Jakten på en rød norsk telefonkiosk

Jakten på en rød norsk telefonkiosk

Enten du gjenskaper et Oslo anno 1967 eller et irsk herskapshus fra 1890, så handler det om å få være med å dikte, forteller Peter Neergaard og Caroline Amies som har vært produksjonsdesignere på «Beatles» og «Frøken Julie» som har irsk kinopremiere neste uke.

– Alle filmer har sine utfordringer, sier Caroline Amies, produksjonsdesigner for Frøken Julie som neste uke får irsk kinopremiere. Hun har jobbet med utallige filmer satt til ulike tidsperioder, hvorav hennes kanskje mest kjente prosjekt er In the Name of the Father.

Frøken Julie er satt til et herskapshus i Nord-Irland i 1890. For Amies var filmens skildring av klasseskille et viktig utgangspunkt for researchfasen.

– Før vi gikk i gang med Frøken Julie gjorde jeg mye bilderesearch. Det finnes et betydelig fotografimateriale fra den tiden. Jeg leste også en god del om «life below stairs», litteratur om hvordan det var å være tjener på den tiden. Noe av det er skrevet av historikere, men det finnes også et par skildringer skrevet av tjenerne selv som belyser perioden godt, i tillegg til noen få tekster fra tidligere tidsperioder.

Kjøkkenkammerspill

I Frøken Julie foregår mye av handlingen nede på kjøkkenet, hvor baronens datter Julie (Jessica Chastain) på kort tid tumler inn i en klassereise. Ikke bare er hun nede i tjenernes værelser, hun begjærer i tillegg sin fars tjener John (Colin Farrell). Produksjonsdesign av kjøkkenet ble derfor en viktig del av Amies’ prosess.

– Jeg besøkte noen av de større herskapshusene, hvor ærverdige, eldgamle kjøkken er nogenlunde intakt og godt ivaretatt, forteller hun.

– Opprinnelig skulle filmens interiør bygges i studio. Vi tenkte hele tiden at Castle Coole bare skulle brukes til herskapsrom og eksteriørbilder. Men så viste det seg etter hvert at vi skulle gjøre filmen i sin helhet på location.

Castle Cool, i Fermanagh i Nord-Irland, måtte dermed tilpasses innspillingen i sin helhet.

– Kjøkkenet og rommene rundt ble designet som en støtte til historien og skuespillerne, for å gi dem et «ekte» miljø å bevege seg i, forteller Amies.

Et av elementene de tilførte, var slottets kommunikasjonsapparat, en nesten steampunklignende telefonanretning som henger på veggen, og som baronen benytter for å påkalle John mot slutten av filmen.

– Hustelefonen var basert på et telefonsystem fra virkeligheten, men vi utvidet den med litt fantasi. Kjøkkeninventaret var i det hele tatt lagt nært opptil hvordan det ville sett ut på den tiden, og i filmen fungerer det som et bakteppe for skuespillerne å bevege seg i. Kanskje kjøkkenet er noe mer stilfullt arrangert enn det ville vært, men det er like fullt realistisk. Alt du ser på kjøkkenet er innleid, for det meste fra London, men noen av tingene kunne vi leie fra nærområdet i Nord-Irland, forteller Amies, og legger til:

– Bare en nord-irsk person vil merke at ølkrusene John og Julie drikker fra, er Belleek porselenskrus fra den perioden.

MISSJULIE_0412_0124.nef

Dansk Oslotolkning

Den andre store historisk orienterte filmen ifor høst, var filmatiseringen av Beatles.

– Utfordringen med dette prosjektet var å lage en norsk film med det engelske navn Beatles, i Budapest, Ungarn, som skal ligne på Oslo anno 1967, forteller den danske produksjonsdesgineren Peter Neergaard, som tidligere blant annet har jobbet på Bleeder og Fear X.

– Den største utfordringen ved historisk film er om man har et slags kjennskap til miljøet og tiden. Min oldemor var norsk og jeg har et kjennskap til Norge. I 1968 var jeg 14 år og husker tydelig Beatles-manien. I tillegg var vi heldigvis velsignet med en meget dyktig script supervisor, Madeleine Fant, og den flinke rekvisitøren Marius Eymundsson som hjalp til når vi dansker var i tvil om det norske.

Både Oslo og 60-tallet er gjennomgående sterkt tilstedeværende i Beatles ­– både i gatebildene, skolescenene og stedene guttene møtes for å høre og spille musikk. Men Neergaard understreker at dagens Oslo-gater ikke alltid er de mest optimale for å skildre 60-tallskoloritten.

– Vi har filmet omkring sytti prosent av filmen i Budapest, blant annet fordi de har en mye eldre arkitektur som passet mer inn i Frognerstilen. Gater i Oslo kan mange steder brukes som de er, så lenge man fjerner skilt, biler og reklamer fra nåtiden. Men husene er mange steder blitt for pene sammenlignet med 60-tallets standard. Vi kunne likevel benytte dem innimellom – nattscener er underverker i så måte.

Gutte rummet hvor forældrene tror de laver lektier, men de hører Beatles - versjon 2

Gutterommet Beatles gutta med LP-plate - versjon 2

She loves you

Selv om innspillingen i stor grad foregikk i Ungarn forteller Neergaard om et detaljfokus for å gjengi tid og sted så korrekt som historien ville tillate.

– Vi brukte mange referansebilder fra tiden, og brukte tid på å få styr på guttenes univers på Frogner, og det dramatiske universet som utforlder seg i manuskriptet av Axel Hellstenius.­

Enkelte detaljer i produksjonsdesignen ble det likvel nødvendig å løse mer kreativt. Som i en av historiens viktige filmrom, trikkestoppet hvor unge Kim Karlsen (Louis Williams) får sitt første kyss.

– Vi ønsket å bruke trikkestoppet til kyssescenen, men jeg fant aldri et originalbilde av et trikkestopp som ligner det vi ser i filmen. Vi ønsket muligheten til å bruke lys bakfra, så derfor skapte vi et spesielt trikkstopp som lot oss benytte lys og regn rundt det unge paret. Biler er det heldigvis mange av, folk renoverer og tar var på dem. Men trikken måtte settes i tidssriktig stand. Den fikk nye setetrekk og originale norske nummer og skilt. Dessuten ble hele utsiden av trikken trukket om med folie i den originale blåfargen fra 60-tallet, før den så ble patinert så den skulle se tidsriktig ut.

Trikk stop versjon 2

– Vi bygde også en tradisjonell rød, norsk telefonkiosk fra 60-tallet, med aluminiumslameller, forteller Neergaard.

– Den var kjekk å ha for å gjemme trafikklys og skilt som ikke var tidsriktige. Skolen og fysikkklasserommet er også eksempler på tidsriktige rom fra 50- og 60-tallet som vi har beholdt slik de var. At filmen er rik på originale rom gir den en riktig valør, og en tidsriktig koloritt, mener Neergaard.

Tilfeldighetenes utfordringer

– Som produksjonsdesigner er mitt første holdepunkt regissøren, sier Caroline Amies om hvordan man griper an et prosjekt som på en troverdig måte skal visualisere en annen tid.

– Et ordentlig godt manus synger ut hvilket miljø det behøver, og det er lite behov for beskrivelser. Manuset til Frøken Julie var av den typen, som umiddelbart fortalte meg hva slags rom som var nødvendige. Og da jeg pratet med Liv Ullmann fant vi raskt ut av vi var på samme bølgelengde.

00571.NEF

Amies forteller at hun i tillegg samarbeidet tett med filmens fotograf, Mikhail Krichman.

– Vi møttes på en tidlig rekognoseringstur i Nord-Irland. Selv med min dårlige russisk, og frykten han hadde til å begynne med for at alt ville bli for lyst og skinnende hvitt, fant vi raskt ut av vi var enige, og hadde en felles visjon for prosjektet.

Om hvorvidt noe ved filminnspillingen var spesielt krevende, viser Amies til scenen hvor Julie sitter ute i skogen og sender fargerike blomster på rekke og rad ned en strømmende elv, før de pent danderes nede ved en stein.

– Forsøk selv å kontrollere en elv!

