-basert tverrfaglig kunstner. Gjennom keramikk, smykker, ytelse, tekstiler og fotografering, utforsker han skjæringspunktet mellom kulturelle tradisjoner og sin egen personlige historie. Han diskuterer gjennom sitt arbeid hvordan religion og tradisjoner kan føre til at noen liv blir kompromittert, og hvordan minoritetsstemmer blir demonisert. Han mottok Debutantprisen fra Kunsthåndverk i 2017 og utmerkelsen Årets kunsthåndverker fra Scheiblerstiftelsen i 2018.


 

Identitet som farlig kunst

Identitet som farlig kunst

To dager etter premieren på BIFF ble traileren til den norske filmskaperen Ibrahim Mursals «Kunsten å være syndig» sett av over 70 000 i Sudan. Portrettet av verdens første åpent homofile sudanesiske mann – som har sitt kunstneriske virke i Norge – vekker oppsikt i en nasjon med strenge straffer for homofili. Nå planlegges en kampanje for å nå bredt ut, forteller Mursal.

Foto: Ahmed Umar i et av sine kunstprosjekter 

Da Ibrahim Mursals film Kunsten å være syndig hadde premiere på Bergen Internasjonale filmfestival i forrige uke, ble det som seg hør og bør lagt ut en trailer. På kun 48 timer fikk denne traileren over 70 000 visninger i Sudan. Det sier noe om interessen og sprengstoffet i Murals skildring av den sudanesiske kunstneren Ahmed Umar, som i 2015 ble verdens første åpent homofile sudanesiske mann da han kom ut på Facebook. Å portrettere en homofil kunstner er betent i det afrikanske landet, der legningen inntil nylig ble straffet med døden, og fortsatt gir fengsel.

Kunsten å være syndig er Ibrahim Mursals første dokumentarfilm. Filmen er produsert av Geir Bergersen fra Skagerak film i samarbeid med foreningen Sex og Politikk. Her introduserer Mursal oss for Umar som flyktet til Norge fra Sudan, og som nå er en prisvinnende Oslo-basert tverrfaglig kunstner med utdanning fra Kunsthøgskolen i Oslo.

Mursal er på sin side født i Norge av foreldre fra Somalia. Hans religiøse far flyttet familien til Sudan da Mursal var fem. Nå bor han i Norge.

– Min far har ikke sett filmen ennå, men han har alltid gitt oss rom for å uttrykke oss og forme våre egne meninger. Familien min var bekymret for hva slags problemer denne filmen vil skape for meg, hva slags reaksjoner jeg kan få både i Norge og Sudan, for min sikkerhet. Det setter jeg stor pris på. Men jeg har forklart dem at dette er en del av yrkesrisikoen når man som filmskaper tar opp temaer som kan være kontroversielle både i Sudan og Norge.

Ibrahim Mursal (Alle fotos av Georg Aamodt)

Å bygge seg en identitet

For Mursal er Ahmed Umar en interessant person som gjennomfører en uvanlig reise. Samtidig er det en reise som på noen måter speiler hans egen.

– Han kom til Norge og bestemte seg for å bygge og fremme sin identitet på en unik måte. Denne prosessen med å bygge seg en ny identitet var veldig viktig for meg. Umar er sudanesisk og homofil, og disse to delene av hans identitet er i konflikt med hverandre. Jeg er jo en flerkulturell nordmann. Hvem som bestemmer hvem jeg er har også vært et viktig spørsmål for min identitet. Så å møte en person som bruker kunst for å snakke om identitetsbygging var spennende. Filmen er en viktig historie for Norge og Sudan, ja, alle land.

Historien er også universell fordi den handler om en person som prøver å få kontakt med sin familie, eller mer spesifikt sin mor, forteller han.

– Det er en historie alle kan relatere seg til, uansett hvilket land man kommer fra. Ahmed sin far døde før han sto fram som homofil. Han sier i filmen at det ville ha gjort ting mer komplisert om han hadde kommet ut mens faren levde. Han har familie og søsken som fortsatt bor i Sudan.

Å filme under radaren

Mer enn halvparten av filmen er tatt opp med iPhone. Da de gjorde opptak var det forbudt å filme på åpen gate i Sudan. De var nære på å bli tatt flere ganger. Vi får også oppleve en hendelse i filmen der Umar blir konfrontert av politiet fordi han filmer, og blir nødt til å avslutte filmingen. Men med god hjelp fra mange støttespillere i Sudan, kom de seg helskinnet ut av landet med opptakene på mobilen.

– Å jobbe med filmen i Sudan krevde mye planlegging. Vi reiste til Sudan i 2018 da det var dødsstraff for homofile i det gamle diktaturet med Omar al-Bashir ved makten, før revolusjonen. Da var Sudan et av åtte land i verden som praktiserte dødsstraff for homofili. Så vi bar på et stort ansvar, om hovedpersonen skulle bli tatt. Samtidig møtte vi flere LHBT-aktivister i Sudan som også er skeive, som også ønsket å fortelle sin historie. Vi måtte ta vare på alle disse folka og få stemmene deres ut.

