Foto: Til tross for kvinnedrevne prosjekter som «Føniks» er ikke tallene for premierefilmene på kino blitt nevneverdig bedre for kvinnene, mener forfatteren.

2018 ble året da film- og tv-bransjen for første gang gikk samlet i 8.mars-tog. Bransjen har vist at den ikke klarer å regulere seg selv når det kommer til likestilling, og nå krevde en rekke aktører politiske føringer. Høsten 2018 fremmet Arbeiderpartiet et omfattende forslag om likestilling i filmbransjen i Stortinget, men det ble nedstemt på de fleste punkter.

Stikk i strid med bransjens egne anbefalinger, skriver et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:

«Dette flertallet ønsker å understreke at bransjen selv også må ta inn over seg at de har et stort ansvar.»

Slike «understrekninger» har i årtier ført til at likestillingskampen i film og tv-bransjen ikke kommer seg av flekken.

Krf støttet mange av tiltakene i forslaget, men dette var ikke nok til at det etterlengtede forslaget om konkret handling ble vedtatt.

Cecilie Wright Lund skrev i 2002 en rapport på oppdrag fra Dramatikerforbundet der mandatet var å undersøke hva som lå bak den skjeve kjønnsbalansen i dramatikeryrket.  Rapporten fikk navnet «Den magiske brøken» etter det interessante funnet om en vedvarende 1/3 representasjon av kvinnelige dramatikere omgitt av 1/3 andel kvinnelige kritikere, og kulturjurnalister.

«På en rekke områder innenfor kulturområdet ser vi tilnærmet den samme ”magiske brøken” der den kvinnelige representasjonen påfallende ofte ligger rundt 25-30 prosent og svært sjelden overstiger denne ”grensen”. Fordelingen går igjen flere steder i materialet til den foreliggende undersøkelsen. Det viser et styrkeforhold som passende kan kalles det kulturelle 2/3-samfunnet i mennenes favør; og som gir større muligheter til å påvirke den kulturelle smaken.»  (Cecilie Wright Lund, 2002).

Dersom man ser på tallene for kvinnerepresentasjon i nøkkelroller for premierefilmer som NFI la frem i dag vil man se at analysen fra 2002 fortsatt står seg. Den magiske brøken lever i beste velgående i dag, 17 år senere:

I oversikten fra 2011 til 2018 ser vi at laveste tall er 25% og høyeste er 34,3%. I 2018 er vi nede på 33,2. Det er uakseptabelt!

Så hva skal til? Bransjen er i ferd med å gå tom for svar.  For vi har svart og svart, i snart en generasjon, men blir ikke hørt.

Vi vet at det er kjente men usynlige strukturer som skaper den magiske brøken og som holder den i live. Derfor har vi også hatt en kunnskapsstyrt «statsfeminisme» som på kort tid har sørget for et samfunn som på snart alle arenaer har like muligheter for begge kjønn.

Likestillingspolitikken har en egen statsråd og et eget ombud.  Det viser hvor alvorlig vårt samfunn tar likestillingspolitikken.

Akkurat nå er det samme departement som har ansvar for både likestilling og kultur.  Det kan være et momentum for å bryte magien en gang for alle.

Monica Boracco er forbundsleder av Dramatikerforbundet

Les også: NFI mener å ha oppnådd jevn kjønnsbalanse for 2018

Tabell 4 – Prosentandel kvinner i nøkkelposisjoner i premierefilmer 2011 – 2018 (inkl. kinodokumentar):