– Ingen grunn til å bekymre seg for kvalitetsfilmen

– Ingen grunn til å bekymre seg for kvalitetsfilmen

– Vi har økt Oslos kinotilbud formidabelt og viser de samme publikums- og kvalitetsfilmene som Nordisk, opptil 35 titler i uken, forteller Ivar Halstvedt, direktør i SF Kino, om nysatsingen Odeon i Oslo. Så kanskje forstår ikke kritikerne kinodrift?

Et nytt kinosenter i Oslo så dagens lys før påske, eid og drevet av Odeon Kino, en videreføring av SF Kino. Dermed er et over 90 år gammelt kinomonopol brutt og Nordisk Film Kino, som kjøpte det kommunale Oslo Kino for noen år siden, har fått en reell konkurrent på høyde med seg selv. Odeon Oslo ligger nedenfor Ring 3 og Storo kjøpesenter, vegg i vegg med nye Thon Storo Hotell, har 13 gedigent innredede saler, én Luxus-sal med regulerbare stoler med varme (!) og en kjempestor IMAX sal med laser, flott vin- og ølbar, 500 m2 kiosk og en vegg til vegg popcornmaskin som tar luven av det meste.

Gratulerer, direktør Ivar Halstvedt, med et formidabelt nytt kinosenter, landets største, i Oslos nye bydel Nydalen! Hva er bakgrunnen for å etablere seg her?

– Det var faktisk min datter, som var BI-student, som i 2013 gjorde meg oppmerksom på området. Det var en ny og spennende del av Oslo Nord, med tusenvis av nye boliger, Storos kjøpesenter og betydelig trafikk-knutepunkt, offentlige og private institusjoner, Handelshøyskolen BI, Egmont – Nordisk Films hovedkontor, Sagene bydelsadministrasjon, tusenvis av nye boliger og flere studentblokker. I det hele tatt: Alt som skal til for å lage kino for en helt ny bydel. Vi tok kontakt med utbygger Olav Thon og han hadde faktisk samme type planer for området. Thon hadde jo allerede etablert god kinovirksomhet i Ski kommune. Vi fant mange felles berøringspunkter og ble tilslutt enig om et stort kinosenter, med 14 saler og den nyeste teknikken, også med IMAX, slik at vi kunne få en flying start med dette ambisiøse prosjektet. Som del av avtalen med Thon, kjøpte vi samtidig Thons egendrevne Ski Kinosenter, da Thon ville konsentrere seg om utbygging av kjøpesenter- og hotelldrift og vi med visning av levende bilder. Kort sagt drive med det vi begge var best på!

Det har lenge vært slått fast at Oslo er underbemannet med kinosaler, har dere flere ambisiøse byggeplaner i byen?

– En gammel tommelfingerregel er at større markeder bør ha 1 kinosal pr. 10 000 innbyggere. Oslo burde da hatt 62.5 saler, men hadde bare 27. Så det sier seg selv at her er det et marked. Vi får se, foreløpig har vi nok med å utvikle kinoene i andre sentrale byer, som Ålesund (6 nye saler åpner i november), og støtte opp om drift og utvikling i Bergen og Stavanger/ Sandnes, hvor vi eier 49% av driften. Vi åpner faktisk 20 nye saler i Norge i løpet av året!  Men, hvorfor har ikke kinokonkurranse i Oslo kommet tidligere? Det kan ha flere årsaker, som feilede forsøk fra ulike aktører, men også det faktum at en rekke kinoer som Oslo Kinematografer i sin tid la ned egen drift ved, ikke ble overtatt og fikk et videre liv med nye drivere.

Foto av Anders B. Smedsrud

Har Odeons suksess gått på bekostning av besøket på byens øvrige kinoer, som eies og drives av Nordisk Film Kino?

