I Magne Furuholmen og Vinge/Müllers premiereklare musikkvideo «This is Now America» løftes populærmusikken opp til en kortfilm av høy kunstnerisk kvalitet, skriver Stig Andersen. Det ligger en nostalgisk opprørthet over håpet som brast – med en sterk brodd mot den amerikanske presidenten
Musikeren og kunstneren Magne Furuholmen er i stadig utvikling og finner nye utfordringer – og han er tydeligvis blitt mer kritisk og samfunnsengasjert. This is now Americaer tittelen på en ny låt han har skrevet. A-ha’s Take onme med det karakteristiske Furuholmen-riffet passerte en milliard visninger på nettet nylig. 35 år senere hadde hans nyeste soloprosjekt première på Rolling Stone Magazine fredag 21. februar. At Take on me nådde førsteplass på Billboard skyldtes ikke minst Steve Barrons banebrytende, visuelle utforming gjennom såkalt rotoskopering – en live action-teknikk som hadde utgangspunkt i tegnede skisser. En ung, vakker gutt – vokalisten Morten Harket – drar en ung og like vakker kvinne inn i en merkelig eventyrverden.
This is now America handler også om en ung, om enn ikke så vakker kar, men mest av alt fortelles det i dypt alvor om landet som var selve fremtiden. Håpet som president Trumps «fake news» ødelegger under mottoet «Make America great again» og omskaper USA til en marerittverden. Første versjon av videoen som kom i fjor høst viste en slags enkel tavle der teksten kom opp gjennom billedkunstneren Furuholmens «hjemmelagde» bokstaver – satt sammen av hans sønn Thomas Vincent. Den viser en upretensiøs, men interessant måte å visualisere musikk på. Den neste versjonen er langt mer ambisiøs og meningssterk. Resultatet er et samarbeid med Kompani Vinge/Müller. De utgjør en avant garde teatergruppe – halvt tysk gjennom Ida Müller og halvt norsk gjennom Vegard Vinge. De to har utmerket seg med sterkt omdiskuterte og nytolkende Ibsen-dramaer. Antakelig fikk Furuholmen kontakt med dem gjennom sitt tidligere arbeid som styreleder for Festspillene i Bergen (2016-2019). Der skapte Kompani Vinge/Müller stor furore med oppsetningen av en tvangsavsluttet ni timer lang versjon av Vildanden i 2009, og så i 2019 med den seks timer lange forestillingen Panini-Boys Room.
Vinge/Müller har oppnådd stor internasjonal anerkjennelse, ikke minst for sine originale, visuelle løsninger, og det er dette som også særpreger videoen This is now America. Resultatet er blitt en temmelig spesiell kortfilm av høy kunstnerisk kvalitet og rik på visuelle overraskelser – ofte av skremmende karakter. Vinge/Müllers groteske maskespill, tolkning av tomhet og eksploatering av den unge mannen i et amerikansk helvete under utvikling, er foruroligende. Vi trekkes inn i en kjeller – en forfallen bygning i en slitt, fattigslig amerikansk by. Det trøstesløse dagliglivet til den unge, maskekledde gutten som alltid har ett og samme ansiktsuttrykk – på samme måte som det som kan tolkes som hans desillusjonerte mor. Dette er subtilt gjort med tydelige referanser til den kommersielle reklameverdenen og populærkulturen.
Starten viser at gutten tegner logoene til de største filmselskapene og så blir «forestillingen» introdusert av president Donald Trumplive. Spillet mellom de bearbeidete filmbildene og tegnefilm, samt dokumentariske innslag der også Julian Assange og Edward Snowden dukker opp, er effektivt, tankevekkende og emosjonelt. I det hele tatt blir opplevelsen av håpløs fremmedgjorthet og manipulering understreket gjennom slutten der gutten går i en endeløs ørken for å møte en dyster og skummel betongbunker – stedet der avgjørelsene tas, skjermet fra menneskene. Samspillet med Furuholmens engasjerende og utfordrende tekst og musikk fungerer dermed hele tiden svært godt.
Det ligger en nostalgisk opprørthet over håpet som brast, med en sterk brodd mot den amerikanske presidenten med den rare frisyren og enda rarere virkelighetsforståelse. Slik løftes populærmusikken opp til en meningssterk og meningsfull kortfilm.