De har laget filmen hovedsakelig for et norsk og sudanesisk publikum, men også for et større publikum sør i Sahara og for immigranter og nyankomne asylsøkere til Vesten. De planlegger å få filmen vist også i Sudan, men for å få det trygt gjennomført krever det mye planlegging. De vil ikke risikere sikkerheten til publikum eller filmteamet på noen som helst måte (les mer om den planlagte impact-kampanjen til slutt i saken).

– Filmen handler om det å bygge en flerkulturell identitet og tilhørighet i Norge og Sudan. Det er viktig for oss å få vist filmen, men også å få til samtaler rundt tematikken. Vårt mål er å få til en samtale rundt hvem som definerer din identitet, hvem som bestemmer hva som er normalt. Det er noe vi har lykkes med allerede, men vi må fortsette arbeidet.

Filmskaperen og den portretterte kunstneren

Dypt personlig samarbeid

Det har vært viktig for ham at ingen blir skadet på grunn av filmen.

– I Sudan har det skjedd en positiv endring med fjerningen av dødsstraff for menn som har sex med menn, men homofili er fortsatt straffbart. Og det er ikke bare lovgivningen som er problemet; det er et sosialt tabu. Før korona, mens vi klippet og ferdigstilte filmen, inviterte vi alle deltakerne i filmen til Nairobi for å gi dem et sikkerhetskurs i hvordan de kan beskytte seg på internett og personlig. Men vi må jobbe mer med det i land hvor denne typen tematikk er problematisk.

Samarbeidet mellom Umar og Mursal var dypt personlig.

– Ahmed er jo selv en kunstner som er opptatt av estetikk og hvordan ting skal formidles. Så det at han ga meg tillit til å fortelle historien hans, er noe jeg setter veldig stor pris på. Som en flerkulturell filmskaper, som er vant til en viss type framstilling av oss flerkulturelle nordmenn, oppfatter jeg det som et ansvar å balansere det narrativet gjennom filmen. Vi behandler tematikken om hvordan en flyktning bestemmer seg for å kalle Norge sitt hjemland samtidig som han holder fast på sin egen kulturelle bakgrunn.

I filmen får vi også innblikk i samarbeidet mellom Umar og en eldre norsk bunadssyerske som skal brodere frontpartiet av bunaden Umar holder på å designe. Den skal inneholde både norske og sudanesiske elementer. Denne bunaden har han seg under seremonien der han mottar det norske statsborgerskapet.

Foto er tatt av Nina Krizan

Filmen vil bli vist på Nordic Docs. I tillegg er produsenten i samtaler med flere internasjonale festivaler for den internasjonale premieren. BBC og France24 har allerede vist interesse for filmen.


Om impact-kampanjen

Filmskaper og produsent planlegger en impact-kampanje i Sudan, men er forsiktige med å røpe for mye på nåværende tidspunkt. Filmens produsent, Geir Bergersen, har følgende å si om den planlagte kampanjen:

«Vi samarbeider med coprodusenten Sudan Film Factory i Sudan om et impact-opplegg sammen med den sudanesiske LHBT-organisasjonen Shades of Ebony. Selv om homofili nå ikke har dødsstraff lenger i Sudan, er det fortsatt ulovlig og kan straffes med fengsel. Vi må vurdere den politiske situasjonen i 2021 for å se hva slags type visninger vi kan få til, uten at vi utsetter folk for unødvendig fare. Til nå er traileren sett av over 70.000 med sudanesisk bakgrunn, og reaksjonene derfra er overveiende positive og saken fanger opp stor interesse via sosiale medier. Vi vil fortsette med å løfte filmen fram via sosiale medier med mål om visninger i Sudan i løpet av 2021 eller senest 2022.»


Fakta om filmskaper og hovedperson

Ibrahim Mursal (født Lillehammer, Norge, 1990) er en norsk-sudanesisk-somalisk filmskaper som til daglig jobber i Sex og politikk. Etter utdannelsen som oljeingeniør bestemte han seg for å følge lidenskapen sin innen film. Hans arbeid utforsker identitetsbygging og kulturelle tabuer.

Ahmed Umar (født Sudan, 1988) er en Oslo-basert tverrfaglig kunstner. Gjennom keramikk, smykker, ytelse, tekstiler og fotografering, utforsker han skjæringspunktet mellom kulturelle tradisjoner og sin egen personlige historie. Han diskuterer gjennom sitt arbeid hvordan religion og tradisjoner kan føre til at noen liv blir kompromittert, og hvordan minoritetsstemmer blir demonisert. Han mottok Debutantprisen fra Kunsthåndverk i 2017 og utmerkelsen Årets kunsthåndverker fra Scheiblerstiftelsen i 2018.


 

MENY