– Det er det for tidlig å konkludere på, men så langt ser det ut til at markedet har økt med 50% og vi har tatt rundt 30% av det totale kinomarkedet i Oslo. Denne effekten oppstår ofte når det er nye etableringer, enten det er forretninger, hoteller eller restauranter. Økt tilbud gir økt etterspørsel. ODEON Oslo har nok tatt noe av besøket på Ringen kino og Colosseum kino (i nærheten, nesten i samme område, journ.anm.), men Nydalen/Storo er jo en ny bydel, så det sier seg selv at folk vil prøve det nye. Vi valgte å starte kinodriften til påske, selv om området rundt landets flotteste kinosenter ikke er helt ferdig.(Denne intervjuer unngikk med et skrik å bli kjørt ned langs den farlige fortau-løse gangveien fra Storo-senteret, eksperimentet anbefales ikke!). Men i august er de omkringliggende tilbudene også på plass: Thon-hotellet, flere spennende restauranter som Pink Fish, Johnny Rocket Diner, butikker, parkeringshus, barnehage osv. Samt kontorer og et stort antall nye leiligheter til leie eller til salgs.

Cinephilene er bekymret for at Odeon skal tvinge ut den smale filmen i skyggen av godteri og popcorn?

– Ingen fare, smal film eller kvalitetsfilm, som jeg foretrekker å kalle denne filmtypen, er business i Oslo. Vanligvis har kvalitetsfilmen en overveldende andel av markedet her i byen, og vi har stor kapasitet til å tilby mange kvalitetsfilmer på ODEON Oslo. Og med kunstkino på Kunstnernes Hus, en art cinema med 3 saler lenger ned i byen på Vega Scene, og når Frogner kino gjenåpnes av gründeren Jan Vardøen, ser jeg dette som inspirerende konkurranse til beste for den gode filmen.

På kort tid er den kommunale kinodriften kraftig redusert, og noen byer, som Oslo, har solgt seg helt ut. Andre lar dere eller Nordisk Film Kino overta det hele eller 49% av aksjene og stå for driften. Organisasjonen Film & Kino har mistet sin kinoavgift og er kraftig desimert. Hva er grunnen til denne utviklingen?

– Det er vel først og fremst at tiden hvor kommunalt fokus rundt kinodrift har fått avløsning med andre alternative driftsløsninger. En annen grunn kan være at det kommunale eierskapet av kinovirksomhet manglet en industriell re-investering som praksis. Kjededriften kom jo meget sent inn i norsk kinoverden, hvor hver kommune fokuserte på å eie og drive kinoen i hver sin kommune, i motsetning til kinoene i Sverige og Danmark som etablerte og utviklet kjededrift på begynnelsen av 1900-tallet, og reinvesterte i både filmproduksjon og utviklingen av kinosentrene sine.

– Vår tradisjon har jo vært at hver kommune har vært representert med sin mann/kvinne for sine respektive kinoer. Og kiosken var drevet av Freia, så de kommersielle inntektene i liten grad kom kinoene til nytte. De kommunale kinoeiernes ansvar og fokus stoppet ved kommune-grensen og film-pakkene ble fraktet langs det ganske land, på kryss og tvers, til stor glede for NSB og Posten, men ikke akkurat for den glade kinogjenger som ønsket nyere filmer.

(En digresjon fra journalisten: Et eksempel fra min tid som høgskolelærer i Bø i Telemark på 70/80-tallet kan dog illustrere en smule nytenkning. Kinosjefen der, som også var stasjonsmester, hadde ofte avtale med byråene om å lempe av en film, som var på vei til Kristiansand eller Stavanger, vise den samme kveld i den gamle kinoen i Bø for så å sende den videre neste morgen med ekspressen!)

– Konformiteten denne eierstrukturen skapte, hvor man var fornøyd med tingens tilstand og ikke endret fokus, har nok hindret utviklingen i Norge med flere tiår, fortsetter Halstvedt. – Det var vel først da kinodirektør Hjelmtveit i Oslo startet med flerkinobygget Saga i 1981, at man også her i landet fikk øynene opp for stordrift og samdrift. Oslo var samtidig blitt gjennomhullet av T-banen som knyttet Øst og Vest sammen, en viktig forutsetning for mobilitet og aktivitet. Senere kom flersals-byggene Colosseum, Eldorado og Klingenberg. Sistnevnte hadde allerede fra begynnelsen av -80 tallet tre saler. At landet samme år fikk en Høyre-regjering som åpnet for en annen finanspolitikk, åpningstids- og skjenkerett-regime, styrket jo denne mobiliteten. Gimle kino fikk skjenke-rett for øl og vin på kino, en uhørt ting i gamle dager. Bergen, Trondheim og Stavanger videreutviklet sin utbygging av kinosentre med flere saler. Kinoen som kommersiell kulturbedrift fikk sin renessanse. Tross alt var det jo dette som var grunnlaget for at den kommunale kinodriften ble etablert på 1920 tallet! Man skulle jo tjene penger, selv om man pakket dette inn i ansvar for- og veiledning av publikum.

