Dagens 20-åringer ser mindre og mindre på tradisjonell TV, de går mindre på kino, og de velger og vraker blant medieinnhold fra hele verden. Hvordan kan en klassisk spiller som NRK nå ut med undersøkende journalistikk til denne målgruppen? Redaksjonen i Innafor #syktambisiøs (arbeidstittel, se foto for redaksjonsmedlemmene), NRKs nye dokumentarsatsing med planlagt TV-premiere ultimo 2016, håper og tror at de har svaret.

Innafor skal bli en undersøkende dokumentarserie i fire episoder à 40 minutter, og målgruppen er uetablerte menn og kvinner i 20-årsalderen. Generasjon perfekt, som enkelte kaller dem. Denne streben mot det perfekte har blitt utgangspunktet for første sesong, som har undertittelen #syktambisiøs.

– Når vi har undersøkt målgruppa i forarbeidet, har vi merket at noe som går igjen er ambisjonspresset og frykten for å ikke sette spor etter seg. Man er redd for å ikke bli noe stort, og vil heller mislykkes fullstendig enn å ende opp som middelmådig. Det blir utgangspunktet vårt for denne sesongen, sier prosjektleder Tove Austad.

Sosiale medier er styrende

En programleder, som selv er en del av nevnte generasjon, vil i hver episode oppsøke en ny person fra et nytt miljø. Det skal være miljøer hvor man har ”risikabelt høye ambisjoner” – og selv om miljøene ikke er valgt ut enda, forestiller Austad og de andre at det kan dreie seg om eksempelvis finansmiljøet, idrettsmiljøet eller moteverdenen.

– Vi skal gå inn i virkelige situasjoner, hvor det står ting på spill for hovedpersonen. Programlederen skal være til stede når ting skjer, når hovedpersonen er på vei mot et mål og står under sterkt press, og det hele vil foregå i klassisk dokumentarisk tradisjon. Vi har et stort fokus på å være dokumentariske, og det kommer aldri til å bli konstruert dokumentar à la reality, sier Austad.

Men der stopper også likheten med andre NRK-dokumentarer. Et av de aller viktigste verktøyene for Innafor er nemlig sosiale medier.

– Vi har en bestilling på fire TV-programmer, og vi når ikke målgruppa vår ved hjelp av fire programmer på NRK1 i beste sendetid. Derfor har vi en veldig ambisiøs strategi for nett og sosiale medier. Ofte sitter vi som dokumentarister og researcher lenge og vel før vi overhodet går i gang med å filme, men her er tanken at programlederen skal ut i verden for å undersøke ting fra dag én. Vi sender ham eller henne ut med en iPhone, og så publiserer vi fortløpende når vi har noe, parallelt med at resten av redaksjonen driver med research. Hvilke plattformer vi publiserer på, avhenger av hvilket stoff vi har. Har vi en kompleks sak, lager vi kanskje en litt lenger YouTube-video hvor programlederen visualiserer og forklarer, eller vi kan legge ut et ekspertintervju. Har det skjedd noe som kan formidles kjapt, passer det bra som en Snap. Vi tar rett og slett det innholdet vi har og plasserer det der det passer. Og vi skal ikke gi oss før vi når frem med innholdet, noe som betyr at vi ser for oss mye prøving og feiling, sier hun.

Når Snapchat vekker dokumentaristen

Flere i prosjektledelsen har bakgrunn fra Brennpunkt-redaksjonen.

– Mange av oss kommer fra Brennpunkt-redaksjonen, hvor vi jobber med tradisjonell, undersøkende journalistikk. Da holder vi på saken helt frem til vi sender, og først da går vi bredt ut i nyhetene med den. Her vil vi derimot prøve å slippe nyheter med én gang vi graver dem frem. Det er jo ofte først når vi publiserer noe at ting begynner å skje. Med Innafor vil vi teste ut hva som skjer hvis vi publiserer ting fortløpende, og følge opp utviklingen mens vi er ute i miljøene og filmer, sier hun.

Da Innafor søkte etter programleder, var Snapchat passende nok et av de viktigste verktøyene.

– Vi valgte å gjøre utvelgelsen av programlederen til en happening i seg selv. Vi la ut noen videoer på Facebook og Instagram hvor vi presenterte prosjektet, og ba folk om å sende inn Snapchats av seg selv som en del av jobbsøknaden. Oss bekjent er det ingen som har gjort noe lignende før, men vi tenkte at det ville gi et signal om hvem vi var ute etter: Programlederen skal selv være en del av generasjonen hun skildrer, og for målgruppa vår er Snapchat et naturlig medium å bruke. Vi fikk enorm respons – en Snap-video er cirka ti sekunder, og vi har fått inn 10 timers Snapchat-materiale. Totalt fikk vi 307 skriftlige søknader, det er rekord for antall søknader til en stilling her i avdelingen, forteller Austad.

– I søknadsprosessen har vi oppsamlet et rikt materiale, som forteller mye om generasjonen vi jobber med. Videoene kommer fra alle slags miljøer rundt omkring i hele verden, det er et fantastisk spenn, og materialet sier også noe om hvor mye folk vil gjøre for å få denne jobben. Dokumentaristene i oss våkner jo når det skjer noe sånt, og vi fikk veldig lyst til å benytte oss av dette materialet. Derfor har vi rett og slett bestemt oss for at den første episoden kommer til å handle om selve utvelgelsen av programleder.

Ingen vanlig programlederrolle

I skrivende stund er ikke programlederen valgt ut enda, og målgruppen skal være med å påvirke hvem det er som får jobben. Deretter skal programlederen bygges opp i diverse sosiale medier, slik at vedkommende er en del av den daglige mediebruken til seerne lenge før programmet går på lufta.
– Vi vil ha en programleder seerne identifiserer seg med, hvor de skal kunne føle at det kunne ha vært dem selv. Personen får ikke en vanlig programlederrolle hvor hun skal fortelle seerne hvordan verden henger sammen – hun blir i større grad en medvirkende, og en som selv kjenner på prestasjonspresset. Programlederen skal gå inn i prosjektet med en motivasjon om å finne ut hvor dette presset kommer fra – er det oss selv det kommer fra, er det foreldregenerasjonen, samfunnsutviklingen, sosiale medier…? Dermed blir det to hovedpersoner i hver episode – programlederen og en person fra et spesielt miljø – med to ulike motivasjoner, sier Austad.

Redaksjonssjef i NRKs dokumentaravdeling, Morten Møller Warmedal, forteller at undersøkende dokumentarinnhold er noe NRK vil fortsette å prioritere, selv i en situasjon hvor kanalen både må kutte og redusere bemanning.

– Som allmennkringkaster har vi et stort ansvar for å levere kvalitet tuftet på etterrettelige, journalistiske og etiske prinsipper og kjøreregler som publikum kan stole på, og NRK har klare ambisjoner om å fortsette å være en viktig nasjonal aktør i produksjon og publisering av dokumentar i alle sjangre. Det er spennende at dokumentaren står så sterkt i den medierevolusjonen vi er inne i; mediehus over hele verden, både tradisjonelle og nye aktører, satser på dokumentar og levende bilder. I en flimrende verden hvor publikum bombarderes av inntrykk og informasjon fra ekstremt mange avsendere, har dokumentaren fortsatt kraft til å gi sammenheng, innsikt, forståelse, fordypelse og innsikt, og ikke minst engasjement og en følelse av mening, sier han.

Eksperimentere med sjangeren

I 2016 vil NRK produsere minst like mye undersøkende dokumentarinnhold som tidligere, forteller han. Brennpunkt fortsetter for fullt også til neste år, men vil ha noen færre sendinger i løpet av året for å gi plass til Innafor.

– Brennpunkt vil fortsatt være et flaggskip hvor målet er klassiske avsløringer og vesentlig innhold gjennom langdokumentarer med en times varighet, men vi erkjenner at snittalderen på seerne våre er høy. Med Innafor vil vi derfor eksperimentere med dokumentarsjangeren for å nå et ungt publikum med allmennkringkaster-innhold som er relevant for dem – og da må vi tørre å prøve og feile. Derfor har vi gitt Innafor-redaksjonen et stort spillerom i både metode, form, innhold og plattform, sier han.

Det var derfor ekstra oppmuntrende da Innafor i november stakk av med seieren i Nordvisjons faktaformatkonkurranse, i konkurranse med 30 andre nordiske TV-formater.

– Alle våre nordiske kolleger leter etter nye veier å gå for å få gjennomslag med undersøkende innhold rettet mot ungdom, og når vi utvikler Innafor som et format i Norden kan SVT, DR, Yle og RUV fritt benytte dette formatet til å produsere egne nasjonale versjoner. Samtidig er det meget gode utsikter for å motta ekstra produksjonsstøtte fra Nordvisjon, og etter hvert selge formatet internasjonalt. Det gjenstår å se om vi lykkes i markedet, men responsen i målgruppa så langt er overveldende, og vi har stor tro på denne måten å jobbe på, sier Warmedal.

Denne artikkelen er publisert i utgave 4 av papirmagasinet.