Hele administrasjonen i Film & Kino er tilbudt sluttpakke. – Vi må tilpasse organisasjonen etter forholdene, sier direktør Guttorm Petterson som håper Kulturministeren vil avhjelpe de som er avhengig av støtten fra Film & Kino.

Som direktør Guttorm Petterson antydet overfor Rushprint da han i fjor tiltrådte stillingen i bransjeorganisasjonen Film & Kino, tas det nå grep for å endre organisasjonsmodellen. Det er i dag 28 ansatte i Film & Kino, inkludert Bygdekinoen. I en dramatisk manøver ble alle ansatte i administrasjonen tilbudt sluttpakke 13.april.
Petterson har følgende å si om situasjonen til Rushprint:
– Som en følge av fallende inntekter må vi også se på organisasjonen og tilpasse denne etter forholdene. Det betyr at organisasjonen må slankes. Derfor har alle i administrasjonen fått tilbud om sluttpakke. Dette er en prosess vi står midt oppi og det er derfor ikke naturlig å kommentere dette ytterligere nå.
Det er lite som tyder på at digital omsetning av film til hjemmemarkedet, såkalt klikkefilm, blir avgiftsbelagt, sier Petterson. Dermed vil ikke den dramatiske inntektssvikten fra avgiften på fysiske medier, den såkalte videogramavgiften, bli kompensert gjennom nye inntekter på strømmetjenestene. Salget av dvd-er og Blu-ray utgjorde 730 millioner kroner i Norge i fjor, mens nettbaserte filmtjenester tjente 1,6 milliarder – og denne utviklingen ser bare ut til å akselerere.
– Kulturdepartementet kan tenkes å påta seg forpliktelser til å støtte flere av de oppgavene Film & Kino ble pålagt i den forrige filmmeldingen (støtte til filmfestivaler, cinematek etc.). Det er oppgaver som det ikke lenger er rom for på grunn av sterkt fallende avgiftsinntekter fordi det fysiske videomarkedet er kraftig redusert. Dette venter vi en avklaring på i forbindelse med den kommende filmmeldingen, som kommer i slutten av juni. Film & Kino kan fortsatt administrere all støtte, men har ikke lenger rom for flere av disse oppgavene i våre budsjetter. Så lenge departementet tar ansvar for det vi ikke lenger kan støtte får dette ingen konsekvenser for de som mottar støtten.
Men alt avhenger av den kommende filmmeldingen. I forrige uke ga Petterson uttrykk for bekymring overfor Klassekampen: Dersom ikke staten tar grep om midlene som tidligere har kommet fra Film & Kino, vil formidlingen av film i Norge lide.
– Spekteret av film som vises, vil bli vesentlig smalere. Vi støtter både import av kvalitetsfilm, cinemateker, filmklubbvirksomhet og film til barn og unge. Og hvis festivalstøtten skulle bli helt borte, blir det dramatisk. Mange viktige festivaler er avhengige av denne støtten, sier han.
Så gjenstår det å se om Filmmeldingen vil ta høyde for å videreføre denne støtten. Hvor mange ansatte som vil ta sluttpakke, og om det blir nødvendig med oppsigelser, er for tidlig å si. Det som er sikkert er at en tradisjonsrik bastion i film-Norge nå blir kraftig vingeklippet.
Som direktør Guttorm Petterson antydet overfor Rushprint da han i fjor tiltrådte stillingen i bransjeorganisasjonen Film & Kino, tas det nå grep for å endre organisasjonsmodellen. Det er i dag 28 ansatte i Film & Kino, inkludert Bygdekinoen. I en dramatisk manøver ble alle ansatte i administrasjonen tilbudt sluttpakke 13.april.
Petterson har følgende å si om situasjonen til Rushprint:
– Som en følge av fallende inntekter må vi også se på organisasjonen og tilpasse denne etter forholdene. Det betyr at organisasjonen må slankes. Derfor har alle i administrasjonen fått tilbud om sluttpakke. Dette er en prosess vi står midt oppi og det er derfor ikke naturlig å kommentere dette ytterligere nå.
Det er lite som tyder på at digital omsetning av film til hjemmemarkedet, såkalt klikkefilm, blir avgiftsbelagt, sier Petterson. Dermed vil ikke den dramatiske inntektssvikten fra avgiften på fysiske medier, den såkalte videogramavgiften, bli kompensert gjennom nye inntekter på strømmetjenestene. Salget av dvd-er og Blu-ray utgjorde 730 millioner kroner i Norge i fjor, mens nettbaserte filmtjenester tjente 1,6 milliarder – og denne utviklingen ser bare ut til å akselerere.
– Kulturdepartementet kan tenkes å påta seg forpliktelser til å støtte flere av de oppgavene Film & Kino ble pålagt i den forrige filmmeldingen (støtte til filmfestivaler, cinematek etc.). Det er oppgaver som det ikke lenger er rom for på grunn av sterkt fallende avgiftsinntekter fordi det fysiske videomarkedet er kraftig redusert. Dette venter vi en avklaring på i forbindelse med den kommende filmmeldingen, som kommer i slutten av juni. Film & Kino kan fortsatt administrere all støtte, men har ikke lenger rom for flere av disse oppgavene i våre budsjetter. Så lenge departementet tar ansvar for det vi ikke lenger kan støtte får dette ingen konsekvenser for de som mottar støtten.
Men alt avhenger av den kommende filmmeldingen. I forrige uke ga Petterson uttrykk for bekymring overfor Klassekampen: Dersom ikke staten tar grep om midlene som tidligere har kommet fra Film & Kino, vil formidlingen av film i Norge lide.
– Spekteret av film som vises, vil bli vesentlig smalere. Vi støtter både import av kvalitetsfilm, cinemateker, filmklubbvirksomhet og film til barn og unge. Og hvis festivalstøtten skulle bli helt borte, blir det dramatisk. Mange viktige festivaler er avhengige av denne støtten, sier han.
Så gjenstår det å se om Filmmeldingen vil ta høyde for å videreføre denne støtten. Hvor mange ansatte som vil ta sluttpakke, og om det blir nødvendig med oppsigelser, er for tidlig å si. Det som er sikkert er at en tradisjonsrik bastion i film-Norge nå blir kraftig vingeklippet.
Legg igjen en kommentar