Filmbransjen er forbauset over regjeringens kutt på 32,5 millioner og avviser påstanden om at filmen har vært en budsjettvinner de siste årene. – Summen av de fire siste årene er en årlig realøkning på vel 0,2 prosent, sier Leif Holst Jensen. – Vi frykter at det vil forsterke utflaggingen, sier Sverre Pedersen.
Foto: Vil flere norske filmer i likhet med «Tusen ganger godnatt» flagge ut som følge av kuttene?
NB! Les også aller siste nyheten fra budsjettkampen på Stortinget der regjeringen kutter ytterligere 3,7 millioner fra filmen.
Den avtroppende rødgrønne regjeringens budsjett la opp til en nullvekst for filmbransjen, som i seg selv betyr at det allerede lå inne et faktisk kutt når man tar høyde for konsumprisindeksen – generell prisstigning på varer og tjenester – på 2,5 %. For forbundsleder for Norsk Filmforbund, Sverre Pedersen, er det ekstra kuttet fra den blåblå regjeringen bekymringsverdig.
– I lys av at de totalt sett øker budsjettet med 5 milliarder er det overraskende at de velger å kutte i Kulturdepartementets midler. Med nullvekst lå det allerede inne et de facto kutt tilsvarende prisstigningen. At de nå velger å kutte ytterligere gjør det dobbelt alvorlig. Vi var forundret og bekymret allerede når ryktene begynte å spre seg noen uker før statsbudsjettet ble fremlagt om at det var lagt opp til nullvekst – altså realnedgang. Noe som viste seg å stemme. Og i perspektiv av myten om at film har hatt en veldig positiv utvikling under de åtte årene med rød/grønt styre er dette bekymringsfullt, sier han.
At filmen har vært gjennom åtte fantastiske rødgrønne leveår er en myte som kan avkreftes umiddelbart, forteller både Pedersen og Produsentforeningens generalsekretær Leif Holst Jensen.
– Vi sliter med at det langt inn i egne rekker har vært en oppfatning av at film har fått veldig mye under kulturløftet. Når man går inn i tallene ser man at film ikke har fått noe mer enn kulturløftet ellers, og særlig for spillefilm har det vært en utflating, forteller Holst Jensen.
Pedersen gikk umiddelbart til tallene for å skaffe seg en reell oversikt.
– Tallene viser at, ja, vi hadde en pen økning i 2007 og 2009. I 2007 hadde vi en realøkning på spillefilm på 21,1 %. I 2008 hadde vi en realnedgang på 1,3 %. I 2009 hadde vi en realøkning på 13,6 %. De tre nesten årene – 2010, 2011, 2012 – har spillefilm nedgang i 2010 på 1,6 %, økning i 2011 på 3,5 %, nedgang i 2012 på 3 % før det blir en oppgang i 2013 med 2 %.
– Summen av de fire siste årene er en årlig realøkning på vel 0,2 %. Å kalle det en budsjettvinner er ikke veldig troverdig, konkluderer han.
I oppløpet både til valget og budsjettet kom det signaler om at en blå regjering ville satse mer på film i form av en desentralisering av midlene – mer til de regionale fondene – og gjøre det mer lukrativt for internasjonale produksjoner gjennom en mulig incentivordning. Helomvendingen i form av støttekutt mener Holst Jensen er stikk i strid med god borgerlig kulturpolitikk.
– Jeg tror først og fremst at kulturbudsjettet samlet har blitt kuttet, og så har de forsøkt å finne penger hvor det er mulig å hente. Det som er synd er at Filmfondets penger som går ut til uavhengige og private aktører ikke direkte rammer noen som allerede har fått penger, det rammer folk hvis prosjekter ikke blir noe av. Det som også er uheldig – først og fremst for en borgerlig regjering – er at dette nettopp rammer den private delen av kulturlivet. Mens alle de offentlige administrasjonene er uberørt i budsjettet så tar de midlene fra de private og uavhengige. Det oppfatter vi som stikk motsatt av det som vi ville tro var god borgerlig kulturpolitikk, og det som de selv har skrevet i sin regjeringserklæring, mener han.
Så hva vil effekten av et bortfall på drøye 30 millioner støttekroner gjøre med bransjen? Holst Jensen mener at det faktiske bortfallet blir det dobbelte, da det offentlige kuttet vil speiles i det private.
