Jakten på den perfekte location

Jakten på den perfekte location

I arbeidet med å lokke utenlandske produksjoner til Norge, er gode locations helt avgjørende. Her forteller to av våre mest erfarne location scouts, Per Henry Borch og Brynjulv Wasa, om hvordan en god location kan bidra til å legge premissene for en films visuelle uttrykk.

– Det er veldig viktig for en film at den er skutt i de riktige omgivelsene. Når omgivelsene ikke er på plass, vil tilskueren savne det – og dårlige locations eller overdreven studiobruk gjør filmer og serier dårligere og billigere å se på. Når locationbruken er perfekt, derimot, legger seeren kanskje ikke så mye merke til det, og fotografer og scenografer kan fokusere på å få resten av det visuelle på plass. Men en locationscout legger grunnlaget for den visuelle helheten – så i mine øyne er locationarbeidet viktigere enn mange tror, sier Brynjulv Wasa.  Han er locationscout og -manager, og har jobbet med blant annet Lilyhammer, Halvbroren, Nobel og Grand Hotel.



Per Henry Borch har på sin side 25 års locationerfaring fra blant annet Kongens Nei, BirkebeinerneStar WarsEx Machina og den kommende Askeladden-filmen. Han forteller at locationscouting både kan handle om å filme på et sted som er nevnt i manus, eller å skape en illusjon av samme sted.

– Alle filmer har ulike behov, så det er viktig å diskutere referanser i en tidlig fase, slik at ikke viktig prep-tid for alle avdelinger går bort i feil eller unødvendig scouting, sier han.

Borch Birkebeinerne
Borch under opptakene til «Birkebeinerne»

– Om det står Frognerparken i manus, kan nesten hvem som helst dra og ta referansebilder. Men jobben er mer kompleks enn som så. Man skal både ha en visuell forståelse av arkitektur, landskap og tidsepoker, og man må forstå de økonomiske og praktiske utfordringene vedrørende reise, sikkerhet, logistikk, og så videre. Man må alltid tenke i bredden. Når jeg presenterer en flott location er det minst like viktig at jeg har snudd meg 180 grader og knipset et bilde bak meg også, slik at fotografen kan se hva han har å jobbe med. Kanskje det var en fjellvegg eller en kai rett bak meg der jeg tok bildet, eller noe annet som gjør at det kan være praktiske utfordringer ved å filme der. Det er ikke bare det man skal se gjennom kameraet som er viktig å formidle, men alt det rundt også, sier Borch.

– Sammen med de andre fagsjefene – regissør, fotograf, produksjonsdesigner – er en locationscout med på å definere filmens visuelle uttrykk, fortsetter han.

– Det kan man være stolt over – og det må igjen bli drivkraften gjennom alle de utfordringene du skal igjennom. For det er mye som skal på plass. Når du skal scoute en bar, for eksempel, må du først finne ut av hvilken type bar det skal være. En pianobar, en brun bar, på landsbygda, i byen, i en bydel. Det er mange slike visuelle parametre – og så kommer alt det praktiske i tillegg. Kanskje det skal foregå en stor slåsskamp i baren, som krever at lokalet er av en viss størrelse. Kanskje den skal lyssettes på en bestemt måte, noe som krever en bestemt takhøyde. I tillegg til alt det, kommer kanskje produsenten og sier at vi ikke kan dra lenger enn 30 minutter fra sentrum, fordi vi ikke kan ha overtid eller hotell. Så det baller fort på seg, sier Borch.

Filminnspillingen av Snømannen har blant annet foregått på en fjellhylle 600-700 meter i luftlinje ovenfor den ikoniske kraftstasjonen på Vemork. 200 filmarbeidere har vært i aksjon i Rjukan-området de siste ukene.
Snømannen ble blant annet innspilt på en fjellhylle 600-700 meter i luftlinje ovenfor den ikoniske kraftstasjonen på Vemork. Her fra settet i det aktuelle området.

Når den ideelle locationen er scoutet og godkjent av regissør og produksjonskontor, tar locationmanageren over. I Norge fyller ofte samme person begge rollene.

– En location manager har ansvaret for å få alt det logistiske og praktiske rundt locations på plass. Man drar på befaringer, ordner avtaler med locationeier, og finner løsninger på alle problemene som oppstår underveis, sier Brynjulv Wasa.

– En av de viktigste egenskapene en location manager bør ha, er å kunne snakke med folk, og å hele tiden prøve å forstå hva folk mener – hvilket ofte er noe annet enn det de sier. Det er en fordel å være litt menneskekjenner. Ting blir ofte skadet på location mens man er der – det er mange folk og mye utstur, så det kan både være snakk om slitasje eller om at noen er klønete eller uheldige. Man må ha mulighet til å komme tilbake til en location for en senere produksjon, så da må jeg komme inn i etterkant og rydde opp, og sørge for at vi kommer til enighet med eieren. Dessuten skal man sørge for at logistikken kan flyte så smidig som mulig, gjennom å holde styr på parkering, tilgang på utstyr, og så videre, sier Wasa.

Både Wasa og Borch var involverte i produksjonen av Snømannen. Denne, og andre store studioproduksjoner, har helt andre forhold enn norske filmer, forteller de.

Wasa på location
Wasa

– Snømannen hadde en helt annen struktur enn vi har på norske produksjoner. Vi var ti stykker bare i locationavdelingen, sier Wasa.

– Budsjettet er enormt, så tankegangen er helt annerledes enn vi er vant til. Regissøren og fotografen hadde funnet frem til en location langt ute i havgapet, helt uten bilveier, og ba om mange meter skinner og en kran på et par hundre kilo. På en norsk produksjon hadde den locationen blitt stemplet som umulig ganske umiddelbart – men her skulle vi bare finne løsninger, uansett hva det ville koste. Så det ble det leid inn to helikoptre som fløy utstyr inn og ut hele dagen, og så var det femti mann som hjalp til med å bære, fortsetter han.

Borch supplerer:

– I studio-universet kan de filme hvor som helst i verden, og de har råd til å legge produksjonene til locations vi ikke kunne ha drømt om i Norge. De vil ha spektakulære, urørte landskap – aller helst noe man aldri har sett før, for alle jager det unike. Det spiller ikke så stor rolle hvor dyrt det blir. De vil bare ha det som er best for filmen – for tanken er at det beste for filmen også er det beste for salget av den, sier han. 

For et par år siden scoutet Borch norske locations til innspillingen av fjorårets Star Wars-film. Dessverre tapte Norge til slutt mot Island, grunnet insentivordninger, forteller han.

– Det kan alltids komme en ny sjanse en annen gang, for Star Wars-innspillingene ruller jo videre. Norge er i loopen; de vet at vi er her og at vi har gode locations – så alt står og faller på insentiver. Andre land har også fantastiske ting – og en location skal jo i bunn og grunn bare gi en illusjon om noe. Isbre er isbre, kyst er kyst, tenker de. Enkelte landskap er selvfølgelig fetere enn andre, men til syvende og sist er det pengene som snakker. Problemet er at hvis de ikke får insentiver, velger de å ikke komme hit med «main unit». Kanskje de sender et par folk hit for å skyte noen fjell, sånn som Vikings og Thor har gjort – men det er ikke det vi ønsker oss. Vi ønsker at de skal gjøre Norge til en større del av prosjektet, sier han.

Borch Harry Potter
Borch under befaring for en ny Harry Potter-film.

Men enkelte ganger overdøver omgivelsene pengene – for eksempel under innspillingen av Ex Machina, hvor Per Henry også var locationscout og -manager.

– Når man gjør en jobb for Universal, som i dette tilfellet, er man som regel i konkurranse med mange andre land. Det var ingen spesifisert beliggenhet i manuset, så produksjonen så på ting i Sveits og i Spania, i tillegg til i Norge. Regissøren hadde veldig spesifikke krav: Det skulle være noe øde og moderne; noe futuristisk, men i nåtid. Vi klarte til slutt å dra filmen hit, takket være at vi hadde samlet sammen noen veldig gode kort. Huset i filmen er en kombinasjon av to locations, i tillegg til studio. Det er en rød tråd i de to husene fordi de er tegnet av samme arkitekt, så man tenker ikke over at det er to forskjellige locations. Dessuten lå de to husene kun en halvtime fra hverandre, hvilket var en stor fordel for logistikken. Det var ganske unikt, egentlig, sier han.

Når Borch holder workshoper for aspirerende locationscouter, er det mange som tenker å ha det som en sidegeskjeft. Men man kommer ikke langt med den innstillingen, mener han.

– Du må virkelig brenne for det du gjør for å få det til. Det ligger et stort press på deg: Du har alltid dårlig tid, fordi hele produksjonskontoret sitter og venter på en avgjørelse om hvorvidt hele teamet skal flys inn til Ålesund eller til Lofoten eller et helt annet sted. De kan jo ikke fortsette med de praktiske forberedelsene før det er avklart. Kjenner du ikke på det presset, kommer du ikke til å vare lenge.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Jakten på den perfekte location

Jakten på den perfekte location

I arbeidet med å lokke utenlandske produksjoner til Norge, er gode locations helt avgjørende. Her forteller to av våre mest erfarne location scouts, Per Henry Borch og Brynjulv Wasa, om hvordan en god location kan bidra til å legge premissene for en films visuelle uttrykk.

