EU-domstolen har besluttet at Netflix må bidra til film- og tv-produksjon i Tyskland gjennom det tyske filminstituttet. Den norske bransjen krever nå at politikerne handler med utgangspunkt i det tyske eksemplet som man forventer vil få store ringvirkninger.
Nyheten forsvant litt i norsk 17-mai-feiring og pinseferie, men den skapte overskrifter i internasjonale medier: Forrige uke besluttet EU-domstolen at Netflix må bidra til produksjon av film og tv-innhold i Tyskland.
Det var Netflix som hadde bragt saken inn for EU-domstolen etter at tysk lov i 2014 påla strømmetjenester å bidra økonomisk til det tyske filminstituttet som i likhet med Det norske filminstituttet støtter nasjonal film- og tv-produksjon.
Beslutningen hilses velkommen av en europeisk filmbransje som lenge har krevd at strømmetjenestene må investere mer i den infrastrukturen de tjener gode penger på.
Leder av Norsk filmforbund, Sverre Pedersen, er oppløftet av beslutningen som han mener er riktig og viktig – ikke minst for hva han nå forventer vil skje her hjemme. Norge står utenfor EU, men dommen vil få betydning for oss.
– Vi mener i høyeste grad at dette også er en relevant dom for Norge. Gjennom EØS-avtalen er vi også underlagt AMT-direktivet (The AVMS directive). I de europeiske statene som allerede har innført en avgift, varierer denne fra 1% av årlig omsetning i Portugal til 15% i Frankrike. Kinoer og dvd-distributører i Norge betaler i dag en avgift på henholdsvis 2,5% av billettsalget på kino og 3,5 kroner per solgte dvd/blu-ray til Norsk kino- og filmfond, og man kan tenke seg at strømmetjenestene kan bidra med noe tilsvarende, f.eks. 2,5% av omsetningen i Norge.
Tidligere kulturminister Helleland igangsatte i fjor en utredning om denne muligheten. Da fikk NFI i oppgave å utrede handlingsrommet innenfor gjeldende og fremtidig AMT-direktiv. Denne utredningen ble publisert tidligere i vinter i rapporten «Hvordan ivareta norsk og europeisk innhold i fremtiden?».
Nå er det på tide å ta grep på politisk nivå, mener Pedersen.
– Vi mener at Kulturdepartementet nå omgående bør følge opp forslagene i rapporten fra NFI. Da den kom for vel et år siden besluttet kulturminister Helleland å igangsette utredningen om pengestrømmene i bransjen, et oppdrag som ble gitt til BI og Menon. Denne kom nå i vinter. Vi mener med andre ord at det ikke lenger er noen grunn for KUD å utsette implementeringen av artikkel 13 i AMT-direktivet. De har allerede ventet og utsatt dette altfor lenge!
For Torbjørn Urfjell i Virke Produsentforeningen er EU-dommen gledelig og ventet.
– I Norge må vi få lik konkurranse mellom strømmetjenestene og de andre aktørene. Strømmetjenestene har overtatt omsetningen i et uregulert marked fra DVD-distributørene som fortsatt betaler 4,10 kr for hver eneste opptrykt plate og kinoene som betaler 2,5% av omsetningen. Altså bør strømmetjenestene få en avgift på 2,5% i Norge som i Tyskland. Så bør disse aktørene også ha kvotekrav med framhevingsplikt av det norske og europeiske innholdet slik NFI har pekt på i sin AMT-rapport fra i fjor.
Han er også utålmodig og mener at den norske utredningen krever handling.
– Nå ligger utredningene der, forslagene er klare og andre land går foran Norge. Det er viktig at det blir framdrift og at denne moderne reguleringen gjennomføres i Norge så snart som mulig – ellers utvikler manglende regulering seg til en konkurranseulempe for norsk produksjon og innhold.
Sindre Guldvog, direktør i NFI som har stått bak utredningen, forventer også nå at man på politisk nivå foretar seg noe.
– Det er en gledelig dom. Vi har jo lenge anbefalt politikerne at de bruker AMT-direktivet mer aktivt. Det må være en politisk vilje tilstede for å gjennomføre dette. Uansett hvilken løsning man velger, er det avgjørende at det finnes et reellt ris bak speilet: Om ikke strømmetjenestene samarbeider om gode løsninger, så kan man bruke tvang.
Et annet viktig poeng er jo ringvirkningene det vil gi i resten av Europa, mener han.
– Det er jo en rettstvist mellom det største europeiske markedet og den største aktøren – noe som vil gi smitteeffekt. Om vi ikke gjennom slike løsninger gir gode nok forutsetninger for norske innholdsprodusenter, så vil de utenlandske få et konkurransefortrinn. Vi kan risikere å tape den gode posisjonen vi har innen film- og tv-drama. Derfor er det viktig at vi nå kjenner vår besøkelsestid.