That was when America / Now we know what we´re worth / Oh how little we have learned
I Magne Furuholmen og Vinge/Müllers premiereklare musikkvideo «This is Now America» løftes populærmusikken opp til en kortfilm av høy kunstnerisk kvalitet, skriver Stig Andersen. Det ligger en nostalgisk opprørthet over håpet som brast – med en sterk brodd mot den amerikanske presidenten
Musikeren og kunstneren Magne Furuholmen er i stadig utvikling og finner nye utfordringer – og han er tydeligvis blitt mer kritisk og samfunnsengasjert. This is now Americaer tittelen på en ny låt han har skrevet. A-ha’s Take onme med det karakteristiske Furuholmen-riffet passerte en milliard visninger på nettet nylig. 35 år senere hadde hans nyeste soloprosjekt première på Rolling Stone Magazine fredag 21. februar. At Take on me nådde førsteplass på Billboard skyldtes ikke minst Steve Barrons banebrytende, visuelle utforming gjennom såkalt rotoskopering – en live action-teknikk som hadde utgangspunkt i tegnede skisser. En ung, vakker gutt – vokalisten Morten Harket – drar en ung og like vakker kvinne inn i en merkelig eventyrverden.
This is now America handler også om en ung, om enn ikke så vakker kar, men mest av alt fortelles det i dypt alvor om landet som var selve fremtiden. Håpet som president Trumps «fake news» ødelegger under mottoet «Make America great again» og omskaper USA til en marerittverden. Første versjon av videoen som kom i fjor høst viste en slags enkel tavle der teksten kom opp gjennom billedkunstneren Furuholmens «hjemmelagde» bokstaver – satt sammen av hans sønn Thomas Vincent. Den viser en upretensiøs, men interessant måte å visualisere musikk på. Den neste versjonen er langt mer ambisiøs og meningssterk. Resultatet er et samarbeid med Kompani Vinge/Müller. De utgjør en avant garde teatergruppe – halvt tysk gjennom Ida Müller og halvt norsk gjennom Vegard Vinge. De to har utmerket seg med sterkt omdiskuterte og nytolkende Ibsen-dramaer. Antakelig fikk Furuholmen kontakt med dem gjennom sitt tidligere arbeid som styreleder for Festspillene i Bergen (2016-2019). Der skapte Kompani Vinge/Müller stor furore med oppsetningen av en tvangsavsluttet ni timer lang versjon av Vildanden i 2009, og så i 2019 med den seks timer lange forestillingen Panini-Boys Room.
Vinge/Müller har oppnådd stor internasjonal anerkjennelse, ikke minst for sine originale, visuelle løsninger, og det er dette som også særpreger videoen This is now America. Resultatet er blitt en temmelig spesiell kortfilm av høy kunstnerisk kvalitet og rik på visuelle overraskelser – ofte av skremmende karakter. Vinge/Müllers groteske maskespill, tolkning av tomhet og eksploatering av den unge mannen i et amerikansk helvete under utvikling, er foruroligende. Vi trekkes inn i en kjeller – en forfallen bygning i en slitt, fattigslig amerikansk by. Det trøstesløse dagliglivet til den unge, maskekledde gutten som alltid har ett og samme ansiktsuttrykk – på samme måte som det som kan tolkes som hans desillusjonerte mor. Dette er subtilt gjort med tydelige referanser til den kommersielle reklameverdenen og populærkulturen.
Starten viser at gutten tegner logoene til de største filmselskapene og så blir «forestillingen» introdusert av president Donald Trumplive. Spillet mellom de bearbeidete filmbildene og tegnefilm, samt dokumentariske innslag der også Julian Assange og Edward Snowden dukker opp, er effektivt, tankevekkende og emosjonelt. I det hele tatt blir opplevelsen av håpløs fremmedgjorthet og manipulering understreket gjennom slutten der gutten går i en endeløs ørken for å møte en dyster og skummel betongbunker – stedet der avgjørelsene tas, skjermet fra menneskene. Samspillet med Furuholmens engasjerende og utfordrende tekst og musikk fungerer dermed hele tiden svært godt.
Det ligger en nostalgisk opprørthet over håpet som brast, med en sterk brodd mot den amerikanske presidenten med den rare frisyren og enda rarere virkelighetsforståelse. Slik løftes populærmusikken opp til en meningssterk og meningsfull kortfilm.
That was when America / Now we know what we´re worth / Oh how little we have learned