Hans Petter Molands «Markens Grøde» har fått gjennomgående positiv mottakelse etter premieren på filmfestivalene i Toronto og San Sebastian. Her er noen klipp fra anmeldelsene.
Etter en solid åpning på en av verdens største publikumsfestivaler i Toronto, gikk veien videre til verdens største spansktalende festival i San Sebastian. Og nå begynner anmeldelsene å tikke inn fra bransjepublikasjonene.
Både Screen og Variety gir The Growth of the Soil (Markens Grøde) positive kritikker.
«Hans Petter Molands filmatisering av Knut Hamsuns Nobelprisvinnende roman fra 1917 er et eksempel på tradisjonell, gjennomtenkt filmskaping», mener Nikki Baughan i Screen.
«De fremragende skuespillerprestasjonene og den minutiøse sansen for detaljer tilfører gradvis nye lag til denne historien, som utspiller seg over mange år, og gjør den til et rikt og fengslende portrett av kjærlighet, oppofrelse og overlevelse».
«De fint balanserte og virkelig engasjerende prestasjonene fra Nordrum og August, som gjenforenes etter The Hypnosis, gir filmen betydelig emosjonell tyngde. Her finnes ingen store kjærlighetserklæringer; fraværet av sentimentalitet passer disse praktiske og jordnære karakterene godt.»
Norges Oscar-bidrag er «et robust, klassisk og værbitt bygdeepos», skriver Guy Lodge i Variety. «Det var i den utmerkede, men lite sette, svarte komedien The Hypnosis fra 2023 at Herbert Nordrum virkelig viste hva han er i stand til. Filmen hvilte på hans oppjagede, komiske samspill med den svenske skuespilleren Asta Kamma August, så det er et inspirert grep å sette dem sammen igjen som kjærester med langt mer fysiske og livsnære problemer å håndtere i «Growth of the Soil».
«Filmen ivaretar romanens litterære høytidelighet og storslagenhet. Med sine hele 155 minutter er den storslått, men fengslende, og får liv gjennom de detaljerte, langsomt brennende indre forvandlingene som utspiller seg i begge hovedrolleprestasjonene – for ikke å nevne noen betydningsfulle ytre forandringer også».
Olivia Popp i Cineuropa er entusiastisk:
«Et stillferdig, sparsomt og hermetisk epos på to og en halv time som (med hell) forenkler originalboken. Selv om filmer av denne typen ofte risikerer å miste det poetiske punktumet som gjør det litterære forelegget så tankevekkende, klarer Moland her å bevare noe av den sterke, kontemplative roen. Med dialogen redusert til et absolutt minimum formidler Moland (og medforfatter Gard Eidsvold) på mesterlig vis den primitive grunnstemningen i Hamsuns bok til et filmpublikum, uten noen gang å ty til klossete fortellergrep eller visuell overromantisering. En særlig honnør går til filmens stramme bildeformat på 4:3».
Kritikeren i The Film Verdict har enkelte innvendinger, men er begeistret for særlig Nerdrums tolkning:
«Nordrum, som kanskje er best kjent for sin birolle i Verdens verste menneske, opererer her i et helt annet register. Under et ustelt skjegg er Isak en mann som bare forholder seg til det som ligger rett foran ham, drevet av den enkle forestillingen om at hjemmet og gården han har bygget, skal bli hans ettermæle. Men ingenting er så enkelt, og skuespilleren finner ømheten i Isaks grove natur. Slik han gjorde for Renate Reinsve, legger Nordrum her til rette for at Asta August kan få sitt store gjennombrudd.»
Etter en solid åpning på en av verdens største publikumsfestivaler i Toronto, gikk veien videre til verdens største spansktalende festival i San Sebastian. Og nå begynner anmeldelsene å tikke inn fra bransjepublikasjonene.
Både Screen og Variety gir The Growth of the Soil (Markens Grøde) positive kritikker.
«Hans Petter Molands filmatisering av Knut Hamsuns Nobelprisvinnende roman fra 1917 er et eksempel på tradisjonell, gjennomtenkt filmskaping», mener Nikki Baughan i Screen.
«De fremragende skuespillerprestasjonene og den minutiøse sansen for detaljer tilfører gradvis nye lag til denne historien, som utspiller seg over mange år, og gjør den til et rikt og fengslende portrett av kjærlighet, oppofrelse og overlevelse».
«De fint balanserte og virkelig engasjerende prestasjonene fra Nordrum og August, som gjenforenes etter The Hypnosis, gir filmen betydelig emosjonell tyngde. Her finnes ingen store kjærlighetserklæringer; fraværet av sentimentalitet passer disse praktiske og jordnære karakterene godt.»
Norges Oscar-bidrag er «et robust, klassisk og værbitt bygdeepos», skriver Guy Lodge i Variety. «Det var i den utmerkede, men lite sette, svarte komedien The Hypnosis fra 2023 at Herbert Nordrum virkelig viste hva han er i stand til. Filmen hvilte på hans oppjagede, komiske samspill med den svenske skuespilleren Asta Kamma August, så det er et inspirert grep å sette dem sammen igjen som kjærester med langt mer fysiske og livsnære problemer å håndtere i «Growth of the Soil».
«Filmen ivaretar romanens litterære høytidelighet og storslagenhet. Med sine hele 155 minutter er den storslått, men fengslende, og får liv gjennom de detaljerte, langsomt brennende indre forvandlingene som utspiller seg i begge hovedrolleprestasjonene – for ikke å nevne noen betydningsfulle ytre forandringer også».
Olivia Popp i Cineuropa er entusiastisk:
«Et stillferdig, sparsomt og hermetisk epos på to og en halv time som (med hell) forenkler originalboken. Selv om filmer av denne typen ofte risikerer å miste det poetiske punktumet som gjør det litterære forelegget så tankevekkende, klarer Moland her å bevare noe av den sterke, kontemplative roen. Med dialogen redusert til et absolutt minimum formidler Moland (og medforfatter Gard Eidsvold) på mesterlig vis den primitive grunnstemningen i Hamsuns bok til et filmpublikum, uten noen gang å ty til klossete fortellergrep eller visuell overromantisering. En særlig honnør går til filmens stramme bildeformat på 4:3».
Kritikeren i The Film Verdict har enkelte innvendinger, men er begeistret for særlig Nerdrums tolkning:
«Nordrum, som kanskje er best kjent for sin birolle i Verdens verste menneske, opererer her i et helt annet register. Under et ustelt skjegg er Isak en mann som bare forholder seg til det som ligger rett foran ham, drevet av den enkle forestillingen om at hjemmet og gården han har bygget, skal bli hans ettermæle. Men ingenting er så enkelt, og skuespilleren finner ømheten i Isaks grove natur. Slik han gjorde for Renate Reinsve, legger Nordrum her til rette for at Asta August kan få sitt store gjennombrudd.»