Å holde på fantasien

For Neergaard handler produksjonsdesign om å synliggjøre historien og følelsene i den. Han viser blant annet til scenen hvor de fire guttene besøker øvingslokalet til bandet Snowflakes, inne i en garasje med eggekartonger limt oppover veggene for å dempe lyden.

– Den scenen er et eksempel på en visuell iscenesettelse. Det er starten på en drøm om å spille i et ekte band. Jeg synes det er en av de scenene som fungerer best i filmen, jeg blir sugd inn i musikken og drømmer sammmen med guttene om å fyre av gitarriffene, mens alle jentene i salen hyler. Kamera snurrer rundt, og vi får se at alle i salen danser med. Øyeblikket etter er drømmen punktert, og vi er tilbake i øvingsrommet med støvete eggekartonger på veggene og halvsur gitarmusikk.

Øvelokale_1 - versjon 2

Øvelokale 2 - versjon 2

I forarbeidet til Beatles jobbet Neergaard tett med kostymedesigner Bente Ulvik og fotograf Philippe Kress.

– Regissøren har som regel skapt seg et visuelt bilde av filmen for å kunne arbeide med stoffet, og så også med Peter Flint i dette tilfellet. Sammen med ham, kostymedesigner og fotograf fant vi et felles visuelt språk, og kunne arbeide med å konkretisere bildene og la historien utfolde seg.

Neergaard mener utfordringene som kommer underveis kan være både krevende og hjelpsomme.

– I arbeidet med kostymer, karakterer og locations finner filmen sitte endelige uttrykk, og da oppstår det noen «spilleregler» som så igjen blir utfordret underveis. Men det kan det også komme mye godt ut av! For eksempel i form av helt unike innspillingssteder som gir noe ekstra til filmens utseende, som da det viste seg at vi kunne bruke Gimle kino på Frogner.

Hva skal til for å oppnå god produksjonsdesign?

– Da er det viktig at produksjonsdesigneren får være med å dikte så tidlig som mulig, mener Neergaard.

– Og for å unngå at filmprosjektet blir for fastlåst språklig er det viktig med visuelle konsepter og idéer fra starten, før man finner locations, og før universet låser seg fast.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Jakten på en rød norsk telefonkiosk

Jakten på en rød norsk telefonkiosk

Enten du gjenskaper et Oslo anno 1967 eller et irsk herskapshus fra 1890, så handler det om å få være med å dikte, forteller Peter Neergaard og Caroline Amies som har vært produksjonsdesignere på «Beatles» og «Frøken Julie» som har irsk kinopremiere neste uke.

– Alle filmer har sine utfordringer, sier Caroline Amies, produksjonsdesigner for Frøken Julie som neste uke får irsk kinopremiere. Hun har jobbet med utallige filmer satt til ulike tidsperioder, hvorav hennes kanskje mest kjente prosjekt er In the Name of the Father.

Frøken Julie er satt til et herskapshus i Nord-Irland i 1890. For Amies var filmens skildring av klasseskille et viktig utgangspunkt for researchfasen.

– Før vi gikk i gang med Frøken Julie gjorde jeg mye bilderesearch. Det finnes et betydelig fotografimateriale fra den tiden. Jeg leste også en god del om «life below stairs», litteratur om hvordan det var å være tjener på den tiden. Noe av det er skrevet av historikere, men det finnes også et par skildringer skrevet av tjenerne selv som belyser perioden godt, i tillegg til noen få tekster fra tidligere tidsperioder.

Kjøkkenkammerspill

I Frøken Julie foregår mye av handlingen nede på kjøkkenet, hvor baronens datter Julie (Jessica Chastain) på kort tid tumler inn i en klassereise. Ikke bare er hun nede i tjenernes værelser, hun begjærer i tillegg sin fars tjener John (Colin Farrell). Produksjonsdesign av kjøkkenet ble derfor en viktig del av Amies’ prosess.

– Jeg besøkte noen av de større herskapshusene, hvor ærverdige, eldgamle kjøkken er nogenlunde intakt og godt ivaretatt, forteller hun.

– Opprinnelig skulle filmens interiør bygges i studio. Vi tenkte hele tiden at Castle Coole bare skulle brukes til herskapsrom og eksteriørbilder. Men så viste det seg etter hvert at vi skulle gjøre filmen i sin helhet på location.

Castle Cool, i Fermanagh i Nord-Irland, måtte dermed tilpasses innspillingen i sin helhet.

– Kjøkkenet og rommene rundt ble designet som en støtte til historien og skuespillerne, for å gi dem et «ekte» miljø å bevege seg i, forteller Amies.

Et av elementene de tilførte, var slottets kommunikasjonsapparat, en nesten steampunklignende telefonanretning som henger på veggen, og som baronen benytter for å påkalle John mot slutten av filmen.

– Hustelefonen var basert på et telefonsystem fra virkeligheten, men vi utvidet den med litt fantasi. Kjøkkeninventaret var i det hele tatt lagt nært opptil hvordan det ville sett ut på den tiden, og i filmen fungerer det som et bakteppe for skuespillerne å bevege seg i. Kanskje kjøkkenet er noe mer stilfullt arrangert enn det ville vært, men det er like fullt realistisk. Alt du ser på kjøkkenet er innleid, for det meste fra London, men noen av tingene kunne vi leie fra nærområdet i Nord-Irland, forteller Amies, og legger til:

– Bare en nord-irsk person vil merke at ølkrusene John og Julie drikker fra, er Belleek porselenskrus fra den perioden.

MISSJULIE_0412_0124.nef

Dansk Oslotolkning

Den andre store historisk orienterte filmen ifor høst, var filmatiseringen av Beatles.

– Utfordringen med dette prosjektet var å lage en norsk film med det engelske navn Beatles, i Budapest, Ungarn, som skal ligne på Oslo anno 1967, forteller den danske produksjonsdesgineren Peter Neergaard, som tidligere blant annet har jobbet på Bleeder og Fear X.

– Den største utfordringen ved historisk film er om man har et slags kjennskap til miljøet og tiden. Min oldemor var norsk og jeg har et kjennskap til Norge. I 1968 var jeg 14 år og husker tydelig Beatles-manien. I tillegg var vi heldigvis velsignet med en meget dyktig script supervisor, Madeleine Fant, og den flinke rekvisitøren Marius Eymundsson som hjalp til når vi dansker var i tvil om det norske.

Både Oslo og 60-tallet er gjennomgående sterkt tilstedeværende i Beatles ­– både i gatebildene, skolescenene og stedene guttene møtes for å høre og spille musikk. Men Neergaard understreker at dagens Oslo-gater ikke alltid er de mest optimale for å skildre 60-tallskoloritten.

– Vi har filmet omkring sytti prosent av filmen i Budapest, blant annet fordi de har en mye eldre arkitektur som passet mer inn i Frognerstilen. Gater i Oslo kan mange steder brukes som de er, så lenge man fjerner skilt, biler og reklamer fra nåtiden. Men husene er mange steder blitt for pene sammenlignet med 60-tallets standard. Vi kunne likevel benytte dem innimellom – nattscener er underverker i så måte.

Gutte rummet hvor forældrene tror de laver lektier, men de hører Beatles - versjon 2

Gutterommet Beatles gutta med LP-plate - versjon 2

She loves you

Selv om innspillingen i stor grad foregikk i Ungarn forteller Neergaard om et detaljfokus for å gjengi tid og sted så korrekt som historien ville tillate.

– Vi brukte mange referansebilder fra tiden, og brukte tid på å få styr på guttenes univers på Frogner, og det dramatiske universet som utforlder seg i manuskriptet av Axel Hellstenius.­

Enkelte detaljer i produksjonsdesignen ble det likvel nødvendig å løse mer kreativt. Som i en av historiens viktige filmrom, trikkestoppet hvor unge Kim Karlsen (Louis Williams) får sitt første kyss.

– Vi ønsket å bruke trikkestoppet til kyssescenen, men jeg fant aldri et originalbilde av et trikkestopp som ligner det vi ser i filmen. Vi ønsket muligheten til å bruke lys bakfra, så derfor skapte vi et spesielt trikkstopp som lot oss benytte lys og regn rundt det unge paret. Biler er det heldigvis mange av, folk renoverer og tar var på dem. Men trikken måtte settes i tidssriktig stand. Den fikk nye setetrekk og originale norske nummer og skilt. Dessuten ble hele utsiden av trikken trukket om med folie i den originale blåfargen fra 60-tallet, før den så ble patinert så den skulle se tidsriktig ut.

