– Nye filmvaner gir oss illusjonen om at alt ligger på nett

– Nye filmvaner gir oss illusjonen om at alt ligger på nett

– Jeg forventer at vi må fortsette å kjempe med nebb og klør for å overbevise politikerne om at filmformidling er viktig, sier Marte Stapnes, ny leder av Norsk filmklubbforbund.

I juni tiltrer Marte Stapnes den nye stillingen som leder av Norsk filmklubbforbund. Hun tar over for Jon Iversen som har ledet denne bevegelsen i over 30 år. Norsk filmklubbforbund er sammenslutningen av norske filmklubber for barn-,  ungdom og voksne, og består av 67 vanlige filmklubber og 17 ungdomsfilmklubber og barnefilmklubber over hele landet. NFK gir også ut filmmagasinet Z og var en av grunnleggerne av Arthaus stiftelsen for filmkunst for å sikre en bredere import av kvalitetsfilm til kinoer og filmklubber.

Hvorfor trenger vi Norsk filmklubbforbund? For å sitere hva en litt uvitende politiker sa for noen år siden: Folk kan vel se disse filmene hjemme på sin tv-skjerm?

 – Nye filmvaner gir oss illusjonen om at alt ligger på nett, og at vi kan se film i stua med et øye på mobilen. Der blir ildsjelene i filmklubbene helt uvurderlige fremover. Mer enn noen gang trenger vi gode visningslokaler og at noen finner frem i jungelen av rettigheter for å vise film lovlig. Film trenger kontekst. De frivillige i filmklubbene kuraterer og formidler film så vi kan snakke om den etterpå. Ikke bare konsumere den.

Du tar over etter Jon Iversen, som satt i 30 år som leder. Hva kan du lære av hans eksempel?

– Jon Iversen har levd og åndet filmklubb i så mange år. Han var involvert da politiet aksjonerte mot filmklubben Himmel & Helvete på slutten av 90-tallet. Og han har gått runde på runde med politikerne for å overbevise dem om hvor viktig filmformidling er. Jeg håper jeg kan lære av hans tålmodighet, listighet og pågangsmot. Nå i begynnelsen får jeg ta til takke med å være utålmodig og kravstor.

Hva er den viktigste rollen Norsk filmklubbforbund bør spille?

– For de innvidde er det åpenbart at det har noe å si hvilke filmer vi ser, og hvordan vi ser dem. Vi skal både være et filmklubbforbund for de innvidde, og jobbe for å overbevise flere.

– Jeg gleder meg spesielt til filmklubbarbeid med barn og unge. Skal poden klare å navigere medievirkeligheten og skille ekte fra fake, må han lære å kjenne igjen filmtriksene i reklame og nyheter. Vi bruker mye tid på å lære ungene å lese og teste dem, men de trenger i høyeste grad å bli cinelitterære også. Og da må de få masse forskjellig film å bryne seg på, under best mulige forhold.

Filmklubbene har fått en forutsigbar støtte fra Filminstituttet de siste årene. Men dette er noe dere har måttet kjempe for politisk. Og det kommer vel ikke til å endre seg?

– Jeg forventer at vi må fortsette å kjempe med nebb og klør for å overbevise politikerne om at filmformidling er viktig. På et eller annet tidspunkt håper jeg filmformidlere kan bruke litt mindre tid på å legitimere sin eksistens, og litt mer tid på å formidle film. Men jeg er klar for å rope fra barrikadene.

Du har jobbet for filmmagasiner som Rushprint og Wuxia. Hvor vil du plassere NFKFs tidsskrift Z blant disse, hvilken rolle bør det spille?

– Vi begynner å nærme oss et sterkt mangfold av filmtidsskrift, som er et stort pluss for filminteresserte. Rushprint tar for seg den norske filmbransjen/kulturen og Wuxia ligger tett på filmkultur og kunstfilm. I dette mangfoldet skal Z være det solide tidsskriftet for den glødende filmentusiasten, hvor drivende gode skribenter går dypt inn i enkeltemner. I tillegg kommer blant annet Cinema, Montages, Filmmagasinet – det er mye godt lesestoff for tiden, altså.

Blir du en synlig leder i den offentlige filmdebatten eller en spiller som vil operere mer i kulissene?

 – Jeg ramla av House of Cards, så jeg blir neppe den listige lobbyisten som driver i det skjulte. Dessuten er jeg trønder, og de eneste som snakker høyere enn oss er bergenserne.

Sorry, comments are closed for this post.

– Nye filmvaner gir oss illusjonen om at alt ligger på nett

– Nye filmvaner gir oss illusjonen om at alt ligger på nett

– Jeg forventer at vi må fortsette å kjempe med nebb og klør for å overbevise politikerne om at filmformidling er viktig, sier Marte Stapnes, ny leder av Norsk filmklubbforbund.

I juni tiltrer Marte Stapnes den nye stillingen som leder av Norsk filmklubbforbund. Hun tar over for Jon Iversen som har ledet denne bevegelsen i over 30 år. Norsk filmklubbforbund er sammenslutningen av norske filmklubber for barn-,  ungdom og voksne, og består av 67 vanlige filmklubber og 17 ungdomsfilmklubber og barnefilmklubber over hele landet. NFK gir også ut filmmagasinet Z og var en av grunnleggerne av Arthaus stiftelsen for filmkunst for å sikre en bredere import av kvalitetsfilm til kinoer og filmklubber.

Hvorfor trenger vi Norsk filmklubbforbund? For å sitere hva en litt uvitende politiker sa for noen år siden: Folk kan vel se disse filmene hjemme på sin tv-skjerm?

 – Nye filmvaner gir oss illusjonen om at alt ligger på nett, og at vi kan se film i stua med et øye på mobilen. Der blir ildsjelene i filmklubbene helt uvurderlige fremover. Mer enn noen gang trenger vi gode visningslokaler og at noen finner frem i jungelen av rettigheter for å vise film lovlig. Film trenger kontekst. De frivillige i filmklubbene kuraterer og formidler film så vi kan snakke om den etterpå. Ikke bare konsumere den.

Du tar over etter Jon Iversen, som satt i 30 år som leder. Hva kan du lære av hans eksempel?

– Jon Iversen har levd og åndet filmklubb i så mange år. Han var involvert da politiet aksjonerte mot filmklubben Himmel & Helvete på slutten av 90-tallet. Og han har gått runde på runde med politikerne for å overbevise dem om hvor viktig filmformidling er. Jeg håper jeg kan lære av hans tålmodighet, listighet og pågangsmot. Nå i begynnelsen får jeg ta til takke med å være utålmodig og kravstor.

Hva er den viktigste rollen Norsk filmklubbforbund bør spille?

– For de innvidde er det åpenbart at det har noe å si hvilke filmer vi ser, og hvordan vi ser dem. Vi skal både være et filmklubbforbund for de innvidde, og jobbe for å overbevise flere.

– Jeg gleder meg spesielt til filmklubbarbeid med barn og unge. Skal poden klare å navigere medievirkeligheten og skille ekte fra fake, må han lære å kjenne igjen filmtriksene i reklame og nyheter. Vi bruker mye tid på å lære ungene å lese og teste dem, men de trenger i høyeste grad å bli cinelitterære også. Og da må de få masse forskjellig film å bryne seg på, under best mulige forhold.

Filmklubbene har fått en forutsigbar støtte fra Filminstituttet de siste årene. Men dette er noe dere har måttet kjempe for politisk. Og det kommer vel ikke til å endre seg?

– Jeg forventer at vi må fortsette å kjempe med nebb og klør for å overbevise politikerne om at filmformidling er viktig. På et eller annet tidspunkt håper jeg filmformidlere kan bruke litt mindre tid på å legitimere sin eksistens, og litt mer tid på å formidle film. Men jeg er klar for å rope fra barrikadene.

Du har jobbet for filmmagasiner som Rushprint og Wuxia. Hvor vil du plassere NFKFs tidsskrift Z blant disse, hvilken rolle bør det spille?

– Vi begynner å nærme oss et sterkt mangfold av filmtidsskrift, som er et stort pluss for filminteresserte. Rushprint tar for seg den norske filmbransjen/kulturen og Wuxia ligger tett på filmkultur og kunstfilm. I dette mangfoldet skal Z være det solide tidsskriftet for den glødende filmentusiasten, hvor drivende gode skribenter går dypt inn i enkeltemner. I tillegg kommer blant annet Cinema, Montages, Filmmagasinet – det er mye godt lesestoff for tiden, altså.

Blir du en synlig leder i den offentlige filmdebatten eller en spiller som vil operere mer i kulissene?

 – Jeg ramla av House of Cards, så jeg blir neppe den listige lobbyisten som driver i det skjulte. Dessuten er jeg trønder, og de eneste som snakker høyere enn oss er bergenserne.

Sorry, comments are closed for this post.

MENY