– Først og fremst vil det ha betydning for at en lang rekke prosjekter som kunne vært bra og nådd ut til et stort publikum ikke får finansiering. Og det handler om både den offentlige og private delen av finansieringen, da den offentlige finansieringen er et sikkerhetsnett for den private. Når de så kutter 32,5 millioner kroner vil det komme minst tilsvarende bortfall av privatkapital, enten det nå blir spillefilm, tv-drama, dokumentar eller spill som blir truffet. Konsekvensen blir at filmbransjen de neste årene tar noen skritt bakover. Og i stedet for å ta et skritt bakover før man går videre hadde det vært fint om man holdt i gang et moment og eventuelt skiftet retning først når man visste hva man ville. Nå går man baklengs, mener Holst Jensen.
Pedersen frykter større utflagging, færre arbeidsplasser og mer kommersiell retning på produksjonene som et resultat.
– Vi frykter at det vil forsterke utflaggingen. Og uansett vil det føre til mindre produksjon i Norge. Det betyr altså færre arbeidsplasser og mindre film ut til publikum. Uansett hvordan man velger å fordele et slikt kutt vil det ha en negativ konsekvens både mot publikum og innad i bransjen. Jeg tenker også mye på signalet den nye regjeringen sender, og ambisjonen om å få inn mer privat kapital. Det er klart at de som skal være villig til å satse kapital på film vil gå etter det mest kommersielle.
I en artikkel i Aftenposten samme dag budsjettnyheten sprakk, tilbakeviser den ferske statssekretæren Knut Olav Åmås at kuttene er spesielt dramatisk. Også han fastholder at bransjen har hatt meget gode år under den rødgrønne styringen. Tallene som Åmås bruker har blitt korrigert, og konteksten mangler, forteller Holst Jensen.
– Tallene som statssekretær Knut Olav Åmås kom ut med har han i ettertid korrigert til at hvis man indeksregulerer blir veksten på 58 % kontra 75 %. Og i de 58 % vekst er det etablering av en spillsatsing som ikke tidligere eksisterte, det er kommet inn en vesentlig satsing på tv-drama og en økning på dokumentar. Fakta er viktig for oss, og når vi ser på tallene og beregner et kutt for 2014 for de forskjellige vil spillefilm ikke være tilbake til 2005-, men på 2006-2007-nivå. Så vi føler at vi har vårt på det tørre når karakteriserer dette som en tilbakegang, forteller han.
Også Pedersen mener tallene fra statssekretæren gir et feil inntrykk.
– Hvis man ser på eksempelvis støtten til spill isolert så har det vært en bra økning. Hvis du ser på tv-drama har det også vært en pen økning. Der satte man seg målsetningen at man skulle opp til 40 millioner, noe som har skjedd, kontra 16,5 million i 2005. Så hvis vi ser på disse små postene er det enkelte å øke en liten post for å skape totalinntrykk av at det har vært en stor økning. Den analysen vi nå har gjort viser at bildet er annerledes. For spillefilm har det totalt sett nesten stått stille i siste stortingsperiode.
Rushprint har henvendt seg til partnerpartiene Venstre og KRF for en kommentar om budsjettet og filmpolitikk. Venstre har ikke besvart henvendelsen, men KRFs kulturpolitiske talsmann Geir Jørgen Bekkevold ga følgende kommentar.
– Norsk film er på mange måter et suksessområde. Også når det gjelder den offentlige støtten så har det vært en vekst i bevilgningene. De senere årene har det vært et politisk fokus på kvantitet, men som filmbransjen vet bedre enn noen så er kvalitetsutvikling helt sentralt. Det bør legges mer vekt på kvalitetsutvikling fremfor kvantitet. Med dette som bakgrunn bør det foretas en gjennomgang av filmpolitikken hvor man ser helhetlig på feltet og vurderer hvilke virkemidler som bør prioriteres fremover. Veksten i den offentlige støtten har vært sterk, og vi bør legge til rette for mer privat finansiering for eksempel ved å etablere ulike insentivordninger.
Les også: Ekstra filmkutt på tampen
Filmbransjen er forbauset over regjeringens kutt på 32,5 millioner og avviser påstanden om at filmen har vært en budsjettvinner de siste årene. – Summen av de fire siste årene er en årlig realøkning på vel 0,2 prosent, sier Leif Holst Jensen. – Vi frykter at det vil forsterke utflaggingen, sier Sverre Pedersen.
