– Jeg har forsøkt å få med så mye som mulig i denne filmen, forteller Roy Andersson om «En duva satt på en gren och funderade på tillvaron». – Jag tror til og med at den blir litt ”shocking”, faktisk.
Regissør Roy Andersson og hans produsent gjennom flere år, Pernilla Sandström, tok seg tid til å prate med Rushprint midt under det travle etterarbeidet av En duva satt på en gren och funderade på tillvaron.
– Eksistensen. Altså eksistensens hele spekter. Fra det mest tragiske, morsomste, vakreste, fæleste og elendigste. Jeg har forsøkt å få med så mye som mulig i denne filmen. Jag tror til og med at den blir litt ”shocking”, faktisk.
Slik beskriver Andersson sin nye film, som blir den tredje og siste delen i hans «levande-trilogi».
Også denne filmen tar opp en følelse av skyld, forteller han.
– Jeg mener at vi har en kollektiv skyld som vi bærer på, med våre overgrep, som representanter for menneskeheten, «mankind». Jeg kjenner det i hvert fall slik; at jeg føler meg skyldig for den lidelsen som har blitt påført mennesker gjennom historien, sier Andersson.
Om påstanden om at han gjentar seg selv, stilistisk sett, svarer han:
– Jeg synes det er synd om van Gogh plutselig skulle endre stilen helt plutselig. Verdien med ham er jo at han beholder sin egen stil! mener Andersson.
Produsenten av filmen, Pernilla Sandström, utdyper hva slags film vi har i vente:
– Publikum kan vente seg en fantastisk poetisk og filosofisk film som handler om tilværelsen. En komisk og følelsesladd avslutning på trilogien. Bilder og dialoger som forhåpentligvis får mange til å reflektere over hverdagen så vel som livet. Alla de tre filmene i trilogien handler mye om det å være menneske, med alt det som det innebærer, sier Sandström, og fortsetter:
– I denne filmen får vi møte i Sam og Jonathan, to selgere som lever av å selge vitser. Vi følger disse to gjennom hele filmen, som for øvrig helt respektløst blander ulike tidsepoker. Historien og nåtiden danner til sammen et tidløst samspill. Den nye filmen er filmet digitalt og det har gitt oss muligheten til ytterligere å arbeide med miljøene i filmen. Vi har arbeidet i 4K og det har gitt bildene en utrolig glans og skarphet, sier hun.
Denne gangen har finansieringen vært litt lettere enn med de foregående filmene i trilogien.
– Med Sanger fra andre etasje var det en kamp med finansieringen; Roy hadde ikke gjort langfilm på 20 år og han hadde en ukonvensjonell arbeidsmåte, hvilket gjorde det vanskelig å overbevise finansiører om prosjektets potensial. Du levande var noe lettere å finansiere siden vi hadde resultatet av Sanger fra andre etasje å vise til, sier Sandström.
Finansieringen av Anderssons filmer er vanligvis ofte svært kompliserte.
– Vi har mange som ønsker å samarbeide. Men siden våre produksjonsprosesser ofte skiller seg fra de konvensjonelle, så faller vi i blant utenfor det tradisjonelle støttesystemet og søknadsprosedyrer.
Ifølge Sandström har den største utfordringen med En duva satt på en gren och funderade på tillvaron vært å gå over til den digitale prosessen og med det gjenskape Roy egne spesielle bildespråk.
– Vi er vant til å arbeide med hver scene som en tavle der vi plasserer kameraet i en bestemt posisjon og senere bygger scenografien opp derfra. Vi hadde funnet objektiver, filtre, filmtype, og så videre, i kombinasjoner som Roy likte, og på den måten fikk vi gjenskapt hans stil. Vi jobber også ofte med hver produksjon i cirka 4 år. Den lange innspillingsperioden har ført til at vi har vært spesielt utsatt for digital teknologi, siden teknologen forandrer seg hele tiden. 4 år er lang tid i den digitale verdenen sammenliknet med den analoge 35 mm, som er permanent.
Som med Du levande, har også En duva satt på en gren och funderade på tillvaron norsk co-produsent med på laget.
– Da vi innledet arbeidet med Du levande i 2003, så lette vi etter en norsk produsent. Jeg hadde tidligere hørt om produksjonsselskapet 4 ½ og kontaktet dem. Roy og jeg reiste til Oslo og viste dem hva vi hadde tenkt oss med filmen og har siden den gang samarbeidet. Håkon Øverås og Co har støttet oss med uvurderlig kunnskap blant annet med hensyn til innspillingen på Fornebu. På Fornebu har Stockholm-teamet og Oslo-teamet gjennomført en av de største scenene i filmen. Der tilbrakte vi 6 uker i våres. Vi filmet et 5,5 meter høyt orgel, der mennesker ofres for at lydmusikk skal oppstå. En grusom, men viktig scene, sier Sandström.
Produsenten forteller videre at innspillingen av filmen nettopp er ferdig. Målet er å få den ferdig til hovedkonkurransen i Cannes, en festival som har vist stor interesse for regissørens tidligere filmer: Andersson andre spillefilm, Giliap (1975), ble tatt ut til Directors’ Fortnight, Sanger fra andre etasje vant juryprisen i Cannes og Du levande (2007) konkurrerte i Un Certain Regard.
– Vi ble ferdig med innspillingen i november 2013. Akkurat nå jobber vi med lydleggingen. Det gjenstår bare to restopptak, som vil finne sted i desember og januar. Vi regner med at filmen vil være klar til Cannes i 2014, sier Sandström.
Hva blir så Andersson neste film? Andersson har tidligere uttalt at han ønsker å filmatisere Louis-Ferdinand Célines Reisen til nattens ende, en film Andersson tror vil koste nærmere en halv milliard kroner.
– Det stemmer at det er en av de få filmatiseringer av bøker som Roy kan tenke seg å gjøre. Spørsmålet om å filmatisere denne boken har for øvrig nylig kommet opp nytt, så vi får se… Roy har stor støtte i Europa for en slik produksjon, men nå fokuserer vi først og fremst på å ferdigstille En duva satt på en gren. Det jeg kan si er at Roy har mange tanker og ideer om interessante prosjekter, så jeg håper at han bestemmer seg for en av dem så snart han er klar, avslutter hun.
Regissør Roy Andersson og hans produsent gjennom flere år, Pernilla Sandström, tok seg tid til å prate med Rushprint midt under det travle etterarbeidet av En duva satt på en gren och funderade på tillvaron.
– Eksistensen. Altså eksistensens hele spekter. Fra det mest tragiske, morsomste, vakreste, fæleste og elendigste. Jeg har forsøkt å få med så mye som mulig i denne filmen. Jag tror til og med at den blir litt ”shocking”, faktisk.
Slik beskriver Andersson sin nye film, som blir den tredje og siste delen i hans «levande-trilogi».
Også denne filmen tar opp en følelse av skyld, forteller han.
– Jeg mener at vi har en kollektiv skyld som vi bærer på, med våre overgrep, som representanter for menneskeheten, «mankind». Jeg kjenner det i hvert fall slik; at jeg føler meg skyldig for den lidelsen som har blitt påført mennesker gjennom historien, sier Andersson.
Om påstanden om at han gjentar seg selv, stilistisk sett, svarer han:
– Jeg synes det er synd om van Gogh plutselig skulle endre stilen helt plutselig. Verdien med ham er jo at han beholder sin egen stil! mener Andersson.
Produsenten av filmen, Pernilla Sandström, utdyper hva slags film vi har i vente:
– Publikum kan vente seg en fantastisk poetisk og filosofisk film som handler om tilværelsen. En komisk og følelsesladd avslutning på trilogien. Bilder og dialoger som forhåpentligvis får mange til å reflektere over hverdagen så vel som livet. Alla de tre filmene i trilogien handler mye om det å være menneske, med alt det som det innebærer, sier Sandström, og fortsetter:
– I denne filmen får vi møte i Sam og Jonathan, to selgere som lever av å selge vitser. Vi følger disse to gjennom hele filmen, som for øvrig helt respektløst blander ulike tidsepoker. Historien og nåtiden danner til sammen et tidløst samspill. Den nye filmen er filmet digitalt og det har gitt oss muligheten til ytterligere å arbeide med miljøene i filmen. Vi har arbeidet i 4K og det har gitt bildene en utrolig glans og skarphet, sier hun.
Denne gangen har finansieringen vært litt lettere enn med de foregående filmene i trilogien.
– Med Sanger fra andre etasje var det en kamp med finansieringen; Roy hadde ikke gjort langfilm på 20 år og han hadde en ukonvensjonell arbeidsmåte, hvilket gjorde det vanskelig å overbevise finansiører om prosjektets potensial. Du levande var noe lettere å finansiere siden vi hadde resultatet av Sanger fra andre etasje å vise til, sier Sandström.
Finansieringen av Anderssons filmer er vanligvis ofte svært kompliserte.
– Vi har mange som ønsker å samarbeide. Men siden våre produksjonsprosesser ofte skiller seg fra de konvensjonelle, så faller vi i blant utenfor det tradisjonelle støttesystemet og søknadsprosedyrer.
Ifølge Sandström har den største utfordringen med En duva satt på en gren och funderade på tillvaron vært å gå over til den digitale prosessen og med det gjenskape Roy egne spesielle bildespråk.
– Vi er vant til å arbeide med hver scene som en tavle der vi plasserer kameraet i en bestemt posisjon og senere bygger scenografien opp derfra. Vi hadde funnet objektiver, filtre, filmtype, og så videre, i kombinasjoner som Roy likte, og på den måten fikk vi gjenskapt hans stil. Vi jobber også ofte med hver produksjon i cirka 4 år. Den lange innspillingsperioden har ført til at vi har vært spesielt utsatt for digital teknologi, siden teknologen forandrer seg hele tiden. 4 år er lang tid i den digitale verdenen sammenliknet med den analoge 35 mm, som er permanent.
Som med Du levande, har også En duva satt på en gren och funderade på tillvaron norsk co-produsent med på laget.
– Da vi innledet arbeidet med Du levande i 2003, så lette vi etter en norsk produsent. Jeg hadde tidligere hørt om produksjonsselskapet 4 ½ og kontaktet dem. Roy og jeg reiste til Oslo og viste dem hva vi hadde tenkt oss med filmen og har siden den gang samarbeidet. Håkon Øverås og Co har støttet oss med uvurderlig kunnskap blant annet med hensyn til innspillingen på Fornebu. På Fornebu har Stockholm-teamet og Oslo-teamet gjennomført en av de største scenene i filmen. Der tilbrakte vi 6 uker i våres. Vi filmet et 5,5 meter høyt orgel, der mennesker ofres for at lydmusikk skal oppstå. En grusom, men viktig scene, sier Sandström.
Produsenten forteller videre at innspillingen av filmen nettopp er ferdig. Målet er å få den ferdig til hovedkonkurransen i Cannes, en festival som har vist stor interesse for regissørens tidligere filmer: Andersson andre spillefilm, Giliap (1975), ble tatt ut til Directors’ Fortnight, Sanger fra andre etasje vant juryprisen i Cannes og Du levande (2007) konkurrerte i Un Certain Regard.
– Vi ble ferdig med innspillingen i november 2013. Akkurat nå jobber vi med lydleggingen. Det gjenstår bare to restopptak, som vil finne sted i desember og januar. Vi regner med at filmen vil være klar til Cannes i 2014, sier Sandström.
Hva blir så Andersson neste film? Andersson har tidligere uttalt at han ønsker å filmatisere Louis-Ferdinand Célines Reisen til nattens ende, en film Andersson tror vil koste nærmere en halv milliard kroner.
– Det stemmer at det er en av de få filmatiseringer av bøker som Roy kan tenke seg å gjøre. Spørsmålet om å filmatisere denne boken har for øvrig nylig kommet opp nytt, så vi får se… Roy har stor støtte i Europa for en slik produksjon, men nå fokuserer vi først og fremst på å ferdigstille En duva satt på en gren. Det jeg kan si er at Roy har mange tanker og ideer om interessante prosjekter, så jeg håper at han bestemmer seg for en av dem så snart han er klar, avslutter hun.
Legg igjen en kommentar