Det er forståelig at produsenter med et personlig kunstfilm-uttrykk kan oppleve frustrasjon. Men det er kanskje ikke nødvendig å involvere kulturministeren i dette og skape usikkerhet rundt NRKs redaksjonelle uavhengighet, svarer NRKs Tore Tomter på kritikken fra Lisbeth Dreyer.
Når du velger å gi meg noen skikkelige leggspark i din kritikk av NRKs dokumentarprofil, ser jeg at jeg må ut på banen. I din artikkel opplever jeg at du tar mannen og ikke ballen og siden dommeren ikke grep inn, dvs. at «Rushprint» ikke syntes det var nødvendig å gi meg rett til et samtidig tilsvar, må jeg få svare deg litt personlig samtidig som jeg skal forsøke å belyse de mer generelle delene av kritikken.
Det er hyggelig at du tror jeg er innkjøpssjef for dokumentar i NRK, men det er 10 år siden NRK omorganiserte og jobben som redaksjonssjef forsvant. Etter det har jeg ikke vært sjef men dokumentar-innkjøper i Programinnkjøp som er en del av TV kringkaster. Der er vi nå tre likestilte innkjøpere på dokumentar. Vi jobber tett sammen med planleggerne for NRKs tre TV-kanaler, og har ansvaret for de internasjonale fakta-programmene og innkjøp av ferdige norske produksjoner.
Når du hevder at min jobb burde vært et åremål, får jeg inntrykk av at du opplever at NRK har selvstendige konsulenter på linje med Norsk Filminstitutt. Sånn er det ikke.
Jeg forstår at du opplever at jeg har vært NRKs dokumentar-ansikt utad i en evighet, men beslutningsprosessen og behovene har endret seg mye siden jeg begynte i denne jobben i 1991. NRK har en egen profil for hver kanal, og innkjøpet av dokumentarer skal støtte opp under kanalprofil. Samtidig gir bredden i kanalene stort spillerom for et mangfoldig og bredt dokumentartilbud. Jeg kan med hånden på hjertet si at NRK aldri har hatt en bredere dokumentarprofil enn nå. Men måten vi arbeider på gjør at rollen som innkjøper er endret til lagspiller. Det er nesten alltid et tett samarbeid både med andre innkjøpere og kanalsjefer før vi tar en beslutning. Men det er blitt tydeligere at oppgaven vår er å skaffe innhold til et TV-selskap. Vi skal skaffe innhold til et sendeskjema og kan ikke bare kjøpe inn for å legge filmer på lager. Redaksjonen forvalter seernes lisenspenger, og vi må sikre at pengene brukes riktig for å gi et best mulig programtilbud.
Da er det ikke rom for store egotripper verken hos innkjøpere, planleggere, produsenter eller regissører.
De produsentene som fokuserer på å lage TV med en bred appell har selvsagt en enklere vei til en kontrakt enn de som lager personlige kunst- uttrykk.
De siste filmene som vi har mottatt fra deg, «Horisont», «Fjord» og «Vinterlys», er ikke helt enkle å plassere for oss.
Dette er tre filmer med Skule Eriksen som regissør. Ingen av disse er laget med TV som primær visningsplattform, men tilnærmet fullfinansiert av Norsk filminstitutt. «Fjord» fikk finansiering gjennom Filminstituttets prosjekt «Nye veier til dokumentar». Selskapet «Sant & Usant» tok for to år siden initiativ til å tilby NRK en pakke av alle filmene i denne første runden. På tross av at vi allerede hadde kjøpt de fleste filmene enkeltvis, og avslått en god del titler, kjøpte vi alle filmene som ble tilbudt. «Fjord» lå også inne i denne pakka, og var en av de filmene vi ikke hadde kjøpt tidligere, men som vi heller ikke ville kjøpt enkeltvis. Men som eneste selskap, takket dere nei til å delta i dette samarbeidet.
I mars hadde jeg en lang telefonsamtale med Skule og da forsto jeg at bakgrunnen var at dere ville at NRK skulle kjøpe alle de tre filmene. Jeg informerte om at vi kunne være interessert i «Vinterlys» men at vi vurderte «Fjord» og «Horisont» som uaktuelle for NRK. Det er kanskje denne avtalen du sikter til når du skriver at du ventet på en avtale i tre år? Jeg skjønner