– Insentivordningen bør prioritere det norskproduserte

– Insentivordningen bør prioritere det norskproduserte

Insentivordningen bør prioritere internasjonale filmer og serier som er utviklet i Norge, mener produsent Finn Gjerdrum. På den måten oppfyller støtteordningen formålene for både den overordnede filmpolitikken og for insentivordningen spesielt.

Foto: Hva etterlot Mission Impossible-filmen, egentlig?

Søknadsbehandlingen for insentivordningen er inne i en avgjørende fase og søkerne venter på en avgjørelse. Paradox er en av disse, og her kommer produsent Finn Gjerdrum med noen tanker i innspurten.

Det var en gang det var stor stas og moro for norsk fotball at en av de store engelske eller europeiske klubbene besøkte Norge i sommerferien og spilte mot norske lag. De norske lagene tapte som regel stort, publikum lo hoderistende av å se sine spillere bli rundspilt, og kun noen få kroner i slunkne klubbkasser var det som var igjen når støvet hadde lagt seg på gressmatta.

Er det stas?

På lignende måte vil det også være stor stas hvis en tv-serie om forløperen til Jason Bourne, eller noe av innspillingen til den nye James Bond filmen (JB25) også blir lagt til Norge.

Men hva vil ligge igjen for publikum og den norske filmbransjen etter slike produksjoner?

Antakelig litt av den samme følelsen som etter fotballkampene. Vi så det med franchisen Mission Impossible – Fallout, der nasjonal-natur-monumentet Prekestolen havnet i Himalaya i den endelige versjonen av filmen. Er det stas?

Aldri har det heller blitt flydd så mye helikopter til dette stedet. Da giganten United International Pictures ”lånte” Prekestolen av oss, så etterlot de også et kraftig miljøavtrykk! Var dette også stas?

Det var en epoke som skapte stor nasjonal glede og stolthet da fotballklubben Rosenborg herjet med europeiske storlag i Champions League – den gjeveste fotballturneringen av dem alle. Askeladden Rosenborg og fotballnasjonen Norge fikk vist seg frem, spillere ble eksportert til utlandet og Rosenborg satt igjen med økonomisk gevinst som kunne reinvesteres i å styrke klubben og talentsatsingen deres.

Det var god reklame for Norge og fremmet norsk fotball.

Med sin politikk legger regjeringen til rette for norsk og internasjonal filmproduksjon i Norge. For å styrke norsk språk, identitet og kultur er det viktig å legge til rette for at det produseres audiovisuelt innhold på norsk og samisk av høy kvalitet som er tilgjengelig for et bredt publikum. Norsk filminstitutt skal til enhver tid arbeide for å nå målene for den statlige politikken på feltet.

Da insentivordningen kom, ble den møtt med skepsis fra tunge deler av bransjen. Det ble blant annet argumentert med at den tappet bransjen for støttemidler til norsk produksjon. Formålet med ordningen er at den skal bidra til å øke antallet store internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge for å fremme norsk kultur, historie og natur. Ordningen skal også bidra til økt erfaring og kunnskap i den norske filmbransjen, stimulere til vekst, en bærekraftig norsk filmnæring og økt internasjonalt samarbeid.

Men det er viktig å ikke kun tolke det internasjonale som noe som kommer fra utlandet, det kan også være en norsk produksjon som har det internasjonale som hovedmarked.

Det er på tide at ordningen støtter internasjonale filmer og serier som er utviklet i Norge –  av norske selskaper med norske talenter og kompetanse, og som har verdensomspennende distribusjon. På den måten oppfyller støtteordningen formålene for både den overordnede filmpolitikken og for insentivordningen spesielt.

Det er i den hjemlige bransjen at innovasjon skapes, det er her kompetansen og eventuell økonomisk gevinst forblir, og kan pløyes direkte inn i ny produksjon – på samme måten som Rosenborg fikk tilbakeført midler til å satse i Europatoppen. Det vil gi god reklame og fremmer norske filmer og TV-serier.