Hvordan ser du på filmkritikernes mottagelse av Odeon, Dagsavisens Mode Steinkjer, som til overmål er filmkritikerlagets formann, tok jo til storslegga og beskrev stedet som et senter som er etablert utelukkende for å tjene penger og Morgenbladets Aksel Kielland kritiserte noe nedlatende interiøret (!)

– Jeg skal vel ikke mene så mye om dette og det har liten innvirkning på publikum. Filmkritikere forstår kanskje ikke en moderne kinos hensikter eller forretningsplan. Men jeg undrer meg over at avisene ikke sender næringslivs-journalister, som kan se at vi har økt Oslos kinotilbud formidabelt og at vi viser de samme publikums- og kvalitetsfilmene som Nordisk Film Kino, opptil 35 titler i uken.  For noen dager siden passerte vi 50 000 i besøk. Det man ikke kjenner, frykter man ofte, så det er kanskje derfor filmkritikere har en hang til å demonisere nye kinosentres inntreden i markedet.  Journalistikk og kritikk er jo to ulike disipliner!

Hvor kommer Odeon-navnet fra, vi kjenner det jo fra Londons mange art-deco kinoer, blant annet på Leicester Square?

– Oskar Deutsch, en skraphandler av ungarsk-jødisk familie, stiftet det i 1930 og utviklet selskapet til å bli ledende i England. Etter 7 år hadde han kontroll over 250 kinoer i London og omegn. Dessverre døde han allerede i 1941 av kreft og enken solgte kjeden til The Rank Organisation. Odeon sies å stå for Oscar Deutsch Entertains Our Nation. Vi har selvsagt oppkalt baren vår i 2. etasje etter Oscar Deutsch! Vi venter fortsatt på tillatelse til alkoholservering i kinosalene ved baren, som er helt merkelig, all den tid både Gimle og Vika har slike tillatelser.

Men Odeon er i dag et ledd i en større verdensomfattende kinokjede?

– Det er riktig, AMC (American Multi Cinemas) som selv er børsnotert og 60% eid av kinesiske Wanda Group, og som eide Rank og en del andre kinokjeder, kjøpte opp Nordic Cinema Group; SF Kino, SF Bio, Finnkino og Forum Cinemas i de baltiske land. De er i dag verdens største kinoselskap med 11 000 saler i 15 land i Europa, Midt-Østen og over hele USA.

Kommer dere til å konkurrere med Nordisk Film Kino på titler og pris?

– Vi får se, men trolig ikke. Kinobilletten er jo satt sammen av ulike faktorer, hvor filmleien til distributørene utgjør 40 – 50 prosent. Så er det 10 prosent (kultur)moms og 2,5 % avgift til staten, den tidligere Film & Kino-avgiften som finansierer festivaler, filmtidsskrifter, importstøtte, garantier og ulike film- og kinotiltak over det ganske land. Pluss noen prosent til Tono, Gramo etc, før driftskostnadene og husleien ved kinoene regnes inn. Egentlig er det ikke så mye å gå på selv om vi også har inntekter fra kioskvarer og reklame. Men vi kan godt tenke oss å samarbeide med vår nabo BI og deres studium i kulturøkonomi og ledelse, de har jo etter hvert opparbeidet seg betydelig kompetanse i kino- og mediestudier, takket være blant annet 1. amanuensis Terje Gaustads arbeider. Dessuten har jo vi også, i likhet med Nordisk Film Kino, et stort ansvar for filmkulturen, vi sponser jo blant annet BIFF i Bergen, noe vi er meget stolte av!

Sorry, comments are closed for this post.

