Forbundsleder hos Norsk filmforbund, Sverre Pedersen, forteller at da han kom inn i forbundsstyret i 1991 hadde NRK nettopp sagt opp en avtale med Filmforbundet om en konkurransedyktig minuttpris på innkjøpte dokumentarer. Minuttprisen NRK betaler for dokumentarer i dag har siden den gang ikke steget – tvert om har den blitt vesentlig lavere, forteller Sverre Pedersen.

-Den oppsagte avtalen betalte den gangen 2000 kroner per minutt. Hvis du tar prisutviklingen, bare konsumprisindeksen, fra 1991 og frem til 2013 så tilsier den at prisen har steget et sted mellom 45- og 60 %. Etter at avtalen ble oppsagt ble det opp til markedets frie spill til å sette prisen. Normal for NRK i de senere år er at de har betalt 40-50-60-tusen for visningsrettighetene til en dokumentarfilm. Noe som betyr at man ofte er nede i 1000 kroner per minutt. Hvis man tar utgangspunkt i den avtalen som en gang fantes, skulle man ligget over 3000 kroner per minutt.

-Dette er relieffet av det Dreyer sier i forhold til betalingslinjen til NRK på fri og uavhengig dokumentarfilm, der de kun kjøper visningsrettigheter og ikke er inne som co-produsent, sier Pedersen.

Også daglig leder hos Nordnorsk filmsenter, Tor Vadseth, kan bekrefte at betalingsviljen hos NRK for dokumentarer er begredelig.

-NRK betaler veldig dårlig. Jeg ser ganske mange avtaler mellom NRK og dokumentarfilmskapere, og det betales mellom 1000-2000 kroner minuttet. Og det er på produksjoner som kan koste 2 millioner og mer – også betales det 50.000 av NRK. Da blir det litt som at man skal være glad for at filmene får en visningsplattform. Og det er greit, men man burde også være med på å bygge en profesjonell filmbransje som kan leve at sitt arbeid. Og da må man betale ordentlig for dokumentarene, mener Vadseth.

Dreyer påpekte også at NRK bruker i overkant lang tid på å behandle søknader og sende ut kontrakter. «Å få et svar fra NRKs innkjøpsavdeling kan ta måneder og år, og man må alltid purre mange ganger. Når man endelig har fått svar, venter man like lenge på en kontrakt, og også den må purres på», skrev Dreyer. Også dette er gammelt nytt for både Pedersen og Vadseth, som peker på dårlige interne prosedyrer og en lite gjennomsiktig policy hos NRK når det kommer til dokumentarfilm.

-Det er en ekstrem treghet i systemet. Dette har jo jeg selv opplevd med egne dokumentarfilmer, men jeg har også utallige eksempler fra medlemmer som har påpekt det samme. Så dette har nok noe med kultur og interne prosedyrer å gjøre. Ting tar tid. Noe som samtidig er litt rart. For hvis man ser på sendestatistikk over år har dokumentaren hatt en veldig sterk seerposisjon i NRK-universet. Så det er ikke noe tvil om at dokumentarfilmen er viktig for hvordan NRK oppleves og sees på fra publikum sin side. NRK må ha en åpnere profil og en tettere dialog mot bransjen. I sitt tilsvar sier Tomter at bransjen utenfor NRK blir viktigere og viktigere, og det er helt riktig. Antall visningsplattformer øker behovet for norskprodusert innhold, forteller Pedersen.

-Det er en tilbakemelding vi får fra filmskapere at det tar veldig lang tid å få svar, sier Vadseth. -Det er ikke noe enestående for Dreyer sin del. Vi har mange folk som forteller at de har henvendt seg til NRK, uten å få svar. NRK ser på dokumentaren som viktig, men de er nok veldig spesifikke på hva slags dokumentarfilmer de først og fremst ønsker. De putter mer og mer inn i faste rammer, så det er vanskelig for folk som skaper mer frittstående produksjoner å få det sendt. I tillegg er det vanskelig å forstå hva slags politikk som ligger til grunn hos NRK. Jeg ser at de har noen flater hvor de putter inn spesielle produksjoner, men hva slags forhold de har til dokumentar utover dette synes jeg er vanskelig å lese. Men de har rett, som Tomter skriver i sitt tilsvar, at siden de nå har tre kanaler, har de mulighet til å sende mer dokumentarer enn tidligere. Det er bare at de betaler mindre, mener Vadseth.

Både Pedersen og Vadseth fremhever at NRK har et kulturpolitisk ansvar for å sørge for at de som lager dokumentarfilmer også skal bli ivaretatt.

-Tomter har ett godt poeng, og det er den redaksjonelle friheten. Man kan ikke diktere hva de skal gjøre, men diskusjonen om hva slags ansvar de som statskanal tar for den frie dokumentarfilmen er helt på sin plass. Jeg tror det finnes muligheter for den type dokumentarfilmer både på tv og på nett, men de må finne ut av dette, sier Vadseth.

-NRK er og skal være de viktigste kanalene for norsk dokumentar. Det har noe med å gjøre at de passer redaksjonelt inn i profilen til NRK. En del dokumentarer har et større problem med å passe inn i en kommersiell sendeflate. Og jeg mener at det hviler et betydelig kulturpolitisk på NRK for å gi plass, og anstendige kår for de som skaper dokumentarfilm, avslutter Pedersen.

Les foregående innlegg i debatten:

• – NRK motarbeider mangfold
• – Du tar mannen, ikke ballen
• Mannen, ballen og prosentene