Trikk stop versjon 2

– Vi bygde også en tradisjonell rød, norsk telefonkiosk fra 60-tallet, med aluminiumslameller, forteller Neergaard.

– Den var kjekk å ha for å gjemme trafikklys og skilt som ikke var tidsriktige. Skolen og fysikkklasserommet er også eksempler på tidsriktige rom fra 50- og 60-tallet som vi har beholdt slik de var. At filmen er rik på originale rom gir den en riktig valør, og en tidsriktig koloritt, mener Neergaard.

Tilfeldighetenes utfordringer

– Som produksjonsdesigner er mitt første holdepunkt regissøren, sier Caroline Amies om hvordan man griper an et prosjekt som på en troverdig måte skal visualisere en annen tid.

– Et ordentlig godt manus synger ut hvilket miljø det behøver, og det er lite behov for beskrivelser. Manuset til Frøken Julie var av den typen, som umiddelbart fortalte meg hva slags rom som var nødvendige. Og da jeg pratet med Liv Ullmann fant vi raskt ut av vi var på samme bølgelengde.

00571.NEF

Amies forteller at hun i tillegg samarbeidet tett med filmens fotograf, Mikhail Krichman.

– Vi møttes på en tidlig rekognoseringstur i Nord-Irland. Selv med min dårlige russisk, og frykten han hadde til å begynne med for at alt ville bli for lyst og skinnende hvitt, fant vi raskt ut av vi var enige, og hadde en felles visjon for prosjektet.

Om hvorvidt noe ved filminnspillingen var spesielt krevende, viser Amies til scenen hvor Julie sitter ute i skogen og sender fargerike blomster på rekke og rad ned en strømmende elv, før de pent danderes nede ved en stein.

– Forsøk selv å kontrollere en elv!

Å holde på fantasien

For Neergaard handler produksjonsdesign om å synliggjøre historien og følelsene i den. Han viser blant annet til scenen hvor de fire guttene besøker øvingslokalet til bandet Snowflakes, inne i en garasje med eggekartonger limt oppover veggene for å dempe lyden.

– Den scenen er et eksempel på en visuell iscenesettelse. Det er starten på en drøm om å spille i et ekte band. Jeg synes det er en av de scenene som fungerer best i filmen, jeg blir sugd inn i musikken og drømmer sammmen med guttene om å fyre av gitarriffene, mens alle jentene i salen hyler. Kamera snurrer rundt, og vi får se at alle i salen danser med. Øyeblikket etter er drømmen punktert, og vi er tilbake i øvingsrommet med støvete eggekartonger på veggene og halvsur gitarmusikk.

Øvelokale_1 - versjon 2

Øvelokale 2 - versjon 2

I forarbeidet til Beatles jobbet Neergaard tett med kostymedesigner Bente Ulvik og fotograf Philippe Kress.

– Regissøren har som regel skapt seg et visuelt bilde av filmen for å kunne arbeide med stoffet, og så også med Peter Flint i dette tilfellet. Sammen med ham, kostymedesigner og fotograf fant vi et felles visuelt språk, og kunne arbeide med å konkretisere bildene og la historien utfolde seg.

Neergaard mener utfordringene som kommer underveis kan være både krevende og hjelpsomme.

– I arbeidet med kostymer, karakterer og locations finner filmen sitte endelige uttrykk, og da oppstår det noen «spilleregler» som så igjen blir utfordret underveis. Men det kan det også komme mye godt ut av! For eksempel i form av helt unike innspillingssteder som gir noe ekstra til filmens utseende, som da det viste seg at vi kunne bruke Gimle kino på Frogner.

Hva skal til for å oppnå god produksjonsdesign?

– Da er det viktig at produksjonsdesigneren får være med å dikte så tidlig som mulig, mener Neergaard.

– Og for å unngå at filmprosjektet blir for fastlåst språklig er det viktig med visuelle konsepter og idéer fra starten, før man finner locations, og før universet låser seg fast.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY