Foto fra «Benjamin & Angelica». Fotokred: Morten Haslerud/H2 Produksjoner

To dokumentarprosjekter er tildelt tilskudd fra Norsk filminstitutts konsulent Charlotte Røhder Tvedt.

Begge filmer omhandler opplevelsen av å miste noe grunnleggende: På ene siden tapet av kjønnsidentitet og tvilen etter på; på andre siden tapet av natur som følge av kraftutbygging. Begge prosjekter gir sterke innblikk i unike liv, men bærer også kimen til debatt.

Benjamin & Angelica får 1 400 000 kroner i produksjonstilskudd gjennom debutantordningen Neo. Regi og manus er ved Fred Heggland og Morten Haslerud. Produksjonsselskap er H2 Produksjoner ved Fred Heggland og Morten Haslerud. Totalbudsjett er på 3 085 192 kroner.

Filmen følger Benjamin, «som etter mange år som Angelica forsøker å forstå valgene som formet livet hans. Gjennom nåtid, familiearkiv og sosiale medier skildrer filmen en personlig reise tilbake til mannlig identitet, og et menneske som må leve med konsekvensene av valg som ikke kan gjøres om. En nær fortelling om identitet, tvil og familie».

En modig, nødvendig og sjelden film om anger etter en kjønnsbekreftende behandling, skriver konsulent Røhder Tvedt i sin begrunnelse for tildelingen:

«Filmen følger Benjamins prosess mens den pågår, og ettervirkningene av valgene som er tatt. Dokumentarfilmens uttrykk står i kontrast til hvordan Benjamin og Angelicas verden bærer preg av ekstrem selviscenesettelse. Regi- og produsentduoen Fred Heggland og Morten Haslerud debuterer nå i lengre dokumentarformat, men de har lang erfaring fra fiksjon, noe som jeg mener kommer denne filmen til gode. Sammen med dyktige samarbeidspartnere tror jeg filmen har potensial til å få et langt liv, også internasjonalt.»

Elisabeth Matheson Det var en gang en dal får 800 000 kroner i produksjonstilskudd. Produksjonsselskap er Camerat ved Espen Nilsen Holtan. Manus skrevet av Elisabeth Matheson og Magnus Lillemark. Totalbudsjett: 2 905 266 kroner

Produsentens synopsis: «Kraftbehovet øker og naturområder minker. Hvordan balanserer vi det enorme behovet for ren kraft og de voldsomme ødeleggelsene av natur? Taper vi selve livskraften når vi mister kontakten med naturen i oss og rundt oss? For å finne balansen og livskraften må filmskaperen dukke ned i sin egen historie og åpne opp for sorgen over tapte relasjoner og tapt natur. Dette er historien om dal som forsvant og en elv som ble temmet: Om en far og en datter».

Røhder Tvedt begrunner tildelingen slik:

«I 2023 tappes alt vannet ut igjen av Nedalen, 50 år siden den ble demmet opp. Menneskenes innvirkning på naturen blir åpenbart og personlig for regissør Elisabeth Matheson. På nennsomt vis veves hennes familiehistorie sammen med hennes forsøk på å forholde seg til vår tids store dilemma: Hvordan balansere det enorme behovet for ren kraft med de voldsomme ødeleggelsene av natur det medfører? Den oppdemte dalen er et visuelt godt bilde på dette dilemmaet, og selv om temaet er dystert, oser prosjektet av entusiasme og nødvendighet. I sin essayistiske form er filmen visuelt spennende, akutt og jordnær, uforutsigbar og ektefølt, og den personlige allegorien gjør fortellingen til noe større enn en typisk aktivist-film.»