Foto: Janne Heltberg og Henrik Mestad i den nye sesongen av Okkupert.

– Denne gangen har vi færre regissører som gjør flere episoder, så vi kan planlegge på en litt annen måte, forteller Marianne Gray i Yellowbird Sverige. Hun er en av produsentene på andre sesong av Okkupert, som hadde sine siste innspillingsdager denne uken.

Erik Skjoldbjærg er fortsatt serienes konseptuelle regissør. Han har regi på sesongens tre første episoder, Jens Lien gjør de tre midterste episodene og Charlotte Brändström gjør sesongens to siste.

– Vi ville ha med Brändström i forrige sesong også, men denne gangen klaffet det endelig, sier produsent Gudny Hummelvoll i Hummelfilm AS.

– Hun er svensk, bor i Frankrike, og jobber mye i USA. Hun har hatt med sin franske fotograf. På grunn av en utsettelse i produksjonen måtte Erik steppe inn igjen som regissør denne uken, fordi Brändström er i USA og spiller inn nye episoder av Madam Secretary.

Strømming før tv

– Det er klart, når første sesong er så fremgansrik, blir man mer nervøs for den neste, sier Gray.

Premieren av første sesong av Okkupert ble sett av 663 000, som var dramarekord for TV2. Serien gjorde det også bra i andre land. I Frankrike hadde sesongen i snitt 850 000 seere da den ble sendt på ARTE France.

Når serien skal vises til høsten, vil ikke TV2 lenger være hovedplattform i Norge. I stedet tester produsentene en annen visningsmodell.

– Da TV2 besluttet at de ikke ville gå videre med en sesong 2, tok vi kontakt med Viaplay som vi visste var interessert i serien, forteller Hummelvoll.

Gray legger til at det også vil gi serien større giv i Skandinavia, siden Viaplay satser tungt i de skandinaviske landene for å konkurrere med Netflix.

– Da første sesong ble sendt i Danmark forsvant den ved at de sendte den på DR2 midt på natten. Under et annet navn, sier Gray.

– De kalte serien Den russiske ambassadør. Flere av våre danske kolleger har lurt på hvorfor ikke Okkupert har vært vist på dansk tv, fordi de ikke har lagt merke til den. Så gjennom strømming på Viaplay blir serien i praksis ny der.

Hummelvoll mener modellen med å strømme serien på Viaplay først, for så å vise den på TV2 er en ny, nødvendig vei å gå for norsk tv-drama.

– Det har vært en lang prosess å få alle kontrakter på plass, og for å konkretisere hvem som skal ha hva i hvilket vindu. Men når det først fungerer tror jeg det er en fin modell for andre også. Hvis vi skal ha som mål i Norge å produsere mer drama, må vi ha flere mulige modeller, ikke bare belage oss på tv-kanalene som tross alt har begrensede budsjetter. Så vi må finne flere måter å samarbeide på.

Tro mot Nesbøs idé

Første sesong av serien var tidenes dyreste norske tv-sesong, med et budsjett på 90 millioner. Den gangen fortalte Hummelvoll til Rushprint at det kostnadskrevende i stor grad lå i seriens store format og mange karakterer. Andre sesong har et budsjett på 70 millioner, og har fortsatt et stort persongalleri.

– Men det er viktig å huske at vår serie fortsatt koster mindre enn en episode av The Crown. Her er det egentlig lite ekstravaganse, påpeker Hummelvoll.

Sesongen starter seks måneder etter handlingen i forrige sesong. Russland er fortsatt til stede i Norge, men ikke like militært. Statsminister Jesper Berg er i eksil, og Norge befinner seg i en regjeringskrise der ingen egentlig vil gripe roret, forteller Gray.

– Sesongen handler om et demokrati som går i oppløsning, og et Europa som ikke er så stabilt lenger.

Manus for sesongen er skrevet av Karianne Lund, Ståle Stein Berg og Erik Skjoldbjærg. Gray legger til at de fortsatt har holdt seg tett til grunnideen for serien, som kom fra Jo Nesbø.

– Hans utgangspunkt var hva om et land okkuperes, men folk får beholde livsstilen sin, de materielle godene og i stor grad sin intellektuelle frihet. Hva skjer da? Nordmenn elsker jo å se på seg selv som helter, men her graver vi litt i hvordan folk vil oppføre seg. De fleste vil jo ønske å overleve, og forsøke å ta vare på familien sin.

Når oljen forsvinner

En underliggende tematikk her er også forskjellen på motstand og terror, sier Hummelvoll.

– Og om det finnes en slik forskjell. Vi har lett for å se på oss selv som motstandsfolk, mens det folk gjør andre steder i verden, det er terror.

Etter første sesong mener Gray det er interessant å se hvordan norske og internasjonale seere reagerte ulikt på seriens utgangspunkt: Norge har akkurat vært gjennom en miljøkatastrofe, og landet velger en grønn statsminister som velger å stoppe Norges olje- og gassproduksjon.

– Noen har ment det er lite sannsynlig at Norge vil slutte å produsere olje. Men her har vi ønsket å tenke hva om vi gjorde det, hvordan ville det sett ut? En slik veldig norsk situasjon, med norsk politikk har i stor grad truffet et internasjonalt publikum, og de ser på helt andre ting, mener hun.

– Og det er mange serier med et mer urealistisk what if – serier der aliens kommer inn, eller med roboter som i Westworld – det kjøper man lett som bare det. Men at Norge skulle slutte å produsere olje, det kan man ikke si.

Også Hummelvoll har fått tilbakemeldinger om detaljer som ikke alle legger like mye vekt på.

– Vi er inne i ganske mange ulike miljøer, og uansett hvor mye research vi gjør så blir det alltid noe feil og noe vi overser. Etter forrige sesong var det flere jeg kjenner som jobber i politikken som meldte fin serie, men statsministeren sitter på feil side i bilen. For vår del handlet det bare om at noen hadde tenkt at det var det beste bildeutsnittet i bilscenene.

Etter forrige sesong visste de heller ikke om det ble en sesong to, så alle sett ble revet.

– Vi måtte blant annet bygge opp statsministerens kontor en gang til. Men da fikk vi gjort noen forbedringer. Og i denne sesongen sitter statsministeren på riktig side.