Illustrasjonsfoto: Fra den norske spillefilmen Hevn.

– Vi liker å tro at vi er så klimabevisste her oppe i Skandinavia, men når det kommer til filmproduksjon og miljø ligger vi veldig langt bakpå, sier Truls Kontny, leder i Filmkommisjonen i NFI.

– Da jeg snakket med en amerikansk produsent om dette for en liten stund siden, ble han forbauset over det manglende miljøfokuset vårt. «Herregud, Skandinavia, dere har jo ren natur, dere tar jo vare på alt, dere er jo så bevisste på dette?» Det er imaget vårt, men det er dessverre ikke slik det er i praksis, mener Kontny.

Derfor har han, i kraft av sin posisjon som president i nettverket av europeiske filmkommisjoner, satt bærekraft på den europeiske agendaen.

– 2016 skal være året hvor vi prøver å få filmbransjen i Europa til å forstå at dette er noe vi skal ta på alvor. Det finnes en del mindre, lokale og regionale initiativer rundt om kring, blant annet har Cineregio, den europeiske organisasjonen for regionale fond, nedsatt en gruppe som skal se nærmere på grønn filming. Vi har allerede igangsatt et samarbeid med dem, men nå ønsker vi å samle de forskjellige initiativene for å skape en europeisk standard, sier han.

Å tjene penger på det grønne

Kontny forteller at når han snakker med norske produsenter om grønn filmproduksjon, er det en vanlig oppfatning at det for det første vil fordyre produksjonene, og for det andre at de uansett ikke forurenser så mye. Begge deler er i utgangspunktet feil, mener han.

– Producers Guild of America har jobbet for å bevisstgjøre amerikanske produsenter i årevis, og de har etter hvert fått produsentene til å forstå at de faktisk kan tjene penger på å gjøre filmene sine grønnere. Når det kommer til argumentet om at vi ikke forurenser så mye her i den norske filmbransjen: Jo da, det finnes massevis av andre ting som forurenser mer, det er ikke det dette handler om. Det handler om å være med på å endre folks holdninger. Og når du begynner å se nærmere på en filmproduksjon – på alle engangsflaskene, alle papirene, alle bilene… Det blir faktisk til en hel del. Derfor mener jeg vi trenger å sette fokus på dette her i Skandinavia og resten av Europa også, sier Kontny.

Torbjørn Urfjell er direktør i Virke Produsentforeningen, og selv om han understreker at den norske filmbransjen ikke er noen stor miljøsynder, ser han rom for forbedring.

– En vekst i norsk film-, tv- og spillbransje vil være positivt for klimaet og miljøet i seg selv, ved at forbruk og ressurser flyttes til en relativt lite miljøskadelig virksomhet. En sterkere filmbransje er derfor en del av det bebudede grønne skiftet som må komme i Norge og resten av verden. Likevel kan norsk filmproduksjon bli enda grønnere – med mer gjenbruk av rekvisitter, mer effektiv bruk av ressurser og tid, samt mer energieffektivt utstyr, sier han.

Hollywood leder an

Og der ligger altså de store Hollywood-studioene langt foran oss i Norge og resten av Europa. Producers Guild of America har utarbeidet utfyllende rapporter om hvordan man kan jobbe grønnere med alt fra locations og transport til sminke og postproduksjon. Dokumentene viser, dollar for dollar, hvordan det lønner seg å for eksempel bytte ut plastflasker med vannkjølere, engangsbatterier med oppladbare varianter, og engangsservice med komposterbart og miljøvennlig(ere) engangsservice. Flere og flere storproduksjoner hyrer inn en egen Eco Supervisor, som sørger for at bærekraftsaspektet ivaretas på alle nivåer i produksjonen. Når insentivordningen – forhåpentligvis – sørger for at stadig flere større Hollywood-filmer legges til Norge, mener Kontny det er viktig at vi har bærekraftige løsninger på plass.

– De store produksjonsselskapene og studioene i Hollywood er veldig opptatt av at filmproduksjonene deres skal være miljøvennlige. Nå som Snømannen spilles inn i Norge, har Universal kommet med en utførlig mal som beskriver hvordan hver avdeling i produksjonen skal legges opp i forhold til miljøbevissthet – for eksempel det at man så langt mulig skal bruke hybridbiler, elektriske biler eller sykkel i stedet for bensindrevne biler, samt at man skal begrense utskrifter på papir, begrense bruk av engangsflasker til vann, og så videre. Det må de norske linjeprodusentene og det norske teamet forholde seg til, i den grad det er mulig. Det er ikke alt vi klarer å oppfylle enda, men det er nettopp derfor det er så viktig at vi prøver å legge forholdene til rette for grønne produksjoner. Dette kan også bli et konkurransefortrinn i arbeidet med å tiltrekke oss utenlandske produksjoner, da flere og flere, spesielt amerikanske, produsenter er opptatt av denne problemstillingen. Hvis vi kan vise at vi allerede har lagt til rette for grønn filming, vil det telle i vår favør, sier han.

Grønn pris uten kandidater

Kontny tror det var California-filmstudioenes frykt for å bli pålagt forurensningsskatter og -avgifter som gjorde at de ble ledende på miljøbevisst filmproduksjon. Når de først begynte å tenke i de baner, oppdaget de også hvor mye de kunne spare på å gjøre filmene sine grønnere, og dermed ble det også et rent økonomisk insitament i det å tenke miljø. I dag deles det ut «Green Seal»-priser til de grønneste produksjonene, og på listene står filmer som The Martian, Star Wars, 50 Shades of Grey, Fast & Furious 6, Straight Outta Compton og Trainwreck, samt tv-serier som Better Call Saul, Mr. Robot, Master of None, Mad Men og Bloodline. Men en tilsvarende norsk liste må vi nok vente på. Da Scandinavian Location og Filmfestivalen i Haugesund forsøkte å etablere en grønn filmpris i fjor, hvor det eneste kriteriet var at produsentene på en eller annen måte hadde hatt en bevisst holdning til miljø da de laget filmene, fikk de ikke en eneste påmelding.

– Det sier jo litt om hvor bakpå vi er, sier Kontny. – Slik jeg ser det, er den viktigste oppgaven vi har her i Norge å få produsentene til å forstå at dette faktisk kan være lønnsomt for dem. Det er viktig at produsentene er med på å ta et initiativ før de forskjellige finansieringskildene eventuelt begynner å stille krav til at produksjoner skal være grønne. Ved å være proaktive, kan de være med på å styre denne utviklingen. Jeg vil prøve å få med Produsentforeningen og Filmforbundet på en diskusjon om hvordan vi i Norge kan ta denne utfordringen på alvor. Det er viktig at vi får en felles holdning til dette. Det er ikke snakk om en stor revolusjon, dette kommer jo på ingen måte til å stoppe den globale oppvarmingen, men det handler om holdningsendringer og signaleffekter, sier Kontny.

Torbjørn Urfjell ønsker dialogen velkommen.

– Produsentforeningen vil gjerne være med på å se etter flere måter å redusere ressursforbruket i film. Nøkkelen vil nok ligge i produksjonsplanleggingen, men erfaringsdeling med fagarbeidernes foreninger og Filmkommisjonen er vi gjerne med på. Jeg tror på en grønnere filmproduksjon ved å sette økonomiske besparelser og bedre ressursutnyttelse som mål. Det er ikke holdningene vi trenger å utfordre, men synligheten av bedre prosjektøkonomi som kan gjøre norsk film grønnere. En bransje med så små marginer og så stor risiko som filmindustrien må benytte enhver anledning til å få mer ut av ressursene, og dermed er lønnsomme grønne tiltak svært velkomne i bransjen, sier han.