– Ingen grunn til å bekymre seg for kvalitetsfilmen

– Ingen grunn til å bekymre seg for kvalitetsfilmen

– Vi har økt Oslos kinotilbud formidabelt og viser de samme publikums- og kvalitetsfilmene som Nordisk, opptil 35 titler i uken, forteller Ivar Halstvedt, direktør i SF Kino, om nysatsingen Odeon i Oslo. Så kanskje forstår ikke kritikerne kinodrift?

Et nytt kinosenter i Oslo så dagens lys før påske, eid og drevet av Odeon Kino, en videreføring av SF Kino. Dermed er et over 90 år gammelt kinomonopol brutt og Nordisk Film Kino, som kjøpte det kommunale Oslo Kino for noen år siden, har fått en reell konkurrent på høyde med seg selv. Odeon Oslo ligger nedenfor Ring 3 og Storo kjøpesenter, vegg i vegg med nye Thon Storo Hotell, har 13 gedigent innredede saler, én Luxus-sal med regulerbare stoler med varme (!) og en kjempestor IMAX sal med laser, flott vin- og ølbar, 500 m2 kiosk og en vegg til vegg popcornmaskin som tar luven av det meste.

Gratulerer, direktør Ivar Halstvedt, med et formidabelt nytt kinosenter, landets største, i Oslos nye bydel Nydalen! Hva er bakgrunnen for å etablere seg her?

– Det var faktisk min datter, som var BI-student, som i 2013 gjorde meg oppmerksom på området. Det var en ny og spennende del av Oslo Nord, med tusenvis av nye boliger, Storos kjøpesenter og betydelig trafikk-knutepunkt, offentlige og private institusjoner, Handelshøyskolen BI, Egmont – Nordisk Films hovedkontor, Sagene bydelsadministrasjon, tusenvis av nye boliger og flere studentblokker. I det hele tatt: Alt som skal til for å lage kino for en helt ny bydel. Vi tok kontakt med utbygger Olav Thon og han hadde faktisk samme type planer for området. Thon hadde jo allerede etablert god kinovirksomhet i Ski kommune. Vi fant mange felles berøringspunkter og ble tilslutt enig om et stort kinosenter, med 14 saler og den nyeste teknikken, også med IMAX, slik at vi kunne få en flying start med dette ambisiøse prosjektet. Som del av avtalen med Thon, kjøpte vi samtidig Thons egendrevne Ski Kinosenter, da Thon ville konsentrere seg om utbygging av kjøpesenter- og hotelldrift og vi med visning av levende bilder. Kort sagt drive med det vi begge var best på!

Det har lenge vært slått fast at Oslo er underbemannet med kinosaler, har dere flere ambisiøse byggeplaner i byen?

– En gammel tommelfingerregel er at større markeder bør ha 1 kinosal pr. 10 000 innbyggere. Oslo burde da hatt 62.5 saler, men hadde bare 27. Så det sier seg selv at her er det et marked. Vi får se, foreløpig har vi nok med å utvikle kinoene i andre sentrale byer, som Ålesund (6 nye saler åpner i november), og støtte opp om drift og utvikling i Bergen og Stavanger/ Sandnes, hvor vi eier 49% av driften. Vi åpner faktisk 20 nye saler i Norge i løpet av året!  Men, hvorfor har ikke kinokonkurranse i Oslo kommet tidligere? Det kan ha flere årsaker, som feilede forsøk fra ulike aktører, men også det faktum at en rekke kinoer som Oslo Kinematografer i sin tid la ned egen drift ved, ikke ble overtatt og fikk et videre liv med nye drivere.

Foto av Anders B. Smedsrud

Har Odeons suksess gått på bekostning av besøket på byens øvrige kinoer, som eies og drives av Nordisk Film Kino?

