– Filmskoledebatten preget av myter

– Filmskoledebatten preget av myter

Både Sverre Pedersen (NFF) og Monica Boracco (NDF) mener debatten om hvor Filmskolens masterutdanning skal ligge er en avsporing. – Hvis skolens ledelse mener at de innenfor rammene skolen har fått vil kunne realisere en bedre masterutdanning i Oslo, så er det her debatten må ligge.

Sverre Pedersen jobbet med opprettelsen av Filmskolen allerede fra 1992, og satt i departementsgruppen som realiserte skolen i sin tid. De siste ukenes debatt om hvor masterprogrammet skal ligge – på Lillehammer eller i Oslo – mener han er preget av myter.

– Det jeg synes er sørgelig når det oppstår slike debatter er at det blir mange myter som trekkes frem. Eksempelvis bransjens vedvarende motstand mot at skolen skulle legges til Lillehammer har endt opp som hovedfokus. Og da er min mening at hele debatten blir skeiv. Når vi i 93-94 fikk overbevist forbundsstyret om at det var viktigere å få en filmskole enn å sitte fast i at en skole utenfor Oslo ikke ville være riktig, så ble det en gradvis endring i bransjen. Det var en samlet bransje som syntes det var bra at vi endelig nå skulle få en filmskole.

– Etter at skolen ble etablert har bransjen sluttet opp om den, og anser den som en stor berikelse. Det synes jeg er det korrekte bakteppet – ikke at bransjen har jobbet i mot skolen på grunn av Lillehammer-lokasjonen. Det er jo faktisk en forfalskning.

Også leder for Dramatikerforbundet, Monica Boracco, mener Filmskolen har levert selv om den ble liggende på Lillehammer. Hun var del av skolens første kull.

– Den gang var lokalisering et rimelig hett tema. Det var utstrakt pendling blant en godt voksen studentmasse. Også flere av lærene pendlet. Filmskolen var en øy på HiL, mellom reiseliv og sosialutdanninger. Vi holdt på med noe helt annet, og det var lite faglig utveksling med andre studenter. Det har vist seg gjennom de drøyt 15 årene skolen har eksistert at beliggenheten ikke har vært avgjørende for kvaliteten på utdanningen. Nå som skolen – litt uhøytidelig – har blitt rangert som en av de 5. beste filmskolene utenfor USA, har den vist at den kan levere, mener hun.

Både Pedersen og Boracco mener at Filmskolens ledelse har gode grunner til å ønske masterutdanningen til Oslo.

– Politikerne må ha tillit til at skolens ledelse har gjort en grundig vurdering før de besluttet å legge masteren til Oslo og at det ikke har noe med den gamle lokaliseringsdebatten å gjøre, mener Boracco.

– Jeg mener at vi må ha en pragmatisk tilnærming til hva som vil bidra til å realisere masterutdanningen best innenfor de rammene som departement og storting har stilt til rådighet. Da er det viktig å ta med at den masterutdanningen som skolen utviklet, og hadde primærønske om hvordan skulle bli, har fått en del mindre midler enn det som opprinnelige ble søkt om. I det perspektivet mener jeg at man må være pragmatisk. Hvis skolens ledelse da mener at innfor de rammene man har fått vil kunne realisere en bedre masterutdanning i Oslo, så er det her debatten må ligge. Den må være hva som er det optimale innenfor de rammene man har til rådighet. Da må man stole på de faglige vurderingene som skolens ledelse gjør. Jeg er forundret over debatten som kommer opp fordi dette har skolen kommunisert i flere år – med den økonomiske rammen myndighetene legger opp til vil en realisering i Oslo være det fornuftige. I tillegg er plasskapasiteten på Lillehammer sprengt. De har i flere år jobbet med en utbygging der oppe, sier Pedersen.

Boracco mener Filmskolens bachelorforløp har gitt studentene et annet filmatisk utrykk enn om skolen hadde vært lokalisert i Oslo, men er klar på at masterprogrammet bør legges til hovedstaden.

– Jeg mener at absolutt at Filmskolen fungerer veldig bra der den ligger i dag. Lærerkreftene er også i større grad internasjonale. Og jeg tror det er riktig at filmene har fått et særegent utrykk fordi studentene jobber så nær naturen med snø, skog og fjell. Likevel vil jeg fastholde at masterprogrammet og etterutdanningen, som henvender seg til allerede etablerte filmskapere, må være der hovedtyngden av bransjen befinner seg.

Pedersen mener det må være utdanningsmålene som styrer hvor masterprogrammet blir hjemmeværende.

– Jeg tror det ligger mye vanetenkning bak ønsket om at også masterutdanningen skal ligge på Lillehammer, siden Filmskolen er lokalisert der. Det er innholdet i utdanningen man må se på når man debatterer lokaliseringen. Og uansett hvor den ligger vil den berike bransjen, avslutter han.

Tidligere innlegg i debatten:

– Ikke la dette bli en distriktspolitisk debatt!

-Når lokalpolitikken trumfer alt

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

– Filmskoledebatten preget av myter

– Filmskoledebatten preget av myter

Både Sverre Pedersen (NFF) og Monica Boracco (NDF) mener debatten om hvor Filmskolens masterutdanning skal ligge er en avsporing. – Hvis skolens ledelse mener at de innenfor rammene skolen har fått vil kunne realisere en bedre masterutdanning i Oslo, så er det her debatten må ligge.

Sverre Pedersen jobbet med opprettelsen av Filmskolen allerede fra 1992, og satt i departementsgruppen som realiserte skolen i sin tid. De siste ukenes debatt om hvor masterprogrammet skal ligge – på Lillehammer eller i Oslo – mener han er preget av myter.

– Det jeg synes er sørgelig når det oppstår slike debatter er at det blir mange myter som trekkes frem. Eksempelvis bransjens vedvarende motstand mot at skolen skulle legges til Lillehammer har endt opp som hovedfokus. Og da er min mening at hele debatten blir skeiv. Når vi i 93-94 fikk overbevist forbundsstyret om at det var viktigere å få en filmskole enn å sitte fast i at en skole utenfor Oslo ikke ville være riktig, så ble det en gradvis endring i bransjen. Det var en samlet bransje som syntes det var bra at vi endelig nå skulle få en filmskole.

– Etter at skolen ble etablert har bransjen sluttet opp om den, og anser den som en stor berikelse. Det synes jeg er det korrekte bakteppet – ikke at bransjen har jobbet i mot skolen på grunn av Lillehammer-lokasjonen. Det er jo faktisk en forfalskning.

Også leder for Dramatikerforbundet, Monica Boracco, mener Filmskolen har levert selv om den ble liggende på Lillehammer. Hun var del av skolens første kull.

– Den gang var lokalisering et rimelig hett tema. Det var utstrakt pendling blant en godt voksen studentmasse. Også flere av lærene pendlet. Filmskolen var en øy på HiL, mellom reiseliv og sosialutdanninger. Vi holdt på med noe helt annet, og det var lite faglig utveksling med andre studenter. Det har vist seg gjennom de drøyt 15 årene skolen har eksistert at beliggenheten ikke har vært avgjørende for kvaliteten på utdanningen. Nå som skolen – litt uhøytidelig – har blitt rangert som en av de 5. beste filmskolene utenfor USA, har den vist at den kan levere, mener hun.

Både Pedersen og Boracco mener at Filmskolens ledelse har gode grunner til å ønske masterutdanningen til Oslo.

– Politikerne må ha tillit til at skolens ledelse har gjort en grundig vurdering før de besluttet å legge masteren til Oslo og at det ikke har noe med den gamle lokaliseringsdebatten å gjøre, mener Boracco.

– Jeg mener at vi må ha en pragmatisk tilnærming til hva som vil bidra til å realisere masterutdanningen best innenfor de rammene som departement og storting har stilt til rådighet. Da er det viktig å ta med at den masterutdanningen som skolen utviklet, og hadde primærønske om hvordan skulle bli, har fått en del mindre midler enn det som opprinnelige ble søkt om. I det perspektivet mener jeg at man må være pragmatisk. Hvis skolens ledelse da mener at innfor de rammene man har fått vil kunne realisere en bedre masterutdanning i Oslo, så er det her debatten må ligge. Den må være hva som er det optimale innenfor de rammene man har til rådighet. Da må man stole på de faglige vurderingene som skolens ledelse gjør. Jeg er forundret over debatten som kommer opp fordi dette har skolen kommunisert i flere år – med den økonomiske rammen myndighetene legger opp til vil en realisering i Oslo være det fornuftige. I tillegg er plasskapasiteten på Lillehammer sprengt. De har i flere år jobbet med en utbygging der oppe, sier Pedersen.

Boracco mener Filmskolens bachelorforløp har gitt studentene et annet filmatisk utrykk enn om skolen hadde vært lokalisert i Oslo, men er klar på at masterprogrammet bør legges til hovedstaden.

– Jeg mener at absolutt at Filmskolen fungerer veldig bra der den ligger i dag. Lærerkreftene er også i større grad internasjonale. Og jeg tror det er riktig at filmene har fått et særegent utrykk fordi studentene jobber så nær naturen med snø, skog og fjell. Likevel vil jeg fastholde at masterprogrammet og etterutdanningen, som henvender seg til allerede etablerte filmskapere, må være der hovedtyngden av bransjen befinner seg.

Pedersen mener det må være utdanningsmålene som styrer hvor masterprogrammet blir hjemmeværende.

– Jeg tror det ligger mye vanetenkning bak ønsket om at også masterutdanningen skal ligge på Lillehammer, siden Filmskolen er lokalisert der. Det er innholdet i utdanningen man må se på når man debatterer lokaliseringen. Og uansett hvor den ligger vil den berike bransjen, avslutter han.

Tidligere innlegg i debatten:

– Ikke la dette bli en distriktspolitisk debatt!

-Når lokalpolitikken trumfer alt

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY