Kjære Ivar Køhn, om dere aksepterer behovet for bruk av frilansere i NRK, så må dere slutte å kalle frilansere for midlertidig ansatte, oppfordrer Jan Toreg.
Anbefalt
Kall en spade for en spade!
Kjære Ivar Køhn. Jeg har stor sans for det oppdraget du løser som dramasjef i NRK. Derimot mener jeg at du er skikkelig på bærtur gjennom det svaret du gir bransjen i innlegget Boikott er lite konstruktivt (rushprint.no – 20.3.).
Jeg må be deg lese mitt innlegg Kjære NRK, sett dere ned og snakk med Norsk Filmforbund (rushprint.no – 13.10.16). Her skriver jeg bl.a. om behovet for bruk av frilans arbeidskraft:
Jeg regner med at det er stor enighet i vår bransje om at det, ved siden av faste medarbeidere, også er behov for vesentlig utvidelse av staben i forbindelse med tidsbegrensede produksjoner, og at man i kunstnerisk/uttrykksmessig sammenheng har behov for å rullere: Velge fotograf, klipper, regissør, scenograf, kostymedesigner, etc. ut fra prosjektets karakter og behov. Alt annet vil føre til konkursens klippe. Ergo har vi behov for en stor, god og profesjonell gruppe mennesker som har is nok i magen til å jobbe frilans, og det skal vi være glad for.
NRK har, meg bekjent, aldri stilt spørsmålstegn ved behovet for bruk av frilansere. Og hvis de fortsatt ikke gjør det, er det faktisk slik at vi har et system nedfelt gjennom mange årtiers praksis, som slett ikke er komplisert. Et kort sitat til fra undertegnedes artikkel gir et enkelt svar.
I Wikipedia står å lese:
Ifølge Folketrygdlovens § 1-9[1] er en frilanser enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste og mottar lønn eller honorar for enkeltstående oppdrag uten å være fast eller midlertidig ansatt.
Midlertidig ansatt?
Hvis dere aksepterer behovet for bruk av frilansere, så må dere slutte å kalle frilansere for midlertidig ansatte. Kall en spade for en spade!
Frilansere utfører enkeltstående oppdrag i en tidsbegrenset periode, og det finnes velkjente prinsipper for avlønning av slikt arbeid. I praksis snakker vi om korte perioder (eksempelvis reklamefilm), lengre perioder (spillefilm) og lange engasjement – sist nevnte som regel med separate forhandlinger, mens de to første normalt dekkes av en fremforhandlet tariff. I det store og hele er det slik det fungerer i relasjonene mellom frilanserne og produsentene ute i bransjen. Dette er et av hovedpunktene NRK må akseptere å kunne diskutere med Filmforbundet. Spesielt i en situasjon hvor samme arbeid hos en produsent ute lønnes helt forskjellig fra ditto internt.
Jeg skjønner ikke hva du mener med midlertidig ansatt kontra oppdragstaker. Du skriver:
«Man kan enten bli engasjert som midlertidig ansatt eller som oppdragstaker».
Som midlertidig ansatt skal man ha samme vilkår som de fast ansatte og følge de tariffavtalene som gjelder. Det betyr at man får lønn, pensjonsavtale, feriepenger og det som tilkommer NRK-ansatte, men man får ikke royalties (dersom man er rettighetshaver) eller såkalte «Norwaco-midler».
Betyr midlertidig ansatt at man er å betrakte som en klassisk lønnsmottaker? Er oppdragstaker det samme som en som fakturerer? Og hva er forskjellen i denne sammenhengen? I Norge er det slik at den som mottar lønn har en arbeidsgiver som dekker de sosiale utgiftene enten man er fast ansatt, såkalt midlertidig ansatt, eller frilans. Hvis man fakturerer gjennom et enkeltmannsforetak eller firma dekker man de sosiale utgiftene (+ forsikringer etc.) selv. Da er det helt normalt å plusse på mellom 20 og 30 % (det finnes en rettskraftig dom på 26 %).