– Det er det for tidlig å konkludere på, men så langt ser det ut til at markedet har økt med 50% og vi har tatt rundt 30% av det totale kinomarkedet i Oslo. Denne effekten oppstår ofte når det er nye etableringer, enten det er forretninger, hoteller eller restauranter. Økt tilbud gir økt etterspørsel. ODEON Oslo har nok tatt noe av besøket på Ringen kino og Colosseum kino (i nærheten, nesten i samme område, journ.anm.), men Nydalen/Storo er jo en ny bydel, så det sier seg selv at folk vil prøve det nye. Vi valgte å starte kinodriften til påske, selv om området rundt landets flotteste kinosenter ikke er helt ferdig.(Denne intervjuer unngikk med et skrik å bli kjørt ned langs den farlige fortau-løse gangveien fra Storo-senteret, eksperimentet anbefales ikke!). Men i august er de omkringliggende tilbudene også på plass: Thon-hotellet, flere spennende restauranter som Pink Fish, Johnny Rocket Diner, butikker, parkeringshus, barnehage osv. Samt kontorer og et stort antall nye leiligheter til leie eller til salgs.

Cinephilene er bekymret for at Odeon skal tvinge ut den smale filmen i skyggen av godteri og popcorn?

– Ingen fare, smal film eller kvalitetsfilm, som jeg foretrekker å kalle denne filmtypen, er business i Oslo. Vanligvis har kvalitetsfilmen en overveldende andel av markedet her i byen, og vi har stor kapasitet til å tilby mange kvalitetsfilmer på ODEON Oslo. Og med kunstkino på Kunstnernes Hus, en art cinema med 3 saler lenger ned i byen på Vega Scene, og når Frogner kino gjenåpnes av gründeren Jan Vardøen, ser jeg dette som inspirerende konkurranse til beste for den gode filmen.

På kort tid er den kommunale kinodriften kraftig redusert, og noen byer, som Oslo, har solgt seg helt ut. Andre lar dere eller Nordisk Film Kino overta det hele eller 49% av aksjene og stå for driften. Organisasjonen Film & Kino har mistet sin kinoavgift og er kraftig desimert. Hva er grunnen til denne utviklingen?

– Det er vel først og fremst at tiden hvor kommunalt fokus rundt kinodrift har fått avløsning med andre alternative driftsløsninger. En annen grunn kan være at det kommunale eierskapet av kinovirksomhet manglet en industriell re-investering som praksis. Kjededriften kom jo meget sent inn i norsk kinoverden, hvor hver kommune fokuserte på å eie og drive kinoen i hver sin kommune, i motsetning til kinoene i Sverige og Danmark som etablerte og utviklet kjededrift på begynnelsen av 1900-tallet, og reinvesterte i både filmproduksjon og utviklingen av kinosentrene sine.

– Vår tradisjon har jo vært at hver kommune har vært representert med sin mann/kvinne for sine respektive kinoer. Og kiosken var drevet av Freia, så de kommersielle inntektene i liten grad kom kinoene til nytte. De kommunale kinoeiernes ansvar og fokus stoppet ved kommune-grensen og film-pakkene ble fraktet langs det ganske land, på kryss og tvers, til stor glede for NSB og Posten, men ikke akkurat for den glade kinogjenger som ønsket nyere filmer.

(En digresjon fra journalisten: Et eksempel fra min tid som høgskolelærer i Bø i Telemark på 70/80-tallet kan dog illustrere en smule nytenkning. Kinosjefen der, som også var stasjonsmester, hadde ofte avtale med byråene om å lempe av en film, som var på vei til Kristiansand eller Stavanger, vise den samme kveld i den gamle kinoen i Bø for så å sende den videre neste morgen med ekspressen!)

– Konformiteten denne eierstrukturen skapte, hvor man var fornøyd med tingens tilstand og ikke endret fokus, har nok hindret utviklingen i Norge med flere tiår, fortsetter Halstvedt. – Det var vel først da kinodirektør Hjelmtveit i Oslo startet med flerkinobygget Saga i 1981, at man også her i landet fikk øynene opp for stordrift og samdrift. Oslo var samtidig blitt gjennomhullet av T-banen som knyttet Øst og Vest sammen, en viktig forutsetning for mobilitet og aktivitet. Senere kom flersals-byggene Colosseum, Eldorado og Klingenberg. Sistnevnte hadde allerede fra begynnelsen av -80 tallet tre saler. At landet samme år fikk en Høyre-regjering som åpnet for en annen finanspolitikk, åpningstids- og skjenkerett-regime, styrket jo denne mobiliteten. Gimle kino fikk skjenke-rett for øl og vin på kino, en uhørt ting i gamle dager. Bergen, Trondheim og Stavanger videreutviklet sin utbygging av kinosentre med flere saler. Kinoen som kommersiell kulturbedrift fikk sin renessanse. Tross alt var det jo dette som var grunnlaget for at den kommunale kinodriften ble etablert på 1920 tallet! Man skulle jo tjene penger, selv om man pakket dette inn i ansvar for- og veiledning av publikum.

Hvordan ser du på filmkritikernes mottagelse av Odeon, Dagsavisens Mode Steinkjer, som til overmål er filmkritikerlagets formann, tok jo til storslegga og beskrev stedet som et senter som er etablert utelukkende for å tjene penger og Morgenbladets Aksel Kielland kritiserte noe nedlatende interiøret (!)

– Jeg skal vel ikke mene så mye om dette og det har liten innvirkning på publikum. Filmkritikere forstår kanskje ikke en moderne kinos hensikter eller forretningsplan. Men jeg undrer meg over at avisene ikke sender næringslivs-journalister, som kan se at vi har økt Oslos kinotilbud formidabelt og at vi viser de samme publikums- og kvalitetsfilmene som Nordisk Film Kino, opptil 35 titler i uken.  For noen dager siden passerte vi 50 000 i besøk. Det man ikke kjenner, frykter man ofte, så det er kanskje derfor filmkritikere har en hang til å demonisere nye kinosentres inntreden i markedet.  Journalistikk og kritikk er jo to ulike disipliner!

Hvor kommer Odeon-navnet fra, vi kjenner det jo fra Londons mange art-deco kinoer, blant annet på Leicester Square?

– Oskar Deutsch, en skraphandler av ungarsk-jødisk familie, stiftet det i 1930 og utviklet selskapet til å bli ledende i England. Etter 7 år hadde han kontroll over 250 kinoer i London og omegn. Dessverre døde han allerede i 1941 av kreft og enken solgte kjeden til The Rank Organisation. Odeon sies å stå for Oscar Deutsch Entertains Our Nation. Vi har selvsagt oppkalt baren vår i 2. etasje etter Oscar Deutsch! Vi venter fortsatt på tillatelse til alkoholservering i kinosalene ved baren, som er helt merkelig, all den tid både Gimle og Vika har slike tillatelser.

Men Odeon er i dag et ledd i en større verdensomfattende kinokjede?

– Det er riktig, AMC (American Multi Cinemas) som selv er børsnotert og 60% eid av kinesiske Wanda Group, og som eide Rank og en del andre kinokjeder, kjøpte opp Nordic Cinema Group; SF Kino, SF Bio, Finnkino og Forum Cinemas i de baltiske land. De er i dag verdens største kinoselskap med 11 000 saler i 15 land i Europa, Midt-Østen og over hele USA.

Kommer dere til å konkurrere med Nordisk Film Kino på titler og pris?

– Vi får se, men trolig ikke. Kinobilletten er jo satt sammen av ulike faktorer, hvor filmleien til distributørene utgjør 40 – 50 prosent. Så er det 10 prosent (kultur)moms og 2,5 % avgift til staten, den tidligere Film & Kino-avgiften som finansierer festivaler, filmtidsskrifter, importstøtte, garantier og ulike film- og kinotiltak over det ganske land. Pluss noen prosent til Tono, Gramo etc, før driftskostnadene og husleien ved kinoene regnes inn. Egentlig er det ikke så mye å gå på selv om vi også har inntekter fra kioskvarer og reklame. Men vi kan godt tenke oss å samarbeide med vår nabo BI og deres studium i kulturøkonomi og ledelse, de har jo etter hvert opparbeidet seg betydelig kompetanse i kino- og mediestudier, takket være blant annet 1. amanuensis Terje Gaustads arbeider. Dessuten har jo vi også, i likhet med Nordisk Film Kino, et stort ansvar for filmkulturen, vi sponser jo blant annet BIFF i Bergen, noe vi er meget stolte av!

Sorry, comments are closed for this post.

MENY