Finn Gjerdrum er produsent i Paradox

– Insentivordningen bør prioritere det norskproduserte

– Insentivordningen bør prioritere det norskproduserte

Insentivordningen bør prioritere internasjonale filmer og serier som er utviklet i Norge, mener produsent Finn Gjerdrum. På den måten oppfyller støtteordningen formålene for både den overordnede filmpolitikken og for insentivordningen spesielt.

Foto: Hva etterlot Mission Impossible-filmen, egentlig?

Søknadsbehandlingen for insentivordningen er inne i en avgjørende fase og søkerne venter på en avgjørelse. Paradox er en av disse, og her kommer produsent Finn Gjerdrum med noen tanker i innspurten.

Det var en gang det var stor stas og moro for norsk fotball at en av de store engelske eller europeiske klubbene besøkte Norge i sommerferien og spilte mot norske lag. De norske lagene tapte som regel stort, publikum lo hoderistende av å se sine spillere bli rundspilt, og kun noen få kroner i slunkne klubbkasser var det som var igjen når støvet hadde lagt seg på gressmatta.

Er det stas?

På lignende måte vil det også være stor stas hvis en tv-serie om forløperen til Jason Bourne, eller noe av innspillingen til den nye James Bond filmen (JB25) også blir lagt til Norge.

Men hva vil ligge igjen for publikum og den norske filmbransjen etter slike produksjoner?

Antakelig litt av den samme følelsen som etter fotballkampene. Vi så det med franchisen Mission Impossible – Fallout, der nasjonal-natur-monumentet Prekestolen havnet i Himalaya i den endelige versjonen av filmen. Er det stas?

Aldri har det heller blitt flydd så mye helikopter til dette stedet. Da giganten United International Pictures ”lånte” Prekestolen av oss, så etterlot de også et kraftig miljøavtrykk! Var dette også stas?

Det var en epoke som skapte stor nasjonal glede og stolthet da fotballklubben Rosenborg herjet med europeiske storlag i Champions League – den gjeveste fotballturneringen av dem alle. Askeladden Rosenborg og fotballnasjonen Norge fikk vist seg frem, spillere ble eksportert til utlandet og Rosenborg satt igjen med økonomisk gevinst som kunne reinvesteres i å styrke klubben og talentsatsingen deres.

Det var god reklame for Norge og fremmet norsk fotball.

Med sin politikk legger regjeringen til rette for norsk og internasjonal filmproduksjon i Norge. For å styrke norsk språk, identitet og kultur er det viktig å legge til rette for at det produseres audiovisuelt innhold på norsk og samisk av høy kvalitet som er tilgjengelig for et bredt publikum. Norsk filminstitutt skal til enhver tid arbeide for å nå målene for den statlige politikken på feltet.

Da insentivordningen kom, ble den møtt med skepsis fra tunge deler av bransjen. Det ble blant annet argumentert med at den tappet bransjen for støttemidler til norsk produksjon. Formålet med ordningen er at den skal bidra til å øke antallet store internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge for å fremme norsk kultur, historie og natur. Ordningen skal også bidra til økt erfaring og kunnskap i den norske filmbransjen, stimulere til vekst, en bærekraftig norsk filmnæring og økt internasjonalt samarbeid.

Men det er viktig å ikke kun tolke det internasjonale som noe som kommer fra utlandet, det kan også være en norsk produksjon som har det internasjonale som hovedmarked.

Det er på tide at ordningen støtter internasjonale filmer og serier som er utviklet i Norge –  av norske selskaper med norske talenter og kompetanse, og som har verdensomspennende distribusjon. På den måten oppfyller støtteordningen formålene for både den overordnede filmpolitikken og for insentivordningen spesielt.

Det er i den hjemlige bransjen at innovasjon skapes, det er her kompetansen og eventuell økonomisk gevinst forblir, og kan pløyes direkte inn i ny produksjon – på samme måten som Rosenborg fikk tilbakeført midler til å satse i Europatoppen. Det vil gi god reklame og fremmer norske filmer og TV-serier.

Finn Gjerdrum er produsent i Paradox

MENY