– Jeg har gledet meg veldig til å komme i gang. Nå forbereder jeg meg til Tromsø internasjonale filmfestival, det blir årets første post. Så kommer Berlinalen der Norge er fokusland under filmmarkedet. Det gjør det til et spesielt år. Vi er i god bevegelse, det skjer mye positivt. Jeg var nylig på Dramakonventet og fikk smakebiter av hva som kommer der også. Det er kanskje usikre tider, men bransjen leverer kvalitet.

Åse Kringstad har sittet i sin nye stol hos Virke Produsentforeningen i to dager. Hun ser ikke ut til å bekymre seg det minste for det turbulente farvannet hun beveger seg inn i som leder i en bransje som har gjennomgått og fortsatt opplever store forandringer. Det er mye som står på spill i årene som kommer, erkjenner hun. Bransjen trenger sårt nye forretningsmodeller og bare rettighetsproblematikken framstår som en uoversiktlig og konfliktfylt jungel for de fleste. Men at dette skal gå bra, er hun ikke i tvil om.

– Vi befinner oss i en brytningstid som også gir mange muligheter. Det er viktig at vi ser de positive sidene ved det, også. Vi skal ikke grave oss ned i alt som er vanskelig som følge av at den tradisjonelle forretningsmodellen står overfor endringer. Vi må finne gode løsninger og synliggjøre hvorfor det er så viktig å satse på norsk audiovisuelt innhold. Kulturmeldingen påpeker også at kulturens rolle i samfunnet blir stadig viktigere, og der spiller jo norsk audiovisuell produksjon en sentral rolle.

Fra KUD til Virke

De siste årene har bransjen opplevd noe den ikke trodde var mulig etter alle årene med framgang og økte bevilgninger: Det ble på politisk nivå kuttet ganske markant i filmstøtten. Om det er derfor Virke har hentet inn sin leder fra Kulturdepartementet (KUD) vites ikke. Men det er ingen tvil om at Kringstad vet en god del om hvordan det politiske og byråkratiske systemet fungerer fra innsiden.

Du går fra å skulle holde virkemiddelapparatet og bransjen i ørene som fagansvarlig for film og spill i KUD, til å havne på andre siden av bordet. Hvordan opplever du det?

– I de årene jeg jobbet i KUD har Virke Produsentforeningen vært en viktig premissleverandør, lobbyist og sparringspartner. Dette samarbeidet skal jeg videreutvikle og styrke, håper jeg, til det beste for Virke og bransjen. Begge jobbene handler om å bidra til å gi bransjen gode rammevilkår, men det er klart det heretter blir en helt annen måte å jobbe på.

– Jeg er utdannet medieviter og begynte i KUD umiddelbart etter at jeg var ferdig med hovedfaget. Jeg jobbet med kringkasting de første årene, blant annet med allmennkringkasting og DAB, og fikk så muligheten til å skifte over til filmfeltet for sju år siden. Det var en bratt læringskurve å sette seg inn i hele saksfeltet, men jeg opplevde det som spennende. Under min tid i KUD har jeg arbeidet for sju statsråder, så jeg har lært en del om de politiske prosessene.

En kvinne for en ny tid

For første gang i Virke Produsentforeningens historie er en kvinne valgt til leder. Det skjer i en periode der kvinnenes utsatthet i bransjen har blitt påvist gjennom mobiliseringer som #stilleforopptak og #metoo. Vil de tiltakene som er satt i gang av bransjeorganisasjonene føre til reell endring, tror du?

– Bransjeorganisasjonene har jo satt i gang tiltak mot seksuell trakassering og det ble blant annet utarbeidet en FAFO-rapport før jeg kom inn i Virke. Det er klart det er kjempeviktig at bransjen selv tar grep. Og det er avgjørende at man har tro på at de tiltakene som settes i gang fungerer. Men det betyr ikke at jobben er gjort. Et kontinuerlig arbeid på mange plan må til. Det handler også om bevisstgjøring. Det samme gjelder for arbeidet med å bedre kjønnsbalansen i filmbransjen.

Virke Produsentforeningen består av selskaper med mange ulike interesser, innen ulike audiovisuelle uttrykk. Tv-produsentene brøt jo ut av Produsentforeningen i sin tid og søkte seg til Virke, før også film og spill-produsentene fulgte etter. Hva holder dem samlet i dag?

 – Jeg skal ikke påstå at dette er en veldig homogen masse. De spriker i interesser og uttrykk, og de konkurrerer innbyrdes om midler fra Norsk filminstitutt. Men de er alle engasjerte aktører som er avgjørende for at vi har norske audiovisuelle produksjoner av høy kvalitet i alle formater, og de er opptatt av at norske audiovisuelle uttrykk skal satses på og styrkes. Derfor ser de verdien av at vi står samlet i dette arbeidet. Spillbransjen er sammenliknet med filmen en ganske fersk bransje her til lands, og en spennende bransje i vekst. 90 prosent av spillselskapenes omsetning er utenfor Norge. Det at hovedmarkedet ikke ligger hjemme skiller dem fra de andre. Likevel representerer norske spill en fortellerform som i likhet med de andre har sitt utspring i norsk mentalitet og kultur. Som audiovisuelt uttrykk har film og spill stadig mer til felles.

Klar for kollegial kiving

De øvrige bransjeorganisasjonene blir nå dine forhandlingstekniske motstandere, ved siden av tv-kanalene og strømmetjenestene. Dere har både sterke felles interesser samtidig som det fort kan bli konfliktfylt under forhandlinger om lønn og arbeidsforhold. Hvor tror du om denne kollegiale kivingen?

– Jeg har registrert at det har vært noen harde tak innimellom. Det blir nytt for meg å være part i en forhandlingsprosess. Men jeg tror på å legge en ærlig og redelig prosess til grunn, forhandling er et verktøy for å komme til enighet på en måte som forhåpentligvis gagner flere parter. Dette er noe jeg skal lære mer om hvordan foregår, men jeg tenker ikke på det som noe problematisk i seg selv.

Særlig strømmetjenestene sitter på nøkkelen til norsk films framtid, men vil de kjenne sitt medfinansieringsansvar, tror du? Den nåværende regjeringen ba bransjen og strømmetjenesten om å sette seg ned og snakke sammen, men det har ikke ført til noe. Må det hardere lut til?

– Dette spørsmålet om medfinansieringsansvar bør komme til en avklaring snart. Det er svært viktig for norsk filmbransje. Regjeringen har sagt at de jobber med det, og Stortinget har forlangt handling gjennom filmforliket. Virke Produsentforeningen vil sammen med bransjen jobbe med begge for å komme fram til en løsning vi kan leve med. Det må da være attraktivt for politikerne om de ble stående igjen som de som fikk gode medfinansieringstiltak på plass, uavhengig av hva slags form det til slutt får. Det er jo også i strømmetjenestenes interesse å bidra til at det produseres nasjonalt innhold, som de kan tilby i sine tjenester og skaffe seg kunder på. Og så må vi samtidig sikre og styrke den gode offentlige finansieringen, en avtale med strømmetjenestene kan ikke gå på bekostning av det.

Virke Produsentforeningen organiserer film- TV- og spillprodusentene i Norge. Omkring 120 uavhengige produksjonsselskaper står for den norske produksjonen av kort- og dokumentarfilm, spillefilm, dramaserier, TV-program, reklamefilm, spill, animasjon, oppdragsfilm og andre audiovisuelle produksjoner. Virke Produsentforeningen forhandler overenskomster, jobber for politiske rammer for næringen og jobber med utvikling av bransjen