EU-domstolen har besluttet at Netflix må bidra til film- og tv-produksjon i Tyskland gjennom det tyske filminstituttet. Den norske bransjen krever nå at politikerne handler med utgangspunkt i det tyske eksemplet som man forventer vil få store ringvirkninger.
Nyheten forsvant litt i norsk 17-mai-feiring og pinseferie, men den skapte overskrifter i internasjonale medier: Forrige uke besluttet EU-domstolen at Netflix må bidra til produksjon av film og tv-innhold i Tyskland.
Det var Netflix som hadde bragt saken inn for EU-domstolen etter at tysk lov i 2014 påla strømmetjenester å bidra økonomisk til det tyske filminstituttet som i likhet med Det norske filminstituttet støtter nasjonal film- og tv-produksjon.
Beslutningen hilses velkommen av en europeisk filmbransje som lenge har krevd at strømmetjenestene må investere mer i den infrastrukturen de tjener gode penger på.
Leder av Norsk filmforbund, Sverre Pedersen, er oppløftet av beslutningen som han mener er riktig og viktig – ikke minst for hva han nå forventer vil skje her hjemme. Norge står utenfor EU, men dommen vil få betydning for oss.
– Vi mener i høyeste grad at dette også er en relevant dom for Norge. Gjennom EØS-avtalen er vi også underlagt AMT-direktivet (The AVMS directive). I de europeiske statene som allerede har innført en avgift, varierer denne fra 1% av årlig omsetning i Portugal til 15% i Frankrike. Kinoer og dvd-distributører i Norge betaler i dag en avgift på henholdsvis 2,5% av billettsalget på kino og 3,5 kroner per solgte dvd/blu-ray til Norsk kino- og filmfond, og man kan tenke seg at strømmetjenestene kan bidra med noe tilsvarende, f.eks. 2,5% av omsetningen i Norge.
Tidligere kulturminister Helleland igangsatte i fjor en utredning om denne muligheten. Da fikk NFI i oppgave å utrede handlingsrommet innenfor gjeldende og fremtidig AMT-direktiv. Denne utredningen ble publisert tidligere i vinter i rapporten «Hvordan ivareta norsk og europeisk innhold i fremtiden?».
Nå er det på tide å ta grep på politisk nivå, mener Pedersen.
– Vi mener at Kulturdepartementet nå omgående bør følge opp forslagene i rapporten fra NFI. Da den kom for vel et år siden besluttet kulturminister Helleland å igangsette utredningen om pengestrømmene i bransjen, et oppdrag som ble gitt til BI og Menon. Denne kom nå i vinter. Vi mener med andre ord at det ikke lenger er noen grunn for KUD å utsette implementeringen av artikkel 13 i AMT-direktivet. De har allerede ventet og utsatt dette altfor lenge!
For Torbjørn Urfjell i Virke Produsentforeningen er EU-dommen gledelig og ventet.
– I Norge må vi få lik konkurranse mellom strømmetjenestene og de andre aktørene. Strømmetjenestene har overtatt omsetningen i et uregulert marked fra DVD-distributørene som fortsatt betaler 4,10 kr for hver eneste opptrykt plate og kinoene som betaler 2,5% av omsetningen. Altså bør strømmetjenestene få en avgift på 2,5% i Norge som i Tyskland. Så bør disse aktørene også ha kvotekrav med framhevingsplikt av det norske og europeiske innholdet slik NFI har pekt på i sin AMT-rapport fra i fjor.
Han er også utålmodig og mener at den norske utredningen krever handling.
– Nå ligger utredningene der, forslagene er klare og andre land går foran Norge. Det er viktig at det blir framdrift og at denne moderne reguleringen gjennomføres i Norge så snart som mulig – ellers utvikler manglende regulering seg til en konkurranseulempe for norsk produksjon og innhold.
Sindre Guldvog, direktør i NFI som har stått bak utredningen, forventer også nå at man på politisk nivå foretar seg noe.
– Det er en gledelig dom. Vi har jo lenge anbefalt politikerne at de bruker AMT-direktivet mer aktivt. Det må være en politisk vilje tilstede for å gjennomføre dette. Uansett hvilken løsning man velger, er det avgjørende at det finnes et reellt ris bak speilet: Om ikke strømmetjenestene samarbeider om gode løsninger, så kan man bruke tvang.
Et annet viktig poeng er jo ringvirkningene det vil gi i resten av Europa, mener han.
– Det er jo en rettstvist mellom det største europeiske markedet og den største aktøren – noe som vil gi smitteeffekt. Om vi ikke gjennom slike løsninger gir gode nok forutsetninger for norske innholdsprodusenter, så vil de utenlandske få et konkurransefortrinn. Vi kan risikere å tape den gode posisjonen vi har innen film- og tv-drama. Derfor er det viktig at vi nå kjenner vår besøkelsestid.
Legg igjen en kommentar