– Det er veldig viktig for en film at den er skutt i de riktige omgivelsene. Når omgivelsene ikke er på plass, vil tilskueren savne det – og dårlige locations eller overdreven studiobruk gjør filmer og serier dårligere og billigere å se på. Når locationbruken er perfekt, derimot, legger seeren kanskje ikke så mye merke til det, og fotografer og scenografer kan fokusere på å få resten av det visuelle på plass. Men en locationscout legger grunnlaget for den visuelle helheten – så i mine øyne er locationarbeidet viktigere enn mange tror, sier Brynjulv Wasa.  Han er locationscout og -manager, og har jobbet med blant annet Lilyhammer, Halvbroren, Nobel og Grand Hotel.



Per Henry Borch har på sin side 25 års locationerfaring fra blant annet Kongens Nei, BirkebeinerneStar WarsEx Machina og den kommende Askeladden-filmen. Han forteller at locationscouting både kan handle om å filme på et sted som er nevnt i manus, eller å skape en illusjon av samme sted.

– Alle filmer har ulike behov, så det er viktig å diskutere referanser i en tidlig fase, slik at ikke viktig prep-tid for alle avdelinger går bort i feil eller unødvendig scouting, sier han.

Borch Birkebeinerne
Borch under opptakene til «Birkebeinerne»

– Om det står Frognerparken i manus, kan nesten hvem som helst dra og ta referansebilder. Men jobben er mer kompleks enn som så. Man skal både ha en visuell forståelse av arkitektur, landskap og tidsepoker, og man må forstå de økonomiske og praktiske utfordringene vedrørende reise, sikkerhet, logistikk, og så videre. Man må alltid tenke i bredden. Når jeg presenterer en flott location er det minst like viktig at jeg har snudd meg 180 grader og knipset et bilde bak meg også, slik at fotografen kan se hva han har å jobbe med. Kanskje det var en fjellvegg eller en kai rett bak meg der jeg tok bildet, eller noe annet som gjør at det kan være praktiske utfordringer ved å filme der. Det er ikke bare det man skal se gjennom kameraet som er viktig å formidle, men alt det rundt også, sier Borch.

– Sammen med de andre fagsjefene – regissør, fotograf, produksjonsdesigner – er en locationscout med på å definere filmens visuelle uttrykk, fortsetter han.

– Det kan man være stolt over – og det må igjen bli drivkraften gjennom alle de utfordringene du skal igjennom. For det er mye som skal på plass. Når du skal scoute en bar, for eksempel, må du først finne ut av hvilken type bar det skal være. En pianobar, en brun bar, på landsbygda, i byen, i en bydel. Det er mange slike visuelle parametre – og så kommer alt det praktiske i tillegg. Kanskje det skal foregå en stor slåsskamp i baren, som krever at lokalet er av en viss størrelse. Kanskje den skal lyssettes på en bestemt måte, noe som krever en bestemt takhøyde. I tillegg til alt det, kommer kanskje produsenten og sier at vi ikke kan dra lenger enn 30 minutter fra sentrum, fordi vi ikke kan ha overtid eller hotell. Så det baller fort på seg, sier Borch.

Filminnspillingen av Snømannen har blant annet foregått på en fjellhylle 600-700 meter i luftlinje ovenfor den ikoniske kraftstasjonen på Vemork. 200 filmarbeidere har vært i aksjon i Rjukan-området de siste ukene.
Snømannen ble blant annet innspilt på en fjellhylle 600-700 meter i luftlinje ovenfor den ikoniske kraftstasjonen på Vemork. Her fra settet i det aktuelle området.

Når den ideelle locationen er scoutet og godkjent av regissør og produksjonskontor, tar locationmanageren over. I Norge fyller ofte samme person begge rollene.

– En location manager har ansvaret for å få alt det logistiske og praktiske rundt locations på plass. Man drar på befaringer, ordner avtaler med locationeier, og finner løsninger på alle problemene som oppstår underveis, sier Brynjulv Wasa.

