– Storm Studios er et av, om ikke det, eldste animasjonsstudioet i Skandinavia, forteller Kristin Hellebust, leder av Storm (Til venstre på foto. Til høyre: Animation Supervisor Stig Saxegaard). Tidligere het det AnimagicNet, og i 2005 kjøpte Lars Hellebust, Kristin Hellebusts bror, selskapet – blant for annet å sluttføre produksjonen av Slipp Jimmy Fri.

– Lars hadde allerede da en idé om at fremtidens film ville bestå av mye visuelle effekter, og ønsket å benytte den unike kompetansen de ansatte hadde etter å ha laget Slipp Jimmy Fri til å spesialisere seg på VFX, forteller Hellebust. I 2009 startet de Nordisk Film Shortcut – et digitalt, high-end produksjonshus – i samarbeid med Nordisk Film. I dag sitter både Storm og Shortcut i samme lokaler, og kan tilby one-stop-shop innenfor postproduksjon og visuelle effekter. Storm Studios er i dag landets største VFX-leverandør, og har blant annet jobbet med Kon-Tiki, Kongen av Bastøy og Max Manus.

ET SELSKAP ”TO WATCH”

Til tross for at det går bra for Storm, har den internasjonale konkurransen begynt å spise av bransjen. Internasjonaliseringen øker i styrke, og det rammer mange – ikke minst norske etterarbeidshus. Konkurransen mot rimeligere alternativer i land med lavere kostnader tar på. For eksempel måtte Storyline Studios i sommer legge ned studiodriften sin, i mangel på spillefilmer.

Og ikke bare står Storm rakrygget gjennom en ellers utfordrende tid for norsk etterarbeidsindustri, de har også markert seg internasjonalt. Fagmagasinet 3D World kåret dem blant annet til et av ti selskaper «to watch out for» i 2013.

– Det vi ofte merker oss, er at kvaliteten vi leverer er vesentlig høyere enn de billigere utenlandske konkurrentene. Vi har blant annet blitt kontaktet flere ganger for å jobbe på indiske high-end reklamefilmer, nettopp fordi de ikke får tak i den samme kvaliteten i India, sier Hellebust.

Og det er heller ikke så mye dyrere å kjøpe norsk enn hva mange tror.

– I Norge, og i Skandinavia generelt, er vi vant til å jobbe med svært tette budsjetter og små, effektive team, og er derfor mer kostnadseffektive enn våre internasjonale konkurrenter. Det kan selvfølgelig være vanskelig å matche de østeuropeiske leverandørene på pris, men vi har sett at de faktisk ikke er så mye billigere enn oss, om støtteordningene eller skatteinsentivene ikke er medregnet, sier Hellebust.

DANSK STORPROSJEKT

Storm har mange prosjekter på gang om dagen. De er blant annet involvert i flere store danske prosjekter – som 1864, Danmarks dyreste tv-produksjon noensinne – og i Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama. Sistnevnte er nå i opptak i England, og skal senere i høst til Marokko.

– Vår styrke er å kunne forstå regissørens visjoner, og tilføre kunnskap og erfaring om hvordan man enklest og mest økonomisk kan nå målene.  Produksjonsselskapene kommer til oss med et ønske om at vi skal kunne hjelpe dem med å løfte filmen enda noen hakk. Ofte henger dette sammen med å kunne skape noe som ikke lar seg gjøre i kamera; det kan være å se en bil bli til en Transformers-lignende robot, eller gjenskape en svunnen tid. Oftere og oftere får vi være med helt i starten av manusutviklingen, noe som også gjør at vi får enda mer eierskap til filmen.

Men Hellebust er bekymret for utviklingen i Norge.

– Jeg tror det er en stor fare for at vi etter hvert kan miste spisskompetanse, både på settet og i etterarbeidsbransjen, dersom det ikke blir tatt noen grep snart. Flere norske filmprodusenter har begynt å flagge ut arbeidet til blant annet Ungarn, Tsjekkia og Island, siden de blir lokket med både lukrative skatteinsentiver og gode priser. Det har faktisk gått så langt nå at enkelte tar med seg stab fra disse landene for å gjøre opptak her i Norge også. Dette er ren eksport av norske kulturpenger, og fortsetter denne tendensen, kan det føre til at norske filmarbeidere etter hvert vil stå uten jobb, og uten mulighet for å utvikle seg. Det kan også gjøre det vanskelig å rekruttere nye talenter, sier hun.

MED BREMSENE PÅ

På grunn av den internasjonale oppmerksomheten rundt Storm, får de flere henvendelser fra utenlandske produksjoner – men så fort produsenten får klarhet i at Norge ikke kan tilby skatteinsentiver, trekker de seg.

– Vi havner bakerst i køen, og mister som regel muligheten til å være med. Vi har kompetansen, talentene og teknologien, og det er veldig frustrerende å arbeide med bremsene på! Store deler av den internasjonale filmindustrien og produksjonenes finansieringsmodeller er lagt opp til at produksjonen eller arbeid på produksjonen legges der det er mulig enten å få gode støtteordninger eller skatteinsentiver. Jeg håper inderlig at den nye regjeringen som snart dannes tar på alvor hvor viktig skatteinsentivordninger er for den norske filmindustrien, og ikke minst for norsk næringsliv. Om de ikke griper inn, og det raskt, kan vi risikere at deler av den norske filmindustrien rett og slett vil krympe, sier Hellebust.

Som kjent, var Barrie Osbourne – produsent av bl.a. Ringenes Herre, The Matrix og The Great Gatsby – i Norge i slutten av august, hvor han blant annet møtte Trond Giske. Han skulle vurdere muligheten for å legge sin planlagte Viking-trilogi til Norge. Også Storm og Shortcut hadde møte med ham, for å diskutere et potensielt samarbeid.

– Den første filmen har et budsjett på en halv milliard kroner – her ligger det altså muligheter for en vesentlig drahjelp for den norske filmindustrien. Vi fikk tilbakemelding fra Osborne etter besøket om at han svært gjerne ser at samarbeidet om trilogien legges til Norge, og etterarbeidet til Storm og Shortcut. Men, og det er et stort men: Det skjer kun om vi har fått en insentivordning på plass, forteller Hellebust.

Den norske filmbransjen har i årevis etterlyst en insentivordning, men foreløpig har man ikke sett snurten av en sådan.

– Det virker som om det foreligger en arroganse og likegyldighet i forhold til de utfordringene vi står overfor her. Vi har muligheten til å skape mange arbeidsplasser og en blomstrende industri, om vi bare får insentivene på plass, for å lokke utenlandske produksjoner hit. Bare se på London, hvor de store etterarbeidshusene fikk en dramatisk vekst etter at England innførte en insentivordning. Tusenvis av arbeidsplasser ble skapt, nærmest som en ren følge av denne ordningen, sier Hellebust.

– Vi kan ikke lene oss tilbake og bare se på at nyutdannede, dyktige norske filmfolk må flytte utenlands i mangel på nok arbeide her hjemme.