– Norsk film befinner seg i en kritisk fase

– Norsk film befinner seg i en kritisk fase

Markedet for smalere norske filmer krymper, presset mot støttesystemet øker og kritikken hagler. Sveinung Golimo i NFI svarer her på den siste tidens kritikk mot konsulentordningen, og forteller om arbeidet han nå leder med å evaluere alle ordningene i forvaltningen.

Sentrale norske bransjeaktører har rettet sterk kritikk av hva de mener er en svekkelse av konsulentordningen for spillefilm. Gi konsulenten tilbake penger og myndighet, var nylig beskjeden fra toneangivende regissører som Erik Poppe, Eskil Vogt og Pål Sletaune her på rushprint.no. Siden har flere meldt seg på debatten, og en felles holdning synes å være at byråkratiseringen av forvaltningen er blitt altfor omgripende. Sveinung Golimo er avdelingsdirektør i produksjonsavdelingen i Norsk filminstitutt og har etter oppdrag fra regjeringen fått i oppgave å lede det viktige arbeidet med å evaluere ordningene i forvaltningen. Han kan fortelle at de er i gang og følger debatten med stor interesse.

– Vi har i etterkant av filmmeldingen fått i oppdrag å gjennomgå alle tilskuddsordningene. Vi har fått føringer fra departementet om at det skal være færre og enklere tilskuddsordninger. Det er en prosess vi er midt oppe i. Vi har satt ned en arbeidsgruppe internt og en referansegruppe med representanter fra forskjellige søkergrupper (du kan se hvem som sitter i de ulike gruppene til slutt i denne saken). Der jobber vi med en ny forskrift som skal ut på høring. Vårt arbeid skal være ferdig til 1.januar. Arbeidet omfatter alle tilskuddsordninger til utvikling, produksjon og lansering og vi har ikke noe spesielt fokus på hvordan det jobbes innen konsulentordningen, forteller han.

Golimo - versjon 2

Men nettopp hvordan det jobbes innen ordningen er noe av hva kritikken har vært rettet mot. Tidligere spilefilmkonsulent Harry Guttormsen mener at et slags teknokrati har vunnet fram, på bekostning av dialogen mellom konsulent og filmkunstnerne (Rushprint utgave 3 2015). Dialogen mellom den skapende og den kunstneriske kompetente konsulenten, er mye mindre tydelig enn det den var for noen år siden, mener han. Golimo er ikke helt enig.

– Flere har savnet at konsulentene er mer aktive i filmskapingsprosessen, at filmene bør formes i nærmest en symbiose mellom regissøren og konsulenten. Det mener jeg er feil vei å gå. Konsulentene skal ha høy kompetanse og god vurderingsevne, men det er ikke staten og forvaltningens oppgave å fortelle filmskaperne hvordan de skal lage en god film. Konsulentens rolle kan derfor sammenliknes mer med en kuratorrolle, mener han.

Men kan du ikke på noe punkt se at konsulenten kan spille en mer aktiv og stimulerende rolle?

– Konsulentene skal selvfølgelig ikke bare velge de beste talentene og prosjektene, men også gi motstand og utfordre de til å levere et best mulig resultat. Men arbeidet med forskriftene blir mer et fokus på den totale porteføljen av tilskuddsordninger og hvordan vi kan forenkle det.

– Og der vil vi se nærmere på den kritikken som har kommet fra flere hold om at tilskuddssystemet er blitt for fragmentert. Vi vil se på hva noen mener å oppleve, at konsulentrollen er blitt svekket som følge av det.

– VI VURDERER ALLE ORDNINGER

Denne fragmenteringen har skjedd over lang tid. Ikke minst har bransjen selv bidratt til dette. Det viser hvor komplisert det er, mener Golimo.

– Jeg er litt overrasket over at regissørene ønsker å redusere antall ordninger. Under forrige filmmeldingen ble det framsatt ønsker om å styrke regissørene og de kreative prosessene. Det ble fulgt opp med bl.a stipendordningen VIP, Nye veier for lange filmer og pakkefinansiert produksjonstilskudd.