– En av de viktigste egenskapene en location manager bør ha, er å kunne snakke med folk, og å hele tiden prøve å forstå hva folk mener – hvilket ofte er noe annet enn det de sier. Det er en fordel å være litt menneskekjenner. Ting blir ofte skadet på location mens man er der – det er mange folk og mye utstur, så det kan både være snakk om slitasje eller om at noen er klønete eller uheldige. Man må ha mulighet til å komme tilbake til en location for en senere produksjon, så da må jeg komme inn i etterkant og rydde opp, og sørge for at vi kommer til enighet med eieren. Dessuten skal man sørge for at logistikken kan flyte så smidig som mulig, gjennom å holde styr på parkering, tilgang på utstyr, og så videre, sier Wasa.

Både Wasa og Borch var involverte i produksjonen av Snømannen. Denne, og andre store studioproduksjoner, har helt andre forhold enn norske filmer, forteller de.

Wasa på location
Wasa

– Snømannen hadde en helt annen struktur enn vi har på norske produksjoner. Vi var ti stykker bare i locationavdelingen, sier Wasa.

– Budsjettet er enormt, så tankegangen er helt annerledes enn vi er vant til. Regissøren og fotografen hadde funnet frem til en location langt ute i havgapet, helt uten bilveier, og ba om mange meter skinner og en kran på et par hundre kilo. På en norsk produksjon hadde den locationen blitt stemplet som umulig ganske umiddelbart – men her skulle vi bare finne løsninger, uansett hva det ville koste. Så det ble det leid inn to helikoptre som fløy utstyr inn og ut hele dagen, og så var det femti mann som hjalp til med å bære, fortsetter han.

Borch supplerer:

– I studio-universet kan de filme hvor som helst i verden, og de har råd til å legge produksjonene til locations vi ikke kunne ha drømt om i Norge. De vil ha spektakulære, urørte landskap – aller helst noe man aldri har sett før, for alle jager det unike. Det spiller ikke så stor rolle hvor dyrt det blir. De vil bare ha det som er best for filmen – for tanken er at det beste for filmen også er det beste for salget av den, sier han. 

For et par år siden scoutet Borch norske locations til innspillingen av fjorårets Star Wars-film. Dessverre tapte Norge til slutt mot Island, grunnet insentivordninger, forteller han.

– Det kan alltids komme en ny sjanse en annen gang, for Star Wars-innspillingene ruller jo videre. Norge er i loopen; de vet at vi er her og at vi har gode locations – så alt står og faller på insentiver. Andre land har også fantastiske ting – og en location skal jo i bunn og grunn bare gi en illusjon om noe. Isbre er isbre, kyst er kyst, tenker de. Enkelte landskap er selvfølgelig fetere enn andre, men til syvende og sist er det pengene som snakker. Problemet er at hvis de ikke får insentiver, velger de å ikke komme hit med «main unit». Kanskje de sender et par folk hit for å skyte noen fjell, sånn som Vikings og Thor har gjort – men det er ikke det vi ønsker oss. Vi ønsker at de skal gjøre Norge til en større del av prosjektet, sier han.

Borch Harry Potter
Borch under befaring for en ny Harry Potter-film.

Men enkelte ganger overdøver omgivelsene pengene – for eksempel under innspillingen av Ex Machina, hvor Per Henry også var locationscout og -manager.

– Når man gjør en jobb for Universal, som i dette tilfellet, er man som regel i konkurranse med mange andre land. Det var ingen spesifisert beliggenhet i manuset, så produksjonen så på ting i Sveits og i Spania, i tillegg til i Norge. Regissøren hadde veldig spesifikke krav: Det skulle være noe øde og moderne; noe futuristisk, men i nåtid. Vi klarte til slutt å dra filmen hit, takket være at vi hadde samlet sammen noen veldig gode kort. Huset i filmen er en kombinasjon av to locations, i tillegg til studio. Det er en rød tråd i de to husene fordi de er tegnet av samme arkitekt, så man tenker ikke over at det er to forskjellige locations. Dessuten lå de to husene kun en halvtime fra hverandre, hvilket var en stor fordel for logistikken. Det var ganske unikt, egentlig, sier han.

Når Borch holder workshoper for aspirerende locationscouter, er det mange som tenker å ha det som en sidegeskjeft. Men man kommer ikke langt med den innstillingen, mener han.

– Du må virkelig brenne for det du gjør for å få det til. Det ligger et stort press på deg: Du har alltid dårlig tid, fordi hele produksjonskontoret sitter og venter på en avgjørelse om hvorvidt hele teamet skal flys inn til Ålesund eller til Lofoten eller et helt annet sted. De kan jo ikke fortsette med de praktiske forberedelsene før det er avklart. Kjenner du ikke på det presset, kommer du ikke til å vare lenge.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY