Kunsten å lykkes i filmbransjen

Kunsten å lykkes i filmbransjen

Med forskningsprosjektet SiFTI og 12,8 milioner kroner skal Høgskolen i Lillehammer knekke suksess-koden i film- og tv-bransjen. – Vi skal bygge en kunnskapsdatabase om hva som skal til for å lykkes, forteller prosjektleder Eva Bakøy. Hvilke filmselskaper har markert seg? Hva var årsaken til deres vekst og fall?

Høgskolen i Lillehammer har fått 12,8 millioner kroner i midler til å avdekke suksessoppskriften i norske film- og tv-selskaper gjennom prosjektet SiFTI. Prosjektleder Eva Bakøy fra Høgskolen i Lillehammer forteller det så langt er gjort lite av akkurat denne type forskning.

– Hensikten med prosjektet er å kartlegge film- og tv-bransjens refleksjoner over hva som skal til for å lykkes med et medieselskap – kort beskrevet.  Det er gjort veldig lite forskning på hvordan bransjen opererer på selskapsnivå. Derfor var dette et spennende prosjekt å utforske. Prosjektet har også den historiske dimensjonen ved seg hvor man ser på filmhistorien i et bransjeselskapsperspektiv. Hvilke filmselskaper har markert seg? Hvorfor vokste eller forfalt de? Hva var årsaken til deres vekst og fall?

Initiativtagere for prosjektet er Høgskolen i Lillehammer. Tanken er å delvis dreie film- og fjernsynsfaget på Høgskolen i en mer bransjeorientert retning.

– Prosjektet er med på å bygge vår egen kompetanse. Det er en generell trend innen film- og medievitenskapen i dag det man kaller en «industrial turn» – at man retter oppmerksomheten i større grad mot virksomheter, kontra bare fokusere på tekster. Et fokus på hvordan bransjen opererer. Det er en del av en satsing hvor vi tilbyr studentene en mer yrkesrettet utdanning. Og med det kanskje trekke til seg flere til faget, noe som også har vært viktig, sier Bakøy.

Prosjektet dreier seg ikke bare om norske selskaper, men også selskaper fra Nederland, England og Danmark.  Forskere fra internasjonale institusjoner er også involvert i prosjektarbeidet. Målet er en omfattende kunnskapsdatabase over suksesskriterier i mediebransjen.

– Vår tanke var også læringspotensialet ved å gå til andre land. Har de gjort seg opp andre erfaringer? Har de andre måter å operere på? Det er en sammenligning her som vi skal prøve å få til, hvor vi skal bygge en kunnskapsdatabase om hva som skal til for å lykkes i mediebransjen. De vil gjøre den samme forskningen i sine respektive land, men de har mindre prosjekter. Det største prosjektet er det norske, og det omfatter flere selskaper. Vi ser for ca. 10 selskaper totalt – 5 tv- og 5 filmselskaper. Dette er imidlertid ikke fastsatt. Vi har flere masterstudenter her oppe som – hvis de ønsker – kan delta, noe som kan utvide antallet.

Bakøy forteller at det som hovedregel ikke vil bli publisert noen funn før alt materiale er samlet inn, selv om det ikke er utenkelig at det også kan komme noe fortløpende.

– Alt materiale er samlet inn til høsten, tenker jeg. Personlig har jeg allerede begynt, så det kan hende jeg begynner å publisere noe på det norske etterhvert. Men hovedverket vil være en antologi, med bidrag fra alle de forskjellige involverte landene hvor man tar for seg hvert lands støtteordninger, økonomiske rammeverk og hvordan de opererer internt for å lykkes, avslutter hun.

Antologien forventes å foreligge våren 2016.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Kunsten å lykkes i filmbransjen

Kunsten å lykkes i filmbransjen

Med forskningsprosjektet SiFTI og 12,8 milioner kroner skal Høgskolen i Lillehammer knekke suksess-koden i film- og tv-bransjen. – Vi skal bygge en kunnskapsdatabase om hva som skal til for å lykkes, forteller prosjektleder Eva Bakøy. Hvilke filmselskaper har markert seg? Hva var årsaken til deres vekst og fall?

Høgskolen i Lillehammer har fått 12,8 millioner kroner i midler til å avdekke suksessoppskriften i norske film- og tv-selskaper gjennom prosjektet SiFTI. Prosjektleder Eva Bakøy fra Høgskolen i Lillehammer forteller det så langt er gjort lite av akkurat denne type forskning.

– Hensikten med prosjektet er å kartlegge film- og tv-bransjens refleksjoner over hva som skal til for å lykkes med et medieselskap – kort beskrevet.  Det er gjort veldig lite forskning på hvordan bransjen opererer på selskapsnivå. Derfor var dette et spennende prosjekt å utforske. Prosjektet har også den historiske dimensjonen ved seg hvor man ser på filmhistorien i et bransjeselskapsperspektiv. Hvilke filmselskaper har markert seg? Hvorfor vokste eller forfalt de? Hva var årsaken til deres vekst og fall?

Initiativtagere for prosjektet er Høgskolen i Lillehammer. Tanken er å delvis dreie film- og fjernsynsfaget på Høgskolen i en mer bransjeorientert retning.

– Prosjektet er med på å bygge vår egen kompetanse. Det er en generell trend innen film- og medievitenskapen i dag det man kaller en «industrial turn» – at man retter oppmerksomheten i større grad mot virksomheter, kontra bare fokusere på tekster. Et fokus på hvordan bransjen opererer. Det er en del av en satsing hvor vi tilbyr studentene en mer yrkesrettet utdanning. Og med det kanskje trekke til seg flere til faget, noe som også har vært viktig, sier Bakøy.

Prosjektet dreier seg ikke bare om norske selskaper, men også selskaper fra Nederland, England og Danmark.  Forskere fra internasjonale institusjoner er også involvert i prosjektarbeidet. Målet er en omfattende kunnskapsdatabase over suksesskriterier i mediebransjen.

– Vår tanke var også læringspotensialet ved å gå til andre land. Har de gjort seg opp andre erfaringer? Har de andre måter å operere på? Det er en sammenligning her som vi skal prøve å få til, hvor vi skal bygge en kunnskapsdatabase om hva som skal til for å lykkes i mediebransjen. De vil gjøre den samme forskningen i sine respektive land, men de har mindre prosjekter. Det største prosjektet er det norske, og det omfatter flere selskaper. Vi ser for ca. 10 selskaper totalt – 5 tv- og 5 filmselskaper. Dette er imidlertid ikke fastsatt. Vi har flere masterstudenter her oppe som – hvis de ønsker – kan delta, noe som kan utvide antallet.

Bakøy forteller at det som hovedregel ikke vil bli publisert noen funn før alt materiale er samlet inn, selv om det ikke er utenkelig at det også kan komme noe fortløpende.

– Alt materiale er samlet inn til høsten, tenker jeg. Personlig har jeg allerede begynt, så det kan hende jeg begynner å publisere noe på det norske etterhvert. Men hovedverket vil være en antologi, med bidrag fra alle de forskjellige involverte landene hvor man tar for seg hvert lands støtteordninger, økonomiske rammeverk og hvordan de opererer internt for å lykkes, avslutter hun.

Antologien forventes å foreligge våren 2016.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY