Var Alfhild Hovdan Norges første kvinnelige filmregissør?
Alfhild Hovdan ble aldri kreditert for sin regi på tre dokumentarfilmer fra 1931. Det gjør henne til vår første dokumenterte kvinnelige regissør, viser undersøkelser Nasjonalbiblioteket har gjort i egne arkiver. NB utelukker ikke at det kan finnes flere ukjente norske kvinnelige filmskapere.
Foto: Alfhild Hovdan med katt under opptakene til spillefilmen Min knapphullsblomst
Fram til i dag har filmhistorikerne regnet Edith Carlmar som Norges første kvinnelige filmskaper, med debutfilmen Døden er et kjærtegnfra 1949. Men nylig kom Nasjonalbiblioteket over dokumentasjon som viser at Alfhild Hovdan var tidligere ute med sin debut – ja, faktisk så tidlig som i 1931.
Det var under arbeidet med prosjektet og nettstedet Nordic Women in Film at Nasjonalbiblioteket fant dokumentasjon på Alfhild Hovdans regiarbeid. Prosjektet skriver om nordisk filmhistorie fra et feministisk perspektiv og har som mål å synliggjøre kvinnelige filmskapere.
– Gjennom vårt digitale avissøk fant vi blant annet en artikkel i Dagbladet fra 1931 som viser at Alfhild Hovdan regisserte en del opptak i september det året, forteller seksjonsleder ved Nasjonalbiblioteket Eirik Frisvold Hanssen.
Men regissør Alfhild Hovdan ble aldri kreditert for dokumentarfilmene Hallo Oslo! I og II og Norske kulturpersonligheter, som ble vist som forfilm på kino i 1931 og 1932.
– Historisk sett har kvinners innsats innen filmproduksjon blitt underkommunisert, og ofte helt glemt, sier Frisvold Hanssen. – Mange kvinner er overhodet ikke blitt kreditert for arbeidet de har utført, som i dette tilfellet med Alfhild Hovdan, forteller han.
Frisvold Hanssen utelukker ikke at det kan finnes flere ukjente tidlige kvinnelige filmskapere enn Hovdan i den norske filmhistorien.
– Hvis de finnes, håper vi å få dem fram i lyset i forbindelse med dette prosjektet, sier han.
Alfhild Hovdan (1904–1982) var mest kjent som turistsjef for Oslo gjennom mer enn 40 år. Hun ble beskrevet som uredd, dynamisk og kontroversiell, og stod bak ideen om å sende juletre til London hvert år. Hovdan startet yrkeslivet som journalist. Hun skrev om kunst, teater og film i kvinnebladet Urd, var korrespondent og frilanser for danske og svenske aviser og jobbet delvis for Svensk Filmindustri. En periode var hun også redaktør av filmbladet Film. Hovdan var aktiv i motstandsbevegelsen under Andre verdenskrig, der hun blant annet organiserte kurér- og fluktruter. Hun fikk Kongens fortjenestmedalje i gull, og Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen.
Men for sitt arbeid innen filmen fikk hun altså aldri noen skikkelig kreditering. Men om man søker på navnet hennes i Nasjonalbibliotekets arkiver, så dukker hun opp i flere avis- og magasinoppslag fra 1930-årene.
12.september i 1931 publiserte Dagbladet den nevnte reportasjen der journalisten følger Hovdan og produksjonsteamet på opptak i Oslos gater og parker. Hovdan er av Dagbladet oppført som regissør på Hallo Oslo! I og II, men det er den tekniske lederen på produksjonen, titulert som ingeniør Brodén, som avisen velger å fremheve på settet.
Hallo Oslo! I og II,ogNorske kulturpersonligheter ble vist som forfilmer på kino høsten 1931 og i begynnelsen av 1932. Filmene er i norsk sammenheng blant de første lydfilmene som ble spilt inn her i landet, og er utpregede stemningsrappoorter fra hovedstaden. Hallo Oslo! inneholder bilder fra Oslos gater, parker og havneområde, Norske kulturpersonligheter inneholder også korte intervjuer med Johan Bojer og Christian Sinding. Filmene har fram til nå ikke hatt noen kreditert regissør.
Det måtte et kvinnemagasin til for å gi Hovdan mer oppmerksomhet som regissør. Det skjer to år senere i Norges Kvinder under overskriften ”Norsk film innspillet i Sveriges Hollywood” (det andre store oppslaget på siden er: ”Hvilke krav stiller man til Husmoren av i dag?”).
Magasinet møter Hovdan som nettopp har kommet hjem fra opptak i Råsunda til spillefilmen Min knapphullsblomst. Her er hun titulert som ”underregissør” ved siden av en av svensk films storheter, Gustaf Molander, som er hovedregissør. Filmen ble spilt inn med en norsk og en svensk versjon, med Tutta Rolf, Åse Bye og Fridtjof Møen i sentrale roller.
Hovdan medvirket i arbeidet med personinstruksjonen av den norske versjonen. Hun er avbildet på settet med karakteristisk kort frisyre og dress, og det ser ut som hun røyker pipe. Hovdan var kjent som en antikonformist som ikke var redd for å gjøre ting på uortodoks vis. En gang gikk hun fra Oslo til Roma for å bevise at det å vandre hadde kvaliteter som bilismen ikke nødvendigvis kunne måle seg med.
Det er altså gjennom arbeidet med nettstedet Nordic Women in Film at NB har funnet fram til Hovdan. Nordicwomeninfilm.com lanseres 7.desember og vil inneholde biografier, filmografier, forskningsartikler og intervjuer knyttet til norske, svenske og danske kvinnelige filmarbeidere. Nasjonalbiblioteket har koordinert over 300 tekster knyttet til drøyt 200 norske filmarbeidere, skrevet av et tjuetalls bidragsytere. Disse blir lagt ut på nettstedet sammen med flere hundre fotografier.
– Personene vi skriver om har i hovedsak nøkkelfunksjoner som regissør, produsent, manusforfatter, klipper eller fotograf, forteller Frisvold Hanssen. – Samtidig er det viktig for oss å vise bredden av fagfunksjoner som kvinner har hatt i norsk filmproduksjon og å løfte frem kvinner som har hatt betydning for norsk filmkultur i allmennhet, som kinosjefer og filmkritikere. Vi håper at synliggjøringen av kvinnene i filmhistorien også kan være en drivkraft i arbeidet med å oppnå lik kjønnsbalanse i nordisk filmproduksjon i dag, sier han.
7.desember kl. 13 lanseres nettportalen på Nasjonalbiblioteket i Oslo med en visning av Hallo Oslo!. I tillegg til en presentasjon av nettstedet blir det også foredrag om blant andre Nicole Macé og Iram Haq
Nordic Women in Film er en del av «Women’s Film History Network: Norden» er et samarbeid mellom Stockholms Universitet, Københavns universitet, Svenska Filminstitutet og Nasjonalbiblioteket.
Var Alfhild Hovdan Norges første kvinnelige filmregissør?
Alfhild Hovdan ble aldri kreditert for sin regi på tre dokumentarfilmer fra 1931. Det gjør henne til vår første dokumenterte kvinnelige regissør, viser undersøkelser Nasjonalbiblioteket har gjort i egne arkiver. NB utelukker ikke at det kan finnes flere ukjente norske kvinnelige filmskapere.
Foto: Alfhild Hovdan med katt under opptakene til spillefilmen Min knapphullsblomst
Fram til i dag har filmhistorikerne regnet Edith Carlmar som Norges første kvinnelige filmskaper, med debutfilmen Døden er et kjærtegnfra 1949. Men nylig kom Nasjonalbiblioteket over dokumentasjon som viser at Alfhild Hovdan var tidligere ute med sin debut – ja, faktisk så tidlig som i 1931.
Det var under arbeidet med prosjektet og nettstedet Nordic Women in Film at Nasjonalbiblioteket fant dokumentasjon på Alfhild Hovdans regiarbeid. Prosjektet skriver om nordisk filmhistorie fra et feministisk perspektiv og har som mål å synliggjøre kvinnelige filmskapere.
– Gjennom vårt digitale avissøk fant vi blant annet en artikkel i Dagbladet fra 1931 som viser at Alfhild Hovdan regisserte en del opptak i september det året, forteller seksjonsleder ved Nasjonalbiblioteket Eirik Frisvold Hanssen.
Men regissør Alfhild Hovdan ble aldri kreditert for dokumentarfilmene Hallo Oslo! I og II og Norske kulturpersonligheter, som ble vist som forfilm på kino i 1931 og 1932.
– Historisk sett har kvinners innsats innen filmproduksjon blitt underkommunisert, og ofte helt glemt, sier Frisvold Hanssen. – Mange kvinner er overhodet ikke blitt kreditert for arbeidet de har utført, som i dette tilfellet med Alfhild Hovdan, forteller han.
Frisvold Hanssen utelukker ikke at det kan finnes flere ukjente tidlige kvinnelige filmskapere enn Hovdan i den norske filmhistorien.
– Hvis de finnes, håper vi å få dem fram i lyset i forbindelse med dette prosjektet, sier han.
Alfhild Hovdan (1904–1982) var mest kjent som turistsjef for Oslo gjennom mer enn 40 år. Hun ble beskrevet som uredd, dynamisk og kontroversiell, og stod bak ideen om å sende juletre til London hvert år. Hovdan startet yrkeslivet som journalist. Hun skrev om kunst, teater og film i kvinnebladet Urd, var korrespondent og frilanser for danske og svenske aviser og jobbet delvis for Svensk Filmindustri. En periode var hun også redaktør av filmbladet Film. Hovdan var aktiv i motstandsbevegelsen under Andre verdenskrig, der hun blant annet organiserte kurér- og fluktruter. Hun fikk Kongens fortjenestmedalje i gull, og Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen.
Men for sitt arbeid innen filmen fikk hun altså aldri noen skikkelig kreditering. Men om man søker på navnet hennes i Nasjonalbibliotekets arkiver, så dukker hun opp i flere avis- og magasinoppslag fra 1930-årene.
12.september i 1931 publiserte Dagbladet den nevnte reportasjen der journalisten følger Hovdan og produksjonsteamet på opptak i Oslos gater og parker. Hovdan er av Dagbladet oppført som regissør på Hallo Oslo! I og II, men det er den tekniske lederen på produksjonen, titulert som ingeniør Brodén, som avisen velger å fremheve på settet.
Hallo Oslo! I og II,ogNorske kulturpersonligheter ble vist som forfilmer på kino høsten 1931 og i begynnelsen av 1932. Filmene er i norsk sammenheng blant de første lydfilmene som ble spilt inn her i landet, og er utpregede stemningsrappoorter fra hovedstaden. Hallo Oslo! inneholder bilder fra Oslos gater, parker og havneområde, Norske kulturpersonligheter inneholder også korte intervjuer med Johan Bojer og Christian Sinding. Filmene har fram til nå ikke hatt noen kreditert regissør.
Det måtte et kvinnemagasin til for å gi Hovdan mer oppmerksomhet som regissør. Det skjer to år senere i Norges Kvinder under overskriften ”Norsk film innspillet i Sveriges Hollywood” (det andre store oppslaget på siden er: ”Hvilke krav stiller man til Husmoren av i dag?”).
Magasinet møter Hovdan som nettopp har kommet hjem fra opptak i Råsunda til spillefilmen Min knapphullsblomst. Her er hun titulert som ”underregissør” ved siden av en av svensk films storheter, Gustaf Molander, som er hovedregissør. Filmen ble spilt inn med en norsk og en svensk versjon, med Tutta Rolf, Åse Bye og Fridtjof Møen i sentrale roller.
Hovdan medvirket i arbeidet med personinstruksjonen av den norske versjonen. Hun er avbildet på settet med karakteristisk kort frisyre og dress, og det ser ut som hun røyker pipe. Hovdan var kjent som en antikonformist som ikke var redd for å gjøre ting på uortodoks vis. En gang gikk hun fra Oslo til Roma for å bevise at det å vandre hadde kvaliteter som bilismen ikke nødvendigvis kunne måle seg med.
Det er altså gjennom arbeidet med nettstedet Nordic Women in Film at NB har funnet fram til Hovdan. Nordicwomeninfilm.com lanseres 7.desember og vil inneholde biografier, filmografier, forskningsartikler og intervjuer knyttet til norske, svenske og danske kvinnelige filmarbeidere. Nasjonalbiblioteket har koordinert over 300 tekster knyttet til drøyt 200 norske filmarbeidere, skrevet av et tjuetalls bidragsytere. Disse blir lagt ut på nettstedet sammen med flere hundre fotografier.
– Personene vi skriver om har i hovedsak nøkkelfunksjoner som regissør, produsent, manusforfatter, klipper eller fotograf, forteller Frisvold Hanssen. – Samtidig er det viktig for oss å vise bredden av fagfunksjoner som kvinner har hatt i norsk filmproduksjon og å løfte frem kvinner som har hatt betydning for norsk filmkultur i allmennhet, som kinosjefer og filmkritikere. Vi håper at synliggjøringen av kvinnene i filmhistorien også kan være en drivkraft i arbeidet med å oppnå lik kjønnsbalanse i nordisk filmproduksjon i dag, sier han.
7.desember kl. 13 lanseres nettportalen på Nasjonalbiblioteket i Oslo med en visning av Hallo Oslo!. I tillegg til en presentasjon av nettstedet blir det også foredrag om blant andre Nicole Macé og Iram Haq
Nordic Women in Film er en del av «Women’s Film History Network: Norden» er et samarbeid mellom Stockholms Universitet, Københavns universitet, Svenska Filminstitutet og Nasjonalbiblioteket.