– Regissøren skal som opphavsmann ha rimelig vederlag for utnyttelse av verket sitt, sier Bjørn Alexander Brem, advokat for Norsk Filmforbund og Norske Filmregissører.

– Det gjelder hver gang det vises på ulike plattformer, som kino, tv eller på nett, og det gjelder om det skal ligge i et arkiv eller on demand til senere. Når ny økonomi skapes på digitale plattformer skal rettighetshaveren tilgodeses. Opphavsmannen skal ha et rimelig vederlag.

Denne uken holdt Bransjerådet for film seminar om opphavsrettigheter for rettighetshavere, produsenter, kringkastere og tilbydere av digitale tjenester for film og tv. Bransjerådet består av Norsk Dramatikerforbund, Norske Filmregissører, Norsk Filmforbund, Norsk Skuespillerforbund og Virke Produsentforeningen.

Under seminaret holdt Brem et foredrag om kunstneres rettigheter. I følge ham er noe av det viktigste for norske rettighetshavere i film-og tv-bransjen å ha kontroll over egne rettigheter – både nå og i fremtiden. Han fremhevet at det særlig har betydning når kringkastere og distributører skaper ny økonomi.

– Det er bare rimelig at erett liten andel av nye tjenester som skaper nye inntekter for tredjeparter også tilfaller rettighetshaverne – de som har skapt det innholdet tilbys, utdyper Brem til Rushprint.

Unngå buy-outs

Noe av essensen i opphavsrett er at opphavsmannen skal ha eksklusiv enerett til tilgjengeliggjøring og eksemplarfremstilling. Et annen viktig moment er de ideelle rettighetene – som består i respektretten for verket, og opphavsmannens rett til navngivelse etter god skikk.

– Det er noe jeg kunne snakket mye om, hvordan for eksempel enkelte kanaler minimerer eller skjuler rulleteksten slik at det blir nesten eller helt umulig for TV-seeren å se hva som står der, forteller Brem.

Men han understreker at det aller viktigste for rettighetshaverne er å ha kontroll over egne rettigheter, passe på å separere de rettighetene man har, og unngå totale buy outs.

– De må være bevisste på hvilke rettigheter som overdras og hva konsekvensen av det er, sier han.

– Merk likevel at hele poenget for oss og våre medlemmer er at rettigheter skal selges og utnyttes. Verkene skal tilgjengeliggjøres.

– Men rettighetshaverne skal kompenseres for det. Oppnår vi en balanse av fordeling av inntekter går pengene går tilbake til rettighetshaverne, som i sin tur bruker denne gevinsten til å kunne skape nytt kreativt innhold, noe som gagner hele bransjen og samfunnet.

Vekst

Brem har spesialisert seg innen artistkontrakter, opphavsrett og varemerker. I tillegg er han komponist og musiker kjent under artistnavnet Gothminister, og låtskriver og vokalist innen sjangrene gothic og industrial metal.

I foredraget fremhevet han at kringkastere og distributører er i enorm vekst. Ut fra tall fra Medienorge viste han blant annet til SBS Discovery (TVNorge m.fl.) med en økt omsetning på over 121 prosent fra 2009 til 2013.

­– Både reklameinntekter og abonnementsinntekter øker. TV2 har økt oppslutning i 2014 på alle plattformer, og er eneste aktør med vekst i kommersielle seerandeler, fortalte han.

– Totalt viser tall fra Medienorge at det har skjedd en økning i omsetning av TV-abonnement fra 3,9 milliarder i 2007 til 7,8 milliarder i 2013. Altså godt over hundre prosent økning total.

Fra salen ble det kommentert at disse tallene ikke representere direkte inntjening, og at kringkastere allerede går inn med midler i utvikling av nytt norsk innhold, som er med på å sørge for at rettighetshavere får en sunn økonomi til å senere lage mer innhold.

Brem understreker like fullt hvordan Norge, sammenlignet med andre land, har en vei å gå før rettighetshavere får et rimelig vederlag for enhver utnyttelse av verket, både når det gjelder eksisterende og nyere utnyttelsesformer, særlig i TV-distribusjonsmarkedet.

– Kreative rettigheter er under angrep, mener Brem.

– Andre land har utvidede avtalelisensbestemmelser og andre former for kollektiv forvaltning. Mens i Norge går betydelig beløp tapt for rettighetshaverne dersom ikke bedre løsninger kommer på plass. Det gjelder både for kunstnere og produsenter.

Å sørge for at pengene går helt tilbake til opphavet

– Når det kommer til de økonomiske rettighetene, skjer det tradisjonelt en overdragelse av rettigheter til produsenten til visning på for eksempel kino og tv, forklarer Brem.

– På tv vil det da være snakk om kringkasters egen utsendelse, at innholdet sendes på for eksempel NRK eller TV2.

Når det gjelder spillefilm kan overdragelsen gjerne være ubegrenset i tid, men på tv har man hatt en tradisjon med lisensperioder for regissører, manusforfattere og skuespillere hvor det ligger en tidsbegrensning i hvor lenge kanalen kan vise innholdet.

– Slik våre kontrakter tradisjonelt har sett ut sitter da våre rettighetshavere fortsatt med rettighetene til videresending og tredjepartsdistribusjon. Disse rettighetene erverves ikke av produsenten mot lønn eller honorar, men klareres kollektivt for eksempel mot tv-distributørleddet (som Get, Canal Digital og andre) gjennom rettighetsorganisasjonen Norwaco og Norsk Filmforbund.

Brem forteller at forutsetningen for å få opphavsrettspenger er at slike rettigheter er i behold i kontrakten med produsenten.

– Ellers får sjelden regissøren eller andre rettighetshavere en rimelig andel av inntektene når en tredjepart som for eksempel Canal Digital eller Get distribuerer NRK i sine kabelnett.

– Slik distribusjon må man ha kontroll på i kontrakten sin, enten det gjelder distribusjon via direkte-tv eller tilleggstjenester. Tv-distributøren tar brukerbetaling fra tv-seerne, og når tv-distributør og kringkaster får en andel av disse sekundære inntekter som verket genererer, skal også regissøren og andre rettighetshavere ha en rimelig andel av dette.

Endringer over tid

Lovgivningen rundt rettigheter er i stadig endring. Brem fortalte at han nylig deltok i en jurist-ekspertgruppe i Brussel hvor han sammen med tyske, engelske, irske, belgiske, franske og spanske jurister presenterer innspill til ny opphavsrettslig EU-lovgivning for EU-kommisjonen. EU-kommisjonær Günther Oettinger var svært opptatt av å se på innspill til en ny EU-opphavsrettslovgivning for rettighetshavere, og hvordan disse rettighetene bedre kan sikres ved lov.

– To av nøkkelordene akkurat nå er separation of rights og ufravikelige rimelig vederlag, fortalte Brem.

– Dessuten er Åndsverkloven fra 1961 oppe til revidering. Den har allerede blitt noe revidert, og skal revideres igjen. Vi venter på innføring av generell avtalelisens, men det er også andre ting som sikkert må moderniseres i den.

– Men ting er på gang, medgir Brem til Rushprint.

– Kommunikasjonen, forståelsen og kunnskapen i film-og tv-bransjen er allerede betydelig forbedret mellom dens aktører, som hovedsakelig er kunstnere, produsenter, kringkastere og distributører.

Brem avsluttet foredraget med en oppfordring til bransjen – om enda bedre kommunikasjon mellom bransjeaktørene, og et samarbeid om rimelig og rettferdig fordeling av inntekter fra alle inntektskilder.

– La oss ikke gjøre Norge til et «annerledes»-land opphavsrettslig sett, som på sikt vil skade hele bransjens økonomi og kvalitet. Her er det viktig å stå sammen for å øke verdien, bedre tilgangen og sammen også søke å tilby nye måter for publikums opplevelse av det opphavsrettslige innhold. Dette vil være til glede for seerne, men også et gode for aktørene og innholdsskaperne.