Hovedfoto fra serien «Vikings», som dessverre måtte gi opp å spilles inn i Norge.

På hjemmesiden til Norsk Filmkommisjon kan man finne en liste over hvilke produksjoner som har blitt skutt i Norge – frem til 2007 – samt lenker til samarbeidspartnere – hvis flere har avviklet sin drift for lenge siden. Hvilke produksjoner som har vært på besøk i gamlelandet siden den gang, eller hvilke nye aktører som har kommet på banen, finnes det ingen info om på den utdaterte siden.

Før 2009 var Norsk Filmkommisjon en egen institusjon lagt til Bergen, sammen med Vestnorsk Filmkommisjon. Fra og med 1.januar 2009 ble kommisjonen underlagt Norsk Filminstitutt, som en egen enhet. De gikk fra å få penger fra NFI til å være en del av NFI.

Knud Bjørne-Larsen, direktør for Storyline Studios, uttrykker bekymring for filmkommisjonens manglende prioritet under NFI sin ledelse.

– Vi opplever en tid med økende avvikling av virksomhet og utflagging av produksjoner. For filmarbeidere og leverandører blir da Norsk Filmkommisjons sitt arbeid desto viktigere.  Da er mitt håp at NFI også kan bidra til at kommisjonen får et fokus. Det gjør ikke hverdagen lysere for oss når vi ser at Filmkommisjonen havner i et ingenmannsland, med manglende oppdateringer som gjør at de fremstår uvirksomme.

– NFI har tydelig sagt at utvikling av næring ikke er NFI sin oppgave, og vi håper jo alle at NFIs ønske om at kommisjonen flyttes til Innovasjon Norge blir fulgt opp politisk så snart som mulig. Det er synd det heller ikke i 2013 kom noen avgjørelse om dette i statsbudsjettet. Inntil videre håper jeg at NFI tilgodeser ressurser – tid, ikke nødvendigvis penger – for å ivareta Filmkommisjonens informasjonsbehov, mener han.

Leder for Norsk Filmkommisjon, Truls Kontny, forteller at det er manglende ressurser og en uavklart rolle som er skyld i at hjemmesiden ikke har blitt oppdatert på flere år.

– Siden filmkommisjonen kom inn under NFI har det hvert år blitt bedt om penger til blant annet å oppdatere hjemmesiden vår. Det har man dessverre ikke prioritert, og derfor er ikke siden oppdatert siden 2007. Dette er beklagelig. Det er dette som har vært litt av dilemmaet. Vi hadde et stort budsjett før vi kom innunder NFI, men har år for år fått dette redusert da dette ikke har vært en prioritert oppgave for instituttet. Noe som forhåpentligvis nå kommer til å endre seg. Den nye regjeringen sier de vil legge til rette både for norske og utenlandske filmer i Norge. De er mye mer innstilt på at dette også er en næring, forteller han.

– Det er halvannet år siden instituttets styre sendte inn en henvendelse til kulturdepartementet hvor man gjorde det klart at filmkommisjonens arbeid ikke er en prioritert oppgave innen instituttet, og der man ba departementet ta stilling til hvordan dette arbeidet skulle organiseres videre. Dette i samforståelse med meg. Vi har to arbeidsområder – to forskjellige måter å jobbe på. Instituttet er et forvaltningsorgan – filmkommisjonen er et markedsførings- og serviceorgan. Det er to arbeidsmetoder som ikke nødvendigvis fungerer sammen, legger han til. 

Selv om ressursene er knappe, forteller Kontny at pågangen fra utenlandske produsenter er jevn. Også norske produsenter bruker kommisjonen som et ledd i å skape internasjonale kontakter.

– I Norsk Filmkommisjon jobber jeg hardt både med å markedsføre Norge som opptaksland og bistå utenlandske produsenter med å finne location, potensielle norske co-produsenter og andre fagfunksjoner de måtte trenge, samt veilede dem i finansieringsmuligheter som ligger her. Videre merker jeg en stigende interesse fra norske produsenter som trenger råd og bistand for å finne potensielle internasjonale partnere. Dette er naturlig siden jeg gjennom de internasjonale styrer jeg sitter i har et meget stort internasjonalt nettverk og oversikt over potensiell internasjonale finansieringskilder.

– Helt siden filmkommisjonen ble etablert i 2003 har det vært en prioritert oppgave å jobbe for at det innføres insentiver for utenlandske produksjoner her i landet. En modell for dette ble lansert i 2004, som det siden har vært arbeidet for å få innført. Etter at filmkommisjonen kom inn under Filminstituttet ble vi pålagt å ikke fronte et slikt arbeid. Det har derfor vært nødvendig å fremme dette gjennom andre kanaler. Vår innlemmelse i NFI i 2009 har skapt et lite dilemma. Instituttet er mye mer innrettet mot den kulturelle siden, mens filmkommisjonen jobber mer med næringsrettet tiltak.

Kontny er eneste ansatte i kommisjonen, og har ikke hatt mulighet til å ansette flere i påvente av en avklaring vedrørende kommisjonens fremtid.

– Det er kun jeg som jobber i kommisjonen i dag. Vi var to, men andremann gikk av med pensjon. I påvente av hva som skulle skje med kommisjonen videre har ikke jeg fått ansatt noen nye. Det er en limbo-situasjon som har vart alt for lenge.

– Samtidig er det ikke slik at jeg sitter med hendene i fanget – tvert i mot.  Både Norge og Skandinavia er på radaren til den internasjonale filmbransjen for øyeblikket, så det er mange henvendelser. Dette er en mulighet som vi forsøker å utnytte best mulig ved å sørge for at den internasjonale bransjen vet hva vi har å tilby. Dette gjøres både gjennom møter og større nettverksmottagelser. Senest under Berlin-festivalen hadde vi, sammen med Skandinaviske kollegaer for femte år på rad, en mottagelse for 250 produsenter og regissører i Den Nordiske Ambassade-bygningen. I slutten av mars reiser vi over til Los Angeles både for å delta på Location Trade Show, og i tillegg ha en større mottagelse sammen med det største agentselskapet der, CAA . Under Cannes-festivalen skal vi for andre år på rad ha en egen paviljong for å være mer synlig i markedsføringen.

– Utfordringen ligger i at det er tyngre å få produksjoner hit enn om vi hadde hatt rammevilkår som de fleste av våre konkurrenter har.  Det er biter av større produksjoner som kommer og en rekke mindre produksjoner. Vi har en rundt 70-80 produksjoner per år her i landet – det kunne bare vært så adskillig mye mer, avslutter han.

Les også:

• Hva slags insentivordning trenger vi?