Ute i bransjen er det i hovedsak slik at både lønnsmottaker og fakturist tar utgangspunkt i tariffene. Eneste forskjell er at den som sender faktura plusser på det arbeidsgiver gjennom sosiale utgifter dekker for lønnsmottakeren.
Sosial dumping?
Så kan jo en utenforstående lett spørre; Er dette noe å mase om? Spiller det noen rolle om man blir kalt midlertidig ansatt eller frilans? Svaret er et utvetydig ja! Og igjen må jeg be deg lese min i innledningen nevnte artikkel, hvor du under overskriftene Frilans og 150 dager finner noe av svaret på hvorfor så himla mange frilansere er sure på NRK.
I kortform kan det sies omtrent slik: Et normalår som fast ansatt arbeidstaker består av ca. 235 arbeidsdager (365 – minus lørdager/søndager, 4 ukers ferie og faste helligdager). Definisjonen av et frilansår er 150 dager. Så sier man pluss/minus 30 for henholdsvis et svært godt kontra et mindre godt år. Men malen i forhandlinger ligger i definisjonen: 150 dager, med sideblikk på pluss/minus. Her ligger beregningen av våre dagshonorarer, og da sier det seg jo selv at når du på vegne av NRK skriver…
«Som midlertidig ansatt skal man ha samme vilkår som de fast ansatte og følge de tariffavtalene som gjelder».
… så blir jo regnestykket ganske kjipt for de fleste frilansere. 150 ganger det honoraret en fast ansatt henter 235 dager i året kan umulig være tilfredsstillende, uansett hvordan man snur og vender på det. Riktignok sier du litt lengre ned i artikkelen din at:
«Lønnen er fri forhandling» …
Noe jeg finner litt motstridende med det andre du skriver, men la gå. Praksisen er uansett ganske lemfeldig, og en ung fotograf, klipper eller regissør stiller ikke med så veldig sterke kort i møte med en erfaren ringrev i NRK (jeg har selv sittet på begge sider av bordet).
Vi kan også forhandle lønn her ute, men vi har et lønnssystem med ansiennitets-stige og minstesatser. Hadde ikke det vært ok for NRK også? Og hvorfor er det så farlig å snakke om det?
Midlertidig ansatt i 12 uker, så et opphold på 8 før 5 nye uker på … osv.
Innenfor rammene av begrepet midlertidig ansettelse minner dette ganske mye om litt ulne vikarbyråvarianter, grensende til den merkelappen vi i vår prektighet kaller sosial dumping. Joda, det er en tabloid overskrift på dette avsnittet, men assosiasjonene er ikke så veldig langt borte.
Men: Eureka! Hvis vi setter det siste eksempelet inn i rammene av en gjennomført frilansavtale lik (eller i nærheten av) den som fungerer ute, så er alle disse problemene løst. Så hva venter dere på?
Rettigheter og royalties
Dette er i utgangspunktet en ganske komplisert verden, men må ikke være det. Jeg går ikke i dybden her, men synes noen utsagn i artikkelen din er uklare.
Undertegnede satt som leder i Norsk Filmvederlagsfond for noen år siden og var nok da mer «hands on» enn nå, men det var iallfall slik at rettighetene til vederlag ikke hadde noe med om du var lønnsmottaker eller selvstendig næringsdrivende å gjøre. Hadde du såkalt verkshøyde (rettigheter i et åndsverk ifølge Åndsverksloven), så hadde du rettigheter. Disse rettighetene var uavhengig av om du var medlem av et fagforbund eller ikke. Vekttallene for opparbeiding av rettighet til vederlag var forskjellig for de ulike faggruppene, men var du fagsjef innenfor et av de kreative områdene fikk du vederlag. Vederlagsfondet dekket statens bruk av film i sammenhenger hvor det ikke ble betalt vederlag og var basert på en kollektiv løsning.
Så fantes det selvfølgelig sammenhenger, spesielt i spillefilm, hvor man i kontrakten frasa seg rettigheter mot et engangshonorar. Jeg kommer ikke inn på hverken det eller Norwaco her, konstaterer bare at den digitale tidsalder er i ferd med å snu opp ned på det meste. Der vi i vederlagsfondet før delte ut stipend basert på generelle rettigheter, knyttes nå vederlaget opp mot reell detaljert bruk av åndsverk, og med et registrerings- og utbetalingssystem noe som fungerer svært bra gjennom F©R.
Men her ligger fortsatt mye upløyd mark og venter på fornuftige forhandlere på begge sider.
Snakk sammen!
Etter å ha lest din artikkel, Ivar Køhn, er jeg ennå mer styrket i min tro på nødvendigheten og viktigheten av dialog mellom NRK og Filmforbundet. Selvfølgelig bør vi få en avtale som regulerer frilansernes liv i NRK-systemet. Selvfølgelig bør det være mulig å få til avtaler som gir publikum tilgang til drama- og dokumentarserier langt inn i solnedgangen.
Jeg tilbyr meg gjerne å koke kaffe, samt stille med ferske bakervarer ved et første møte for oppkomst fra skyttergravene; til en 1. runde med meningsutveksling, fjes til fjes.
Jan Toreg er klipper, regissør og manusforfatter. Han har skrevet to bøker om klipping; «Klipp til …» og «Klipperen – Den tredje fortelleren» (Abstrakt forlag 2002/2011). Pr. i dag manus- og klippekonsulent – www.klippekonsulenten.no
Les også:
– NRK framstår som Nordens dårligste rettighetsforvalter
– Boikott er lite konstruktivt
– Jeg oppførte meg som en livvakt og hadde kamera lavt. (+)
Filmsamtalen med Trond Kvig Andreassen.
Fra virkelighetens «Florida Project». (+)
Kall en spade for en spade!
Kjære Ivar Køhn, om dere aksepterer behovet for bruk av frilansere i NRK, så må dere slutte å kalle frilansere for midlertidig ansatte, oppfordrer Jan Toreg.
Kjære Ivar Køhn. Jeg har stor sans for det oppdraget du løser som dramasjef i NRK. Derimot mener jeg at du er skikkelig på bærtur gjennom det svaret du gir bransjen i innlegget Boikott er lite konstruktivt (rushprint.no – 20.3.).
Jeg må be deg lese mitt innlegg Kjære NRK, sett dere ned og snakk med Norsk Filmforbund (rushprint.no – 13.10.16). Her skriver jeg bl.a. om behovet for bruk av frilans arbeidskraft:
Jeg regner med at det er stor enighet i vår bransje om at det, ved siden av faste medarbeidere, også er behov for vesentlig utvidelse av staben i forbindelse med tidsbegrensede produksjoner, og at man i kunstnerisk/uttrykksmessig sammenheng har behov for å rullere: Velge fotograf, klipper, regissør, scenograf, kostymedesigner, etc. ut fra prosjektets karakter og behov. Alt annet vil føre til konkursens klippe. Ergo har vi behov for en stor, god og profesjonell gruppe mennesker som har is nok i magen til å jobbe frilans, og det skal vi være glad for.
NRK har, meg bekjent, aldri stilt spørsmålstegn ved behovet for bruk av frilansere. Og hvis de fortsatt ikke gjør det, er det faktisk slik at vi har et system nedfelt gjennom mange årtiers praksis, som slett ikke er komplisert. Et kort sitat til fra undertegnedes artikkel gir et enkelt svar.
I Wikipedia står å lese:
Ifølge Folketrygdlovens § 1-9[1] er en frilanser enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste og mottar lønn eller honorar for enkeltstående oppdrag uten å være fast eller midlertidig ansatt.
Midlertidig ansatt?
Hvis dere aksepterer behovet for bruk av frilansere, så må dere slutte å kalle frilansere for midlertidig ansatte. Kall en spade for en spade!
Frilansere utfører enkeltstående oppdrag i en tidsbegrenset periode, og det finnes velkjente prinsipper for avlønning av slikt arbeid. I praksis snakker vi om korte perioder (eksempelvis reklamefilm), lengre perioder (spillefilm) og lange engasjement – sist nevnte som regel med separate forhandlinger, mens de to første normalt dekkes av en fremforhandlet tariff. I det store og hele er det slik det fungerer i relasjonene mellom frilanserne og produsentene ute i bransjen. Dette er et av hovedpunktene NRK må akseptere å kunne diskutere med Filmforbundet. Spesielt i en situasjon hvor samme arbeid hos en produsent ute lønnes helt forskjellig fra ditto internt.
Jeg skjønner ikke hva du mener med midlertidig ansatt kontra oppdragstaker. Du skriver:
«Man kan enten bli engasjert som midlertidig ansatt eller som oppdragstaker».
Som midlertidig ansatt skal man ha samme vilkår som de fast ansatte og følge de tariffavtalene som gjelder. Det betyr at man får lønn, pensjonsavtale, feriepenger og det som tilkommer NRK-ansatte, men man får ikke royalties (dersom man er rettighetshaver) eller såkalte «Norwaco-midler».
Betyr midlertidig ansatt at man er å betrakte som en klassisk lønnsmottaker? Er oppdragstaker det samme som en som fakturerer? Og hva er forskjellen i denne sammenhengen? I Norge er det slik at den som mottar lønn har en arbeidsgiver som dekker de sosiale utgiftene enten man er fast ansatt, såkalt midlertidig ansatt, eller frilans. Hvis man fakturerer gjennom et enkeltmannsforetak eller firma dekker man de sosiale utgiftene (+ forsikringer etc.) selv. Da er det helt normalt å plusse på mellom 20 og 30 % (det finnes en rettskraftig dom på 26 %).
Ute i bransjen er det i hovedsak slik at både lønnsmottaker og fakturist tar utgangspunkt i tariffene. Eneste forskjell er at den som sender faktura plusser på det arbeidsgiver gjennom sosiale utgifter dekker for lønnsmottakeren.
Sosial dumping?
Så kan jo en utenforstående lett spørre; Er dette noe å mase om? Spiller det noen rolle om man blir kalt midlertidig ansatt eller frilans? Svaret er et utvetydig ja! Og igjen må jeg be deg lese min i innledningen nevnte artikkel, hvor du under overskriftene Frilans og 150 dager finner noe av svaret på hvorfor så himla mange frilansere er sure på NRK.
I kortform kan det sies omtrent slik: Et normalår som fast ansatt arbeidstaker består av ca. 235 arbeidsdager (365 – minus lørdager/søndager, 4 ukers ferie og faste helligdager). Definisjonen av et frilansår er 150 dager. Så sier man pluss/minus 30 for henholdsvis et svært godt kontra et mindre godt år. Men malen i forhandlinger ligger i definisjonen: 150 dager, med sideblikk på pluss/minus. Her ligger beregningen av våre dagshonorarer, og da sier det seg jo selv at når du på vegne av NRK skriver…
«Som midlertidig ansatt skal man ha samme vilkår som de fast ansatte og følge de tariffavtalene som gjelder».
… så blir jo regnestykket ganske kjipt for de fleste frilansere. 150 ganger det honoraret en fast ansatt henter 235 dager i året kan umulig være tilfredsstillende, uansett hvordan man snur og vender på det. Riktignok sier du litt lengre ned i artikkelen din at:
«Lønnen er fri forhandling» …
Noe jeg finner litt motstridende med det andre du skriver, men la gå. Praksisen er uansett ganske lemfeldig, og en ung fotograf, klipper eller regissør stiller ikke med så veldig sterke kort i møte med en erfaren ringrev i NRK (jeg har selv sittet på begge sider av bordet).
Vi kan også forhandle lønn her ute, men vi har et lønnssystem med ansiennitets-stige og minstesatser. Hadde ikke det vært ok for NRK også? Og hvorfor er det så farlig å snakke om det?
Midlertidig ansatt i 12 uker, så et opphold på 8 før 5 nye uker på … osv.
Innenfor rammene av begrepet midlertidig ansettelse minner dette ganske mye om litt ulne vikarbyråvarianter, grensende til den merkelappen vi i vår prektighet kaller sosial dumping. Joda, det er en tabloid overskrift på dette avsnittet, men assosiasjonene er ikke så veldig langt borte.
Men: Eureka! Hvis vi setter det siste eksempelet inn i rammene av en gjennomført frilansavtale lik (eller i nærheten av) den som fungerer ute, så er alle disse problemene løst. Så hva venter dere på?
Rettigheter og royalties
Dette er i utgangspunktet en ganske komplisert verden, men må ikke være det. Jeg går ikke i dybden her, men synes noen utsagn i artikkelen din er uklare.
Undertegnede satt som leder i Norsk Filmvederlagsfond for noen år siden og var nok da mer «hands on» enn nå, men det var iallfall slik at rettighetene til vederlag ikke hadde noe med om du var lønnsmottaker eller selvstendig næringsdrivende å gjøre. Hadde du såkalt verkshøyde (rettigheter i et åndsverk ifølge Åndsverksloven), så hadde du rettigheter. Disse rettighetene var uavhengig av om du var medlem av et fagforbund eller ikke. Vekttallene for opparbeiding av rettighet til vederlag var forskjellig for de ulike faggruppene, men var du fagsjef innenfor et av de kreative områdene fikk du vederlag. Vederlagsfondet dekket statens bruk av film i sammenhenger hvor det ikke ble betalt vederlag og var basert på en kollektiv løsning.
Så fantes det selvfølgelig sammenhenger, spesielt i spillefilm, hvor man i kontrakten frasa seg rettigheter mot et engangshonorar. Jeg kommer ikke inn på hverken det eller Norwaco her, konstaterer bare at den digitale tidsalder er i ferd med å snu opp ned på det meste. Der vi i vederlagsfondet før delte ut stipend basert på generelle rettigheter, knyttes nå vederlaget opp mot reell detaljert bruk av åndsverk, og med et registrerings- og utbetalingssystem noe som fungerer svært bra gjennom F©R.
Men her ligger fortsatt mye upløyd mark og venter på fornuftige forhandlere på begge sider.
Snakk sammen!
Etter å ha lest din artikkel, Ivar Køhn, er jeg ennå mer styrket i min tro på nødvendigheten og viktigheten av dialog mellom NRK og Filmforbundet. Selvfølgelig bør vi få en avtale som regulerer frilansernes liv i NRK-systemet. Selvfølgelig bør det være mulig å få til avtaler som gir publikum tilgang til drama- og dokumentarserier langt inn i solnedgangen.
Jeg tilbyr meg gjerne å koke kaffe, samt stille med ferske bakervarer ved et første møte for oppkomst fra skyttergravene; til en 1. runde med meningsutveksling, fjes til fjes.
Jan Toreg er klipper, regissør og manusforfatter. Han har skrevet to bøker om klipping; «Klipp til …» og «Klipperen – Den tredje fortelleren» (Abstrakt forlag 2002/2011). Pr. i dag manus- og klippekonsulent – www.klippekonsulenten.no
Les også:
– NRK framstår som Nordens dårligste rettighetsforvalter
– Boikott er lite konstruktivt
Les også
- Tilskudd til ferske og etablerte talenter.
- HEX vant Midtnorsk investorpitch 2025.
- – Jeg oppførte meg som en livvakt og hadde kamera lavt. (+)
- Filmsamtalen med Trond Kvig Andreassen.
- Kenneth Karlstad med regi på Rinnan-portrett.
- Fra virkelighetens «Florida Project». (+)
- Tilskudd til ny norsk legeserie og ungdomsfilm.
- «Den stygge stesøsteren» ruver øverst på kinotoppen.
- «Dancing Queen i Hollywood» åpner Barnefilmfestivalen.
- – Rosabloggernes historie var mer kompleks enn jeg hadde forestilt meg.