– Jeg regner med at NFI rydder opp i eget rot og tar regningen for feilen de har begått, sier programsjef for drama hos Rubicon TV, Anne Kolbjørnsen om frysningen av 50,3 millioner kroner av årets statsstøtte til film og TV-produksjoner. Filmprodusent Christian Fredrik Martin mener derimot at tv-bransjen skriker uten grunn – Det er snakk om en utsettelse, forteller han.
50 millioner støttekroner holdes tilbake på bakgrunn av budsjettsprekk, og årsaken er – ironisk nok – at norsk film opplever stor suksess: Etterhåndsstøtten, basert på billettsalget, har gått på en budsjettsprekk og spiser opp bevilgningene til nye prosjekter. Dette har norsk film opplevd før, men ikke av tilsvarende dimensjoner: 50,3 millioner kroner av årets statsstøtte til film og TV-produksjoner fryses. Pengene som nå er satt på vent utgjør 11,4 millioner kroner via markedsordningen til kommersiell film, 24,1 millioner kroner til TV-drama, 7,5 millioner kroner til co-produksjoner og 7,3 millioner kroner til den såkalte langfilmordningen Nye veier.
Programsjef for drama hos Rubicon TV, Anne Kolbjørnsen, forteller at et fravær av 24 millioner tv-kroner får store konsekvenser. Rubicon er blant annet produsent av storserien Lilyhammer som vil bli rammet.
– Den omdisponeringen de foretar seg nå rammer en uskyldig bransje. Det er helt uhørt. Vi sitter og regner på om vi klarer oss uten disse midlene, eller om vi stopper opp. Slik det ser ut nå så stopper vi. Vi har begynt å varsle våre utenlandske investorer om hva NFI har gjort. De er dermed svært bekymret, og vurderer å trekke sine investeringer. Jeg regner med at NFI rydder opp i sitt eget rot, og at de tar regningen for en feil de har begått, mener hun.
– Det som NFI gjør nå er at de sender ut et signal om hvordan de prioriterer – selv om de sier noe annet. Uavhengig av om dette dreier seg om et underskudd så blir det et signal på hva de prioriterer og ikke prioriterer. Det kan ikke bortforklares på noe vis, legger hun til.
Hun mener også at hele situasjonen er preget av manglende profesjonalitet fra NFI sin side.
– Fredag ettermiddag før fellesferien sender NFI ut melding om at de skyver på støtten, og at det må gjøres omprioriteringer. Det nevnes ikke noen summer. De tar ikke kontakt med oss det gjelder, og vi må selv be om et møte for å få vite hva dette innebærer. Det kan ikke komme som lyn fra klar himmel at det er en feilberegning på 30-50 millioner hvis norske filmer gå bra. Jeg ønsker virkelig at det går bra for film – vi bruker de samme fagfolkene, skuespillerne, forfatterne og regissørene. Vi ønsker ingen nedtrapping av norsk film. Men NFI har visst om alle disse filmene, og de har delt ut forhåndsstøtte til flere. Det går an å sette opp en fremdriftsplan når disse filmene skal på kino. Det er ikke til å komme bort i fra at noen ikke har gjort hjemmeleksen sin.
– Håndteringen er lite profesjonelt, og det er påfallende at det skjer i all stillhet hvor de håper at det forsvinner i støyen av Ideas2Evidence-rapporten – men det er en annen sak. Jeg mener at når det er offentlige penger så må det ut i lyset og debatteres.
Filmprodusent Christian Fredrik Martin mener det er tre årsaker som ligger til grunn for at kutt-situasjonen har oppstått.
– For det første tenker jeg at det er en konsekvens av et system som applauderer et stort mangfold på spillefilmsiden. Det er lenge siden NFI har vært i en lignende situasjon. Man må være klar over at det er et par elementer her som har gjort dette til en realitet. Det ene er at man har hatt et lederskifte i NFI, og det ble gjort en litt for overfladisk jobb under forrige ledelse – en litt for optimistisk avgått ledelse som nok ønsket å gå av med minst mulig problematikk, vil jeg tro. Den ledelsen etterlot seg en oppvaskjobb, som man måtte ta tak i umiddelbart. Jeg mener avgått ledelse ikke gjorde en god analyse av de filmene som var satt i gang for å kunne forutse dette tidligere.
– Aspekt nummer to er at instituttet har hatt en fleksibilitet ovenfor departementet. En fleksibilitet til å kunne skyve litt mellom årene, slik at midler fra 2014 og 2015 kunne være litt flytende størrelser. Det har de fått beskjed om at det får de ikke lov til lenger, har jeg blitt fortalt. Her har vi et paradoks da den nye regjeringen har sagt at det skal bli mindre detaljstyring.
– Det tredje er at dette er resultatet av et kutt. Hvis vi ser på realveksten til spillefilm fra 2009 til i dag så er den negativ. Det er færre midler til spillefilm i dag enn det var i 2009. De som har fått mer penger er i stor grad tv-drama og dokumentar – og spill. Så når det snakkes om en voldsom økning i midlene til NFI, så stemmer dette, men den har ikke tilfalt spillefilmen.
Martin forteller at det ikke er snakk om et kutt, men en utsettelse, og at tv-bransjen ikke har noen grunn til å bli paniske.
– Det er ikke riktig at kuttet er kommet for å ta tv, spill og dokumentar til fordel for spillefilmen. Situasjonen er kun at man må fryse noen midler for å være på den sikre siden. Ser man på detaljene i de 50 millionene er det 24 millioner tv-midler som fryses, som eventuelt vil bli frigjort i januar – noen ukers forsinkelse. Så er det én hel markedsfilm som har blitt fryst. Og hele potten til co-produksjoner. Jeg synes ikke tv-bransjen har grunn til å skrike. Det er spillefilmbransjen som får hele dette kuttet neste år.
Kolbjørnsen på sin side mener at marginene er små, og de er avhengig støtte.
– Tv-drama går bra, ja, men vi driver også med underholdning. Så våre tv-produksjoner har ikke gått med noe voldsomt overskudd. Selv om det skapes en internasjonal suksess betyr ikke det at det er en økonomisk suksess. Når de nå fjerner denne støtten, som resulterer i at utenlandske investorer trekker seg, blir det et kontinuitetsbrudd i tv-drama. Vi får ikke mye støtte til hver produksjon, men vi er avhengig av det lille vi får. Vi har i mange år snakket om at vi skal bli like gode som svenskene og danskene. Og vi er godt på vei til det. Hvis det offentlige ikke vil være med på spleiselaget må tv-kanalene kjøpe utenlandsk tv-drama som erstatning. Det tror jeg ikke publikum – eller politikere – ønsker, forteller hun.
Martin velger å se det positive i et system som har fostret en sterk norsk bransje.
– Man kan si at etterhåndsstøtte-systemet gir færre filmer – man trenger ikke 30 filmer. Men vi har en filmbransje som er mer vital enn noensinne på bakgrunn av det systemet vi har, og som leverer regissører og talenter til en internasjonal filmindustri. Filmene våre drar inn omsetning fra et internasjonalt landskap mer enn noensinne. Det vi ser er at vi har en bransje med voksesmerter, rett og slett. Jeg synes at man heller burde fokusere på at det er positivt at vi har det mangfoldet vi har fremfor å si at vi har et kjempeproblem., avslutter han.
*Applauds* People can write what they like in the comments here as it’s a website (although I’ll delete if they’re annoying me, it’s my site, they can start their own if they like), but personally I’d rather the crazies would rant and rave at whatever hate site they inhabit usually and leave us over here to have fun.
– Jeg regner med at NFI rydder opp i eget rot og tar regningen for feilen de har begått, sier programsjef for drama hos Rubicon TV, Anne Kolbjørnsen om frysningen av 50,3 millioner kroner av årets statsstøtte til film og TV-produksjoner. Filmprodusent Christian Fredrik Martin mener derimot at tv-bransjen skriker uten grunn – Det er snakk om en utsettelse, forteller han.
50 millioner støttekroner holdes tilbake på bakgrunn av budsjettsprekk, og årsaken er – ironisk nok – at norsk film opplever stor suksess: Etterhåndsstøtten, basert på billettsalget, har gått på en budsjettsprekk og spiser opp bevilgningene til nye prosjekter. Dette har norsk film opplevd før, men ikke av tilsvarende dimensjoner: 50,3 millioner kroner av årets statsstøtte til film og TV-produksjoner fryses. Pengene som nå er satt på vent utgjør 11,4 millioner kroner via markedsordningen til kommersiell film, 24,1 millioner kroner til TV-drama, 7,5 millioner kroner til co-produksjoner og 7,3 millioner kroner til den såkalte langfilmordningen Nye veier.
Programsjef for drama hos Rubicon TV, Anne Kolbjørnsen, forteller at et fravær av 24 millioner tv-kroner får store konsekvenser. Rubicon er blant annet produsent av storserien Lilyhammer som vil bli rammet.
– Den omdisponeringen de foretar seg nå rammer en uskyldig bransje. Det er helt uhørt. Vi sitter og regner på om vi klarer oss uten disse midlene, eller om vi stopper opp. Slik det ser ut nå så stopper vi. Vi har begynt å varsle våre utenlandske investorer om hva NFI har gjort. De er dermed svært bekymret, og vurderer å trekke sine investeringer. Jeg regner med at NFI rydder opp i sitt eget rot, og at de tar regningen for en feil de har begått, mener hun.
– Det som NFI gjør nå er at de sender ut et signal om hvordan de prioriterer – selv om de sier noe annet. Uavhengig av om dette dreier seg om et underskudd så blir det et signal på hva de prioriterer og ikke prioriterer. Det kan ikke bortforklares på noe vis, legger hun til.
Hun mener også at hele situasjonen er preget av manglende profesjonalitet fra NFI sin side.
– Fredag ettermiddag før fellesferien sender NFI ut melding om at de skyver på støtten, og at det må gjøres omprioriteringer. Det nevnes ikke noen summer. De tar ikke kontakt med oss det gjelder, og vi må selv be om et møte for å få vite hva dette innebærer. Det kan ikke komme som lyn fra klar himmel at det er en feilberegning på 30-50 millioner hvis norske filmer gå bra. Jeg ønsker virkelig at det går bra for film – vi bruker de samme fagfolkene, skuespillerne, forfatterne og regissørene. Vi ønsker ingen nedtrapping av norsk film. Men NFI har visst om alle disse filmene, og de har delt ut forhåndsstøtte til flere. Det går an å sette opp en fremdriftsplan når disse filmene skal på kino. Det er ikke til å komme bort i fra at noen ikke har gjort hjemmeleksen sin.
– Håndteringen er lite profesjonelt, og det er påfallende at det skjer i all stillhet hvor de håper at det forsvinner i støyen av Ideas2Evidence-rapporten – men det er en annen sak. Jeg mener at når det er offentlige penger så må det ut i lyset og debatteres.
Filmprodusent Christian Fredrik Martin mener det er tre årsaker som ligger til grunn for at kutt-situasjonen har oppstått.
– For det første tenker jeg at det er en konsekvens av et system som applauderer et stort mangfold på spillefilmsiden. Det er lenge siden NFI har vært i en lignende situasjon. Man må være klar over at det er et par elementer her som har gjort dette til en realitet. Det ene er at man har hatt et lederskifte i NFI, og det ble gjort en litt for overfladisk jobb under forrige ledelse – en litt for optimistisk avgått ledelse som nok ønsket å gå av med minst mulig problematikk, vil jeg tro. Den ledelsen etterlot seg en oppvaskjobb, som man måtte ta tak i umiddelbart. Jeg mener avgått ledelse ikke gjorde en god analyse av de filmene som var satt i gang for å kunne forutse dette tidligere.
– Aspekt nummer to er at instituttet har hatt en fleksibilitet ovenfor departementet. En fleksibilitet til å kunne skyve litt mellom årene, slik at midler fra 2014 og 2015 kunne være litt flytende størrelser. Det har de fått beskjed om at det får de ikke lov til lenger, har jeg blitt fortalt. Her har vi et paradoks da den nye regjeringen har sagt at det skal bli mindre detaljstyring.
– Det tredje er at dette er resultatet av et kutt. Hvis vi ser på realveksten til spillefilm fra 2009 til i dag så er den negativ. Det er færre midler til spillefilm i dag enn det var i 2009. De som har fått mer penger er i stor grad tv-drama og dokumentar – og spill. Så når det snakkes om en voldsom økning i midlene til NFI, så stemmer dette, men den har ikke tilfalt spillefilmen.
Martin forteller at det ikke er snakk om et kutt, men en utsettelse, og at tv-bransjen ikke har noen grunn til å bli paniske.
– Det er ikke riktig at kuttet er kommet for å ta tv, spill og dokumentar til fordel for spillefilmen. Situasjonen er kun at man må fryse noen midler for å være på den sikre siden. Ser man på detaljene i de 50 millionene er det 24 millioner tv-midler som fryses, som eventuelt vil bli frigjort i januar – noen ukers forsinkelse. Så er det én hel markedsfilm som har blitt fryst. Og hele potten til co-produksjoner. Jeg synes ikke tv-bransjen har grunn til å skrike. Det er spillefilmbransjen som får hele dette kuttet neste år.
Kolbjørnsen på sin side mener at marginene er små, og de er avhengig støtte.
– Tv-drama går bra, ja, men vi driver også med underholdning. Så våre tv-produksjoner har ikke gått med noe voldsomt overskudd. Selv om det skapes en internasjonal suksess betyr ikke det at det er en økonomisk suksess. Når de nå fjerner denne støtten, som resulterer i at utenlandske investorer trekker seg, blir det et kontinuitetsbrudd i tv-drama. Vi får ikke mye støtte til hver produksjon, men vi er avhengig av det lille vi får. Vi har i mange år snakket om at vi skal bli like gode som svenskene og danskene. Og vi er godt på vei til det. Hvis det offentlige ikke vil være med på spleiselaget må tv-kanalene kjøpe utenlandsk tv-drama som erstatning. Det tror jeg ikke publikum – eller politikere – ønsker, forteller hun.
Martin velger å se det positive i et system som har fostret en sterk norsk bransje.
– Man kan si at etterhåndsstøtte-systemet gir færre filmer – man trenger ikke 30 filmer. Men vi har en filmbransje som er mer vital enn noensinne på bakgrunn av det systemet vi har, og som leverer regissører og talenter til en internasjonal filmindustri. Filmene våre drar inn omsetning fra et internasjonalt landskap mer enn noensinne. Det vi ser er at vi har en bransje med voksesmerter, rett og slett. Jeg synes at man heller burde fokusere på at det er positivt at vi har det mangfoldet vi har fremfor å si at vi har et kjempeproblem., avslutter han.
*Applauds* People can write what they like in the comments here as it’s a website (although I’ll delete if they’re annoying me, it’s my site, they can start their own if they like), but personally I’d rather the crazies would rant and rave at whatever hate site they inhabit usually and leave us over here to have fun.
Lead by example, yet you are taking his money to buy a TV! You reap what you soguw.gSest you chuck him out and send him to the Council to find a room.
*Applauds* People can write what they like in the comments here as it’s a website (although I’ll delete if they’re annoying me, it’s my site, they can start their own if they like), but personally I’d rather the crazies would rant and rave at whatever hate site they inhabit usually and leave us over here to have fun.