Nedfryste følelser i nordnorsk vinterlandskap

Nedfryste følelser i nordnorsk vinterlandskap

I kinoaktuelle «Forsvunnet» er vinterlandskapet i Troms bakteppe for et forhold mellom mor og datter som tines langsomt opp. Espen Prestbakmo forteller om samarbeidet med manusforfatter og regissør om å finne rett location for en så kompleks tematikk.

Espen Prestbakmo har jobbet med locationscouting på en lang rekke filmer som har vært med på å sette Norge på kartet som innspillingssted – fra Nord som deltok på Berlinalen i 2009 til Beyond Sleep som i 2016 deltok på filmfestivalen i Rotterdam. Før det trente han hundene til Asif Kapadias storfilm Far North, noe han vant en britisk pris for ”beste hundreopptreden på film” under London internasjonale filmfestival.

Det var på Beyond Sleep, som ble innspilt hos FilmCamp i Målselv, at han og det lokale teamet fant tonen med den nederlandske regissøren Boudewijn Koole. Det skulle føre til at den neste filmen, Forsvunnet (Verdwijnen), ble lagt til Målselv. Den nederlandsk-norske filmen, som hadde internasjonal premiere på Toronto film festival i fjor høst, får norsk kinopremiere fredag 9.februar. FilmCamp og Norsk filminstitutt har bidratt med 3,3 millioner og regner med at innspillingen la igjen bortimot det tredobbelte i indre Troms. Over halvparten av filmteam, skuespillere og statister er norske, anført av Jakob Oftebro og Marcus Hanssen i sentrale roller.

Alle opptaksbilder er tatt av Espen Prestbakkmo

Prestbakmo er spent på mottakelsen. Som han sier det: dette er ingen blockbuster. Sentralt for handlingen står et komplekst og vanskelig mor-datter-forhold. Det blir satt på prøve når Roos (Rifka Lodeizen), en rastløs pressefotograf, besøker moren (Elsie de Brauw), en tidligere kjent konsertpianist, som har slått seg ned i Nord-Norge. Ikke bare bærer Roos på gammelt nag, men hun har fått en alvorlig sykdom. Det leder hele den vesle familien – mor, datter og attpåklatten Bengt, spilt av Hanssen – inn i en slags unntakstilstand som også gamlekjæresten, spilt av Oftebro, dras inn i. Og hele tiden ligger det nordnorske landskapet der som et spektakulært speil for handlingen

Prestbakmo forteller om et spennende samarbeid med Koole og manusforfatter Jolein Laarman for å finne locations og miljøer for utviklingen av manus.

– Manuset var opprinnelig skrevet for opptak i Sverige. Så endret de det til Tyskland da tysk finansiering kom inn i bildet. Men da regissør Koole var i Nord-Norge for å filme Beyond Sleep fikk han virkelig øynene opp for det nordnorske landskapet og hva FilmCamp kunne levere. Så da han kom tilbake på befaring et halvt år senere ble han overbevist om at området også på vinterstid hadde mange av de kvalitetene han søkte som kunne underbygge manuset på en god måte. Etter hvert kom også Laarman oppover og ble bedre kjent med området. Vi reiste rundt og så på landskap og plasser som kunne passe inn i historien, men det ble også tydelig at de tilpasset manuset til de nye omgivelsene, at de fikk nye ideer underveis, forteller han.

Prestbakmo (til høyre) sammen med manus forfatter Jolein Laarman (foto: FilmCamp).

Prestbakmo hadde lest manuset og snakket en del med regissøren. Det han kunne bidra med var å introdusere dem for ”sitt” univers, det vil si hvordan man lever under slike nordlige forhold i det dagligdagse.

– Jeg tror attraksjonen ved stedet for filmskaperne lå i stilheten og uendeligheten. Kool hadde selvsagt lagt merke til det da han spilte inn Beyond Sleep her året før, men den filmen ble spilt inn om sommeren. Det er noe helt annet å komme opp hit om vinteren. Han bodde hjemme hos meg i en uke i februar sammen med sin egen familie. Jeg er jo selv hundekjører og tok dem med opp til de områdene der avslutningsscenene utspiller seg, og der så han mulighetene.

– I manuset sto det for eksempel at hovedpersonen på et tidspunkt skulle forsvinne ut på et vann med tynn is. Men så viste det seg at det store, åpne viddelandskapet kunne uttrykke noe av det samme på en annen og bedre måte. Også dyrenes rolle ble fremhevet i det nye manuset. Når mennesker har problemer med å kommunisere og vise følelser, kan dyrene få en sentral betydning og ”løse opp” i det fastlåste. Slik fikk de ideer etter hvert som de fulgte med oss rundt i de aktuelle områdene.

Det viste seg at FilmCamp og Målselv var et perfekt utgangspunkt for filminnspillingen, da de fleste locations lå bare 30 minutters kjøretur unna.

– Det tok 20 minutter å ta seg til hovedlocation som ligger i området der jeg bor. Med unntak av de store viddene, som ligger høyere opp til fjells og krevde snøscooter og litt mer ”ekspedisjon”. Men heller ikke det lå mer enn en halvtime unna.

I dette tilfellet var det en ideell situasjon fordi manuset ble tilpasset stedet og naturen, ikke omvendt, mener han

– Ofte velges innspillingssted utifra økonomiske årsaker og man forsøker å ”tvinge” handlingen på manuset. Men her ble mye av manuset til etter hvert som filmskaperne ble kjent med landskapet og stedet, og det var veldig gunstig.

Isfossen.

En spesiell isfoss ble funnet rett i nabolaget.

– Isfossen var noe som kom til etter hvert. Den ligger like i nærheten av der jeg bor, så jeg tok dem med dit, ikke minst fordi det er en spennende plass jeg har pleid å ta med mine egne unger til, og som Bengt i filmen er fascinert av. Han er jo opptatt av klangen i naturlyder, og isfossen kunne da by på mange muligheter.

Det mest spesielle var kanskje å overtale viltnemnda til å få bruke en elg i en bilkollisjon. En allerede død elg, vel og merke.

– Jeg måtte oppbevare den i fryseboksen i tre måneder. Det er utfordringer som gir litt krydder i tilværelsen, ler han.

«Forsvunnet» har norsk kinopremiere 9.februar.

Sorry, comments are closed for this post.

Nedfryste følelser i nordnorsk vinterlandskap

Nedfryste følelser i nordnorsk vinterlandskap

I kinoaktuelle «Forsvunnet» er vinterlandskapet i Troms bakteppe for et forhold mellom mor og datter som tines langsomt opp. Espen Prestbakmo forteller om samarbeidet med manusforfatter og regissør om å finne rett location for en så kompleks tematikk.

Espen Prestbakmo har jobbet med locationscouting på en lang rekke filmer som har vært med på å sette Norge på kartet som innspillingssted – fra Nord som deltok på Berlinalen i 2009 til Beyond Sleep som i 2016 deltok på filmfestivalen i Rotterdam. Før det trente han hundene til Asif Kapadias storfilm Far North, noe han vant en britisk pris for ”beste hundreopptreden på film” under London internasjonale filmfestival.

Det var på Beyond Sleep, som ble innspilt hos FilmCamp i Målselv, at han og det lokale teamet fant tonen med den nederlandske regissøren Boudewijn Koole. Det skulle føre til at den neste filmen, Forsvunnet (Verdwijnen), ble lagt til Målselv. Den nederlandsk-norske filmen, som hadde internasjonal premiere på Toronto film festival i fjor høst, får norsk kinopremiere fredag 9.februar. FilmCamp og Norsk filminstitutt har bidratt med 3,3 millioner og regner med at innspillingen la igjen bortimot det tredobbelte i indre Troms. Over halvparten av filmteam, skuespillere og statister er norske, anført av Jakob Oftebro og Marcus Hanssen i sentrale roller.

Alle opptaksbilder er tatt av Espen Prestbakkmo

Prestbakmo er spent på mottakelsen. Som han sier det: dette er ingen blockbuster. Sentralt for handlingen står et komplekst og vanskelig mor-datter-forhold. Det blir satt på prøve når Roos (Rifka Lodeizen), en rastløs pressefotograf, besøker moren (Elsie de Brauw), en tidligere kjent konsertpianist, som har slått seg ned i Nord-Norge. Ikke bare bærer Roos på gammelt nag, men hun har fått en alvorlig sykdom. Det leder hele den vesle familien – mor, datter og attpåklatten Bengt, spilt av Hanssen – inn i en slags unntakstilstand som også gamlekjæresten, spilt av Oftebro, dras inn i. Og hele tiden ligger det nordnorske landskapet der som et spektakulært speil for handlingen

Prestbakmo forteller om et spennende samarbeid med Koole og manusforfatter Jolein Laarman for å finne locations og miljøer for utviklingen av manus.

– Manuset var opprinnelig skrevet for opptak i Sverige. Så endret de det til Tyskland da tysk finansiering kom inn i bildet. Men da regissør Koole var i Nord-Norge for å filme Beyond Sleep fikk han virkelig øynene opp for det nordnorske landskapet og hva FilmCamp kunne levere. Så da han kom tilbake på befaring et halvt år senere ble han overbevist om at området også på vinterstid hadde mange av de kvalitetene han søkte som kunne underbygge manuset på en god måte. Etter hvert kom også Laarman oppover og ble bedre kjent med området. Vi reiste rundt og så på landskap og plasser som kunne passe inn i historien, men det ble også tydelig at de tilpasset manuset til de nye omgivelsene, at de fikk nye ideer underveis, forteller han.

Prestbakmo (til høyre) sammen med manus forfatter Jolein Laarman (foto: FilmCamp).

Prestbakmo hadde lest manuset og snakket en del med regissøren. Det han kunne bidra med var å introdusere dem for ”sitt” univers, det vil si hvordan man lever under slike nordlige forhold i det dagligdagse.

– Jeg tror attraksjonen ved stedet for filmskaperne lå i stilheten og uendeligheten. Kool hadde selvsagt lagt merke til det da han spilte inn Beyond Sleep her året før, men den filmen ble spilt inn om sommeren. Det er noe helt annet å komme opp hit om vinteren. Han bodde hjemme hos meg i en uke i februar sammen med sin egen familie. Jeg er jo selv hundekjører og tok dem med opp til de områdene der avslutningsscenene utspiller seg, og der så han mulighetene.

– I manuset sto det for eksempel at hovedpersonen på et tidspunkt skulle forsvinne ut på et vann med tynn is. Men så viste det seg at det store, åpne viddelandskapet kunne uttrykke noe av det samme på en annen og bedre måte. Også dyrenes rolle ble fremhevet i det nye manuset. Når mennesker har problemer med å kommunisere og vise følelser, kan dyrene få en sentral betydning og ”løse opp” i det fastlåste. Slik fikk de ideer etter hvert som de fulgte med oss rundt i de aktuelle områdene.

Det viste seg at FilmCamp og Målselv var et perfekt utgangspunkt for filminnspillingen, da de fleste locations lå bare 30 minutters kjøretur unna.

– Det tok 20 minutter å ta seg til hovedlocation som ligger i området der jeg bor. Med unntak av de store viddene, som ligger høyere opp til fjells og krevde snøscooter og litt mer ”ekspedisjon”. Men heller ikke det lå mer enn en halvtime unna.

I dette tilfellet var det en ideell situasjon fordi manuset ble tilpasset stedet og naturen, ikke omvendt, mener han

– Ofte velges innspillingssted utifra økonomiske årsaker og man forsøker å ”tvinge” handlingen på manuset. Men her ble mye av manuset til etter hvert som filmskaperne ble kjent med landskapet og stedet, og det var veldig gunstig.

Isfossen.

En spesiell isfoss ble funnet rett i nabolaget.

– Isfossen var noe som kom til etter hvert. Den ligger like i nærheten av der jeg bor, så jeg tok dem med dit, ikke minst fordi det er en spennende plass jeg har pleid å ta med mine egne unger til, og som Bengt i filmen er fascinert av. Han er jo opptatt av klangen i naturlyder, og isfossen kunne da by på mange muligheter.

Det mest spesielle var kanskje å overtale viltnemnda til å få bruke en elg i en bilkollisjon. En allerede død elg, vel og merke.

– Jeg måtte oppbevare den i fryseboksen i tre måneder. Det er utfordringer som gir litt krydder i tilværelsen, ler han.

«Forsvunnet» har norsk kinopremiere 9.februar.

Sorry, comments are closed for this post.

MENY