Foto: Vil flere norske filmer i likhet med «Tusen ganger godnatt» flagge ut som følge av kuttene?
NB! Les også aller siste nyheten fra budsjettkampen på Stortinget der regjeringen kutter ytterligere 3,7 millioner fra filmen.
Den avtroppende rødgrønne regjeringens budsjett la opp til en nullvekst for filmbransjen, som i seg selv betyr at det allerede lå inne et faktisk kutt når man tar høyde for konsumprisindeksen – generell prisstigning på varer og tjenester – på 2,5 %. For forbundsleder for Norsk Filmforbund, Sverre Pedersen, er det ekstra kuttet fra den blåblå regjeringen bekymringsverdig.
– I lys av at de totalt sett øker budsjettet med 5 milliarder er det overraskende at de velger å kutte i Kulturdepartementets midler. Med nullvekst lå det allerede inne et de facto kutt tilsvarende prisstigningen. At de nå velger å kutte ytterligere gjør det dobbelt alvorlig. Vi var forundret og bekymret allerede når ryktene begynte å spre seg noen uker før statsbudsjettet ble fremlagt om at det var lagt opp til nullvekst – altså realnedgang. Noe som viste seg å stemme. Og i perspektiv av myten om at film har hatt en veldig positiv utvikling under de åtte årene med rød/grønt styre er dette bekymringsfullt, sier han.
At filmen har vært gjennom åtte fantastiske rødgrønne leveår er en myte som kan avkreftes umiddelbart, forteller både Pedersen og Produsentforeningens generalsekretær Leif Holst Jensen.
– Vi sliter med at det langt inn i egne rekker har vært en oppfatning av at film har fått veldig mye under kulturløftet. Når man går inn i tallene ser man at film ikke har fått noe mer enn kulturløftet ellers, og særlig for spillefilm har det vært en utflating, forteller Holst Jensen.
Pedersen gikk umiddelbart til tallene for å skaffe seg en reell oversikt.
– Tallene viser at, ja, vi hadde en pen økning i 2007 og 2009. I 2007 hadde vi en realøkning på spillefilm på 21,1 %. I 2008 hadde vi en realnedgang på 1,3 %. I 2009 hadde vi en realøkning på 13,6 %. De tre nesten årene – 2010, 2011, 2012 – har spillefilm nedgang i 2010 på 1,6 %, økning i 2011 på 3,5 %, nedgang i 2012 på 3 % før det blir en oppgang i 2013 med 2 %.
– Summen av de fire siste årene er en årlig realøkning på vel 0,2 %. Å kalle det en budsjettvinner er ikke veldig troverdig, konkluderer han.
I oppløpet både til valget og budsjettet kom det signaler om at en blå regjering ville satse mer på film i form av en desentralisering av midlene – mer til de regionale fondene – og gjøre det mer lukrativt for internasjonale produksjoner gjennom en mulig incentivordning. Helomvendingen i form av støttekutt mener Holst Jensen er stikk i strid med god borgerlig kulturpolitikk.
– Jeg tror først og fremst at kulturbudsjettet samlet har blitt kuttet, og så har de forsøkt å finne penger hvor det er mulig å hente. Det som er synd er at Filmfondets penger som går ut til uavhengige og private aktører ikke direkte rammer noen som allerede har fått penger, det rammer folk hvis prosjekter ikke blir noe av. Det som også er uheldig – først og fremst for en borgerlig regjering – er at dette nettopp rammer den private delen av kulturlivet. Mens alle de offentlige administrasjonene er uberørt i budsjettet så tar de midlene fra de private og uavhengige. Det oppfatter vi som stikk motsatt av det som vi ville tro var god borgerlig kulturpolitikk, og det som de selv har skrevet i sin regjeringserklæring, mener han.
Så hva vil effekten av et bortfall på drøye 30 millioner støttekroner gjøre med bransjen? Holst Jensen mener at det faktiske bortfallet blir det dobbelte, da det offentlige kuttet vil speiles i det private.
– Først og fremst vil det ha betydning for at en lang rekke prosjekter som kunne vært bra og nådd ut til et stort publikum ikke får finansiering. Og det handler om både den offentlige og private delen av finansieringen, da den offentlige finansieringen er et sikkerhetsnett for den private. Når de så kutter 32,5 millioner kroner vil det komme minst tilsvarende bortfall av privatkapital, enten det nå blir spillefilm, tv-drama, dokumentar eller spill som blir truffet. Konsekvensen blir at filmbransjen de neste årene tar noen skritt bakover. Og i stedet for å ta et skritt bakover før man går videre hadde det vært fint om man holdt i gang et moment og eventuelt skiftet retning først når man visste hva man ville. Nå går man baklengs, mener Holst Jensen.
Pedersen frykter større utflagging, færre arbeidsplasser og mer kommersiell retning på produksjonene som et resultat.
– Vi frykter at det vil forsterke utflaggingen. Og uansett vil det føre til mindre produksjon i Norge. Det betyr altså færre arbeidsplasser og mindre film ut til publikum. Uansett hvordan man velger å fordele et slikt kutt vil det ha en negativ konsekvens både mot publikum og innad i bransjen. Jeg tenker også mye på signalet den nye regjeringen sender, og ambisjonen om å få inn mer privat kapital. Det er klart at de som skal være villig til å satse kapital på film vil gå etter det mest kommersielle.
I en artikkel i Aftenposten samme dag budsjettnyheten sprakk, tilbakeviser den ferske statssekretæren Knut Olav Åmås at kuttene er spesielt dramatisk. Også han fastholder at bransjen har hatt meget gode år under den rødgrønne styringen. Tallene som Åmås bruker har blitt korrigert, og konteksten mangler, forteller Holst Jensen.
– Tallene som statssekretær Knut Olav Åmås kom ut med har han i ettertid korrigert til at hvis man indeksregulerer blir veksten på 58 % kontra 75 %. Og i de 58 % vekst er det etablering av en spillsatsing som ikke tidligere eksisterte, det er kommet inn en vesentlig satsing på tv-drama og en økning på dokumentar. Fakta er viktig for oss, og når vi ser på tallene og beregner et kutt for 2014 for de forskjellige vil spillefilm ikke være tilbake til 2005-, men på 2006-2007-nivå. Så vi føler at vi har vårt på det tørre når karakteriserer dette som en tilbakegang, forteller han.
Også Pedersen mener tallene fra statssekretæren gir et feil inntrykk.
– Hvis man ser på eksempelvis støtten til spill isolert så har det vært en bra økning. Hvis du ser på tv-drama har det også vært en pen økning. Der satte man seg målsetningen at man skulle opp til 40 millioner, noe som har skjedd, kontra 16,5 million i 2005. Så hvis vi ser på disse små postene er det enkelte å øke en liten post for å skape totalinntrykk av at det har vært en stor økning. Den analysen vi nå har gjort viser at bildet er annerledes. For spillefilm har det totalt sett nesten stått stille i siste stortingsperiode.
Rushprint har henvendt seg til partnerpartiene Venstre og KRF for en kommentar om budsjettet og filmpolitikk. Venstre har ikke besvart henvendelsen, men KRFs kulturpolitiske talsmann Geir Jørgen Bekkevold ga følgende kommentar.
– Norsk film er på mange måter et suksessområde. Også når det gjelder den offentlige støtten så har det vært en vekst i bevilgningene. De senere årene har det vært et politisk fokus på kvantitet, men som filmbransjen vet bedre enn noen så er kvalitetsutvikling helt sentralt. Det bør legges mer vekt på kvalitetsutvikling fremfor kvantitet. Med dette som bakgrunn bør det foretas en gjennomgang av filmpolitikken hvor man ser helhetlig på feltet og vurderer hvilke virkemidler som bør prioriteres fremover. Veksten i den offentlige støtten har vært sterk, og vi bør legge til rette for mer privat finansiering for eksempel ved å etablere ulike insentivordninger.
Les også: Ekstra filmkutt på tampen
Da jeg spurte Høyre på facebooksiden deres hva de kom til å gjøre med filmen for et halvt år siden sa de at det ikke kom noen endringer. Nå kommer det altså kutt etterfulgt av «re-evaluering», noe som er Høyrespråk for mere kutt. De løy altså da jeg spurte dem.
Da jeg spurte Høyre på facebooksiden deres hva de kom til å gjøre med filmen for et halvt år siden sa de at det ikke kom noen endringer. Nå kommer det altså kutt etterfulgt av «re-evaluering», noe som er Høyrespråk for mere kutt. De løy altså da jeg spurte dem.