Samtidig er potten blitt mindre, konkurransen tøffere, og det snakkes om treg saksbehandling. Under Filmfondets tid var det tre konsulenter for spillefilm som hver for seg var uavhengige, i dag er det bare to, i en kort periode var det bare én. Men Golimo mener den framstillingen blir for enkel.

– Det gikk ned fra tre til to konsulenter når pakkeordningen ble innført, men rammen til konsulentene er ikke redusert tilsvarende. I årene før forrige filmmelding lå rammen for 3 konsulenter omtrent på samme nivå som den gjør for 2 konsulenter i dag. Men kostnadsnivået har økt lang mer på disse årene enn rammene til spillefilm har økt.

– Folk opplever kanskje at konsulentene har mindre handlingsrom, sier Golimo. – Men konsulentene er også involvert i prosjekter som hører inn under Nye Veier, tv-drama og coproduksjonsordninger, de vurderer også VIP-søknadene. Vi må ikke glemme at de er premissleverandører i disse prosessene, også.

Men det er vel effekten av nye ordninger over lengre tid det nå har kommet en reaksjon på?

– Ja, og kritikken som kommer fra både regissører og produsenter er en utfordring vi tar på stort alvor. Men det er få som peker på hvilke ordninger som må bort, og de peker i hvert fall ikke på ordninger de selv er en del av. Ikke mange har et klart bilde av hvordan dette skal løses. Den enkleste måten ville selvsagt være å tilføre mer penger til alle ordninger. Men det er ikke et veldig sannsynlig scenario akkurat nå.

Men man kan jo tenke seg at enkelte ordninger er mer sårbare enn andre. For eksempel Nye Veier, som lenge har levd med stor usikkerhet i forhold til hvor lenge ordningen vil vare. Og manusordningen, som mange produsenter er kritisk til fordi de mener de i større grad bør være involvert i den, også.

– Problemet med manusordningen nå er at forfatterne ikke slipper inn om de har solgt rettighetene til en produsent. Da faller man ut av ordningen. Det er et paradoks, sier Golimo, som understreker at de vurderer alle ordningene.

– Vi vurderer endringer i alle ordninger. Men jeg opplever et klart mandat i filmmeldingen til at vi fortsatt skal ha en talentsatsing og satsing på utvikling. Men det har vært et voksende krav, ikke minst gjennom Filmmeldingen, om at tilskuddene blir mer målrettet knyttet opp mot produksjon.

STØRRE FRIHET FOR NFI

Regjeringen har gjennom filmmeldingen lagt opp til en friere rolle for NFI. Det betyr at man i forvaltningene kan ta seg større friheter i utformingen av den praktiske politikken.

– Det mandatet vi har fått med filmmeldingen gir NFI større frihet til å sette mål og prioriteringer, men også til et større handlingsrom for konsulentene. Den forrige regjeringen og filmmeldingen hadde veldig detaljstyrende mål. Det la også føringer for konsulentene. Denne siste filmmeldingen gir dem større muligheter.

Det største uromomentet i norsk filmforvaltning de siste årene, etterhåndstøtten, har NFI under kontroll, mener Golimo.

– Det var en veldig uheldig situasjon i fjor da budsjettet ikke tok høyde for effekten av etterhåndstøtten. Men dette er ikke noe problem i år. Vi har satt en liten buffer. Hovedutfordringen i fjor var alle prosjektene som kom uten forhåndstilskudd. De kunne melde seg på kun fire uker før premiere, noe som gjorde det vanskelig å budsjettere. Nå har vi strammet inn på det – alle må søke før innspilling. Det gir en mye større forutsigbarhet i budsjetteringen.

Vi er iferd med å gjennomføre et kinoår der barne- og familiefilmene nok en gang ser ut til å redde den norske markedsandelen på tampen av året. De kunstnerisk mer utfordrende filmene sliter på kino, og Golimo kan ikke se at denne utviklingen vil endre seg. Han er alvorlig bekymret.

– Det er en utfordring for hele bransjen. Vi merker det veldig godt: De filmene med høyere risiko og relativt lavt publikumspotensiale sliter med å få hentet inn finansiering og få distribusjon. Det er få distributører som er aktive. Det er bare Nordisk Film, og i mindre skala SF, som er aktive investorer i norsk film akkurat nå.

Golimo synes det er urovekkende at særlig én distributør som Nordisk får så mye makt over det norske kinorepertoaret

– Riktignok går Nordisk inn i et bredt spekter av filmer, men de kan ikke ta ansvaret for hele repertoaret. Det er klart at dette påvirker hva som er mulig å realisere av filmer

Han synes det er veldig spennende at mindre aktører, som Arthaus, nå også vil distribuere norsk film.

– Vi må tenkte annerledes i forhold til både produksjon og distribusjon av de filmene som i utgangspunktet ikke når et bredt publikum. Staten kan ikke betale 100 prosent av produksjonskostnadene. Det er en veldig alvorlig situasjon vi har havnet i. Vi ser at viktige leverandører som betal-tv-kanalene er nesten ute av finansieringsløpet. Men også de andre tv-kanalene er mindre interessert i film. Mange filmer blir ikke lenger kjøpt opp av tv.

Markedet endrer seg brått samtidig som vi har hatt en stor vekst i bransjen.

– Det er et veldig press på søknadssystemet, det er fortsatt stadig flere som vil lage film. Konkurransen er tøffere samtidig som det er vanskeligere å nå gjennom i markedet.

Blir det en større dreining mot tv?

– Vi har jo fått noen føringer om det gjennom filmmeldingen og tildelingsbrev. Veksten i produksjon av tv-drama har vært viktig for bransjen, det har betydd at flere får utfolde seg. Men spillefilmen står fortsatt sterkt, det er ikke noe som tilsier at vi skal nedprioritere det veldig, men vi må forholde oss til de rammene og føringene vi får fra departementet. Spillefilm har større produksjonskostnader og et særskilt behov for offentlig støtte. Det vil fortsatt være hovedprioriteringen til NFI.

 

Prosjektbeskrivelse arbeidsgruppe: tilskuddsordninger produksjoner

Mandat:

Det skal utarbeides nye forskrifter for tilskudd til utvikling, produksjon og lansering av audiovisuelle produksjoner. KUDs forskrift skal være overordnet, og NFIs forskrift skal følge av denne. Utkastet til forskrift skal blant annet ivareta følgende føringer:

  • – Forskriftene må sørge for at tilskuddssystemet blir fleksibelt og plattformnøytralt
  • – KUDs forskrift skal deles inn i tilskudd før produksjon, tilskudd til produksjon og tilskudd etter produksjon
  • – KUDs forskrift skal fastsette krav om hhv. teksting og synstolking
  • – NFIs forskrifter skal legge opp til færre tilskuddsordninger enn i dag. Ordningene skal være enklere.
  • – NFIs forskrifter om før-produksjonstilskudd skal målrettes slik at en større andel prosjekter ender i produksjoner.
  • – NFIs forskrifter om etter-produksjonstilskudd skal omfatte tilskudd til distribusjon og lansering av audiovisuelle produksjoner på relevante plattformer.
  • – Forskriftene skal inkludere omtale av hurtigsluseordning.

Struktur for arbeidet:

Ferdig høringsnotat innen 1. januar 2016 (inkl. politisk klarering).

Prosjekteier: KUD / NFI v Sindre Guldvog

Prosjektleder NFI: Sveinung Golimo

Prosjektgruppe NFI: Sveinung Golimo, Stine Helgeland og Hildegunn Støve

Referansegruppe:

Skal bestå av relevante og kompetente representanter fra bransjen. NFI tar kontakt med følgende intsitusjoner med henstilling om å finne en representant som kan delta i referansegruppen: Produsentforeningen har utpekt Carsten Aanonsen for dokumentar, Synnøve Hørsdal for spillefilm, Håkon Briseid for serier. Filmforbundet har utpekt Marianne Kleven. Dramatikerforbundet har utpekt Nina Grünfeld. Filmreg har utpekt Lars Marøy med backup fra Solvor Amdahl.

Gruppen skal skal komme med innspill på vegne av bransjen, og kan ev. gis mulighet til å kommentere tekstutkast underveis.

Intern arbeidsgruppe NFI inkluderer også:

Elin Erichsen, Kari Moen Kristiansen og Bjørn Arne Odden (Før produksjon)

Kaja Hench Dyrli, Ola Hunnes og Arve Figenschow (Til produksjon)

Marianne Hjerpseth, Mia Lindrup og Julie Ova (Etter produksjon)

Prosjektgruppe KUD:

Åse Kringstad (prosjektleder), Liv Tone Robertsen, Ellen Tauland og Ulrik Fredrik Thyve

LES OGSÅ:

– Det er enorm frustrasjon

Den marginaliserte filmkonsulenten

– Slipp konsulentene fri!

 

2 kommentarer til – Norsk film befinner seg i en kritisk fase

  1. Interessant vinkling pe5 utdrefoingrne rundt bedrifters bruk av sosiale medier. Slik jeg tolker innlegget er du motstander av bruken sosiale medier for markedsff8ring, at de egner seg bedre til produktutvikling eller verdiskapning. Det er jeg for se5 vidt enig i. Men for en som hjelper bedrifter med nettopp strategier for hvordan de skal te seg i sosiale medier, blir det litt for enkelt e5 si at alle bedrifter ne5 til dags tenker merkevarebygging for tiltak i sosiale medier. De aller fleste casene som presenteres som suksesser er en kombinasjon av markedsff8ring og geniun og oppriktig engasjering av me5lgruppene, som f.eks NetComs Facebooksatsing. Javisst er dette, og mange andre vellykkede tiltak preget av prf8ving og feiling, men e5 si at det ikke ligger en bevisst strategi bak, blir feil. En av de viktigste bitene vi gjf8r i ve5r re5dgivning er e5 fe5 bedriftene til e5 forste5 at langsiktig og oppriktig tilstedeve6relse i sosiale medier ofte krever endringer i be5de kommunikasjonsstrategi og organisasjonskultur.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

– Norsk film befinner seg i en kritisk fase

– Norsk film befinner seg i en kritisk fase

Markedet for smalere norske filmer krymper, presset mot støttesystemet øker og kritikken hagler. Sveinung Golimo i NFI svarer her på den siste tidens kritikk mot konsulentordningen, og forteller om arbeidet han nå leder med å evaluere alle ordningene i forvaltningen.

Sentrale norske bransjeaktører har rettet sterk kritikk av hva de mener er en svekkelse av konsulentordningen for spillefilm. Gi konsulenten tilbake penger og myndighet, var nylig beskjeden fra toneangivende regissører som Erik Poppe, Eskil Vogt og Pål Sletaune her på rushprint.no. Siden har flere meldt seg på debatten, og en felles holdning synes å være at byråkratiseringen av forvaltningen er blitt altfor omgripende. Sveinung Golimo er avdelingsdirektør i produksjonsavdelingen i Norsk filminstitutt og har etter oppdrag fra regjeringen fått i oppgave å lede det viktige arbeidet med å evaluere ordningene i forvaltningen. Han kan fortelle at de er i gang og følger debatten med stor interesse.

– Vi har i etterkant av filmmeldingen fått i oppdrag å gjennomgå alle tilskuddsordningene. Vi har fått føringer fra departementet om at det skal være færre og enklere tilskuddsordninger. Det er en prosess vi er midt oppe i. Vi har satt ned en arbeidsgruppe internt og en referansegruppe med representanter fra forskjellige søkergrupper (du kan se hvem som sitter i de ulike gruppene til slutt i denne saken). Der jobber vi med en ny forskrift som skal ut på høring. Vårt arbeid skal være ferdig til 1.januar. Arbeidet omfatter alle tilskuddsordninger til utvikling, produksjon og lansering og vi har ikke noe spesielt fokus på hvordan det jobbes innen konsulentordningen, forteller han.

Golimo - versjon 2

Men nettopp hvordan det jobbes innen ordningen er noe av hva kritikken har vært rettet mot. Tidligere spilefilmkonsulent Harry Guttormsen mener at et slags teknokrati har vunnet fram, på bekostning av dialogen mellom konsulent og filmkunstnerne (Rushprint utgave 3 2015). Dialogen mellom den skapende og den kunstneriske kompetente konsulenten, er mye mindre tydelig enn det den var for noen år siden, mener han. Golimo er ikke helt enig.

– Flere har savnet at konsulentene er mer aktive i filmskapingsprosessen, at filmene bør formes i nærmest en symbiose mellom regissøren og konsulenten. Det mener jeg er feil vei å gå. Konsulentene skal ha høy kompetanse og god vurderingsevne, men det er ikke staten og forvaltningens oppgave å fortelle filmskaperne hvordan de skal lage en god film. Konsulentens rolle kan derfor sammenliknes mer med en kuratorrolle, mener han.

Men kan du ikke på noe punkt se at konsulenten kan spille en mer aktiv og stimulerende rolle?

– Konsulentene skal selvfølgelig ikke bare velge de beste talentene og prosjektene, men også gi motstand og utfordre de til å levere et best mulig resultat. Men arbeidet med forskriftene blir mer et fokus på den totale porteføljen av tilskuddsordninger og hvordan vi kan forenkle det.

– Og der vil vi se nærmere på den kritikken som har kommet fra flere hold om at tilskuddssystemet er blitt for fragmentert. Vi vil se på hva noen mener å oppleve, at konsulentrollen er blitt svekket som følge av det.

– VI VURDERER ALLE ORDNINGER

Denne fragmenteringen har skjedd over lang tid. Ikke minst har bransjen selv bidratt til dette. Det viser hvor komplisert det er, mener Golimo.

– Jeg er litt overrasket over at regissørene ønsker å redusere antall ordninger. Under forrige filmmeldingen ble det framsatt ønsker om å styrke regissørene og de kreative prosessene. Det ble fulgt opp med bl.a stipendordningen VIP, Nye veier for lange filmer og pakkefinansiert produksjonstilskudd.

Samtidig er potten blitt mindre, konkurransen tøffere, og det snakkes om treg saksbehandling. Under Filmfondets tid var det tre konsulenter for spillefilm som hver for seg var uavhengige, i dag er det bare to, i en kort periode var det bare én. Men Golimo mener den framstillingen blir for enkel.

– Det gikk ned fra tre til to konsulenter når pakkeordningen ble innført, men rammen til konsulentene er ikke redusert tilsvarende. I årene før forrige filmmelding lå rammen for 3 konsulenter omtrent på samme nivå som den gjør for 2 konsulenter i dag. Men kostnadsnivået har økt lang mer på disse årene enn rammene til spillefilm har økt.

– Folk opplever kanskje at konsulentene har mindre handlingsrom, sier Golimo. – Men konsulentene er også involvert i prosjekter som hører inn under Nye Veier, tv-drama og coproduksjonsordninger, de vurderer også VIP-søknadene. Vi må ikke glemme at de er premissleverandører i disse prosessene, også.

Men det er vel effekten av nye ordninger over lengre tid det nå har kommet en reaksjon på?

– Ja, og kritikken som kommer fra både regissører og produsenter er en utfordring vi tar på stort alvor. Men det er få som peker på hvilke ordninger som må bort, og de peker i hvert fall ikke på ordninger de selv er en del av. Ikke mange har et klart bilde av hvordan dette skal løses. Den enkleste måten ville selvsagt være å tilføre mer penger til alle ordninger. Men det er ikke et veldig sannsynlig scenario akkurat nå.

Men man kan jo tenke seg at enkelte ordninger er mer sårbare enn andre. For eksempel Nye Veier, som lenge har levd med stor usikkerhet i forhold til hvor lenge ordningen vil vare. Og manusordningen, som mange produsenter er kritisk til fordi de mener de i større grad bør være involvert i den, også.

– Problemet med manusordningen nå er at forfatterne ikke slipper inn om de har solgt rettighetene til en produsent. Da faller man ut av ordningen. Det er et paradoks, sier Golimo, som understreker at de vurderer alle ordningene.

– Vi vurderer endringer i alle ordninger. Men jeg opplever et klart mandat i filmmeldingen til at vi fortsatt skal ha en talentsatsing og satsing på utvikling. Men det har vært et voksende krav, ikke minst gjennom Filmmeldingen, om at tilskuddene blir mer målrettet knyttet opp mot produksjon.

STØRRE FRIHET FOR NFI

Regjeringen har gjennom filmmeldingen lagt opp til en friere rolle for NFI. Det betyr at man i forvaltningene kan ta seg større friheter i utformingen av den praktiske politikken.

– Det mandatet vi har fått med filmmeldingen gir NFI større frihet til å sette mål og prioriteringer, men også til et større handlingsrom for konsulentene. Den forrige regjeringen og filmmeldingen hadde veldig detaljstyrende mål. Det la også føringer for konsulentene. Denne siste filmmeldingen gir dem større muligheter.

Det største uromomentet i norsk filmforvaltning de siste årene, etterhåndstøtten, har NFI under kontroll, mener Golimo.

– Det var en veldig uheldig situasjon i fjor da budsjettet ikke tok høyde for effekten av etterhåndstøtten. Men dette er ikke noe problem i år. Vi har satt en liten buffer. Hovedutfordringen i fjor var alle prosjektene som kom uten forhåndstilskudd. De kunne melde seg på kun fire uker før premiere, noe som gjorde det vanskelig å budsjettere. Nå har vi strammet inn på det – alle må søke før innspilling. Det gir en mye større forutsigbarhet i budsjetteringen.

Vi er iferd med å gjennomføre et kinoår der barne- og familiefilmene nok en gang ser ut til å redde den norske markedsandelen på tampen av året. De kunstnerisk mer utfordrende filmene sliter på kino, og Golimo kan ikke se at denne utviklingen vil endre seg. Han er alvorlig bekymret.

– Det er en utfordring for hele bransjen. Vi merker det veldig godt: De filmene med høyere risiko og relativt lavt publikumspotensiale sliter med å få hentet inn finansiering og få distribusjon. Det er få distributører som er aktive. Det er bare Nordisk Film, og i mindre skala SF, som er aktive investorer i norsk film akkurat nå.

Golimo synes det er urovekkende at særlig én distributør som Nordisk får så mye makt over det norske kinorepertoaret

– Riktignok går Nordisk inn i et bredt spekter av filmer, men de kan ikke ta ansvaret for hele repertoaret. Det er klart at dette påvirker hva som er mulig å realisere av filmer

Han synes det er veldig spennende at mindre aktører, som Arthaus, nå også vil distribuere norsk film.

– Vi må tenkte annerledes i forhold til både produksjon og distribusjon av de filmene som i utgangspunktet ikke når et bredt publikum. Staten kan ikke betale 100 prosent av produksjonskostnadene. Det er en veldig alvorlig situasjon vi har havnet i. Vi ser at viktige leverandører som betal-tv-kanalene er nesten ute av finansieringsløpet. Men også de andre tv-kanalene er mindre interessert i film. Mange filmer blir ikke lenger kjøpt opp av tv.

Markedet endrer seg brått samtidig som vi har hatt en stor vekst i bransjen.

– Det er et veldig press på søknadssystemet, det er fortsatt stadig flere som vil lage film. Konkurransen er tøffere samtidig som det er vanskeligere å nå gjennom i markedet.

Blir det en større dreining mot tv?

– Vi har jo fått noen føringer om det gjennom filmmeldingen og tildelingsbrev. Veksten i produksjon av tv-drama har vært viktig for bransjen, det har betydd at flere får utfolde seg. Men spillefilmen står fortsatt sterkt, det er ikke noe som tilsier at vi skal nedprioritere det veldig, men vi må forholde oss til de rammene og føringene vi får fra departementet. Spillefilm har større produksjonskostnader og et særskilt behov for offentlig støtte. Det vil fortsatt være hovedprioriteringen til NFI.

 

Prosjektbeskrivelse arbeidsgruppe: tilskuddsordninger produksjoner

Mandat:

Det skal utarbeides nye forskrifter for tilskudd til utvikling, produksjon og lansering av audiovisuelle produksjoner. KUDs forskrift skal være overordnet, og NFIs forskrift skal følge av denne. Utkastet til forskrift skal blant annet ivareta følgende føringer:

  • – Forskriftene må sørge for at tilskuddssystemet blir fleksibelt og plattformnøytralt
  • – KUDs forskrift skal deles inn i tilskudd før produksjon, tilskudd til produksjon og tilskudd etter produksjon
  • – KUDs forskrift skal fastsette krav om hhv. teksting og synstolking
  • – NFIs forskrifter skal legge opp til færre tilskuddsordninger enn i dag. Ordningene skal være enklere.
  • – NFIs forskrifter om før-produksjonstilskudd skal målrettes slik at en større andel prosjekter ender i produksjoner.
  • – NFIs forskrifter om etter-produksjonstilskudd skal omfatte tilskudd til distribusjon og lansering av audiovisuelle produksjoner på relevante plattformer.
  • – Forskriftene skal inkludere omtale av hurtigsluseordning.

Struktur for arbeidet:

Ferdig høringsnotat innen 1. januar 2016 (inkl. politisk klarering).

Prosjekteier: KUD / NFI v Sindre Guldvog

Prosjektleder NFI: Sveinung Golimo

Prosjektgruppe NFI: Sveinung Golimo, Stine Helgeland og Hildegunn Støve

Referansegruppe:

Skal bestå av relevante og kompetente representanter fra bransjen. NFI tar kontakt med følgende intsitusjoner med henstilling om å finne en representant som kan delta i referansegruppen: Produsentforeningen har utpekt Carsten Aanonsen for dokumentar, Synnøve Hørsdal for spillefilm, Håkon Briseid for serier. Filmforbundet har utpekt Marianne Kleven. Dramatikerforbundet har utpekt Nina Grünfeld. Filmreg har utpekt Lars Marøy med backup fra Solvor Amdahl.

Gruppen skal skal komme med innspill på vegne av bransjen, og kan ev. gis mulighet til å kommentere tekstutkast underveis.

Intern arbeidsgruppe NFI inkluderer også:

Elin Erichsen, Kari Moen Kristiansen og Bjørn Arne Odden (Før produksjon)

Kaja Hench Dyrli, Ola Hunnes og Arve Figenschow (Til produksjon)

Marianne Hjerpseth, Mia Lindrup og Julie Ova (Etter produksjon)

Prosjektgruppe KUD:

Åse Kringstad (prosjektleder), Liv Tone Robertsen, Ellen Tauland og Ulrik Fredrik Thyve

LES OGSÅ:

– Det er enorm frustrasjon

Den marginaliserte filmkonsulenten

– Slipp konsulentene fri!

 

2 Responses to – Norsk film befinner seg i en kritisk fase

  1. Interessant vinkling pe5 utdrefoingrne rundt bedrifters bruk av sosiale medier. Slik jeg tolker innlegget er du motstander av bruken sosiale medier for markedsff8ring, at de egner seg bedre til produktutvikling eller verdiskapning. Det er jeg for se5 vidt enig i. Men for en som hjelper bedrifter med nettopp strategier for hvordan de skal te seg i sosiale medier, blir det litt for enkelt e5 si at alle bedrifter ne5 til dags tenker merkevarebygging for tiltak i sosiale medier. De aller fleste casene som presenteres som suksesser er en kombinasjon av markedsff8ring og geniun og oppriktig engasjering av me5lgruppene, som f.eks NetComs Facebooksatsing. Javisst er dette, og mange andre vellykkede tiltak preget av prf8ving og feiling, men e5 si at det ikke ligger en bevisst strategi bak, blir feil. En av de viktigste bitene vi gjf8r i ve5r re5dgivning er e5 fe5 bedriftene til e5 forste5 at langsiktig og oppriktig tilstedeve6relse i sosiale medier ofte krever endringer i be5de kommunikasjonsstrategi og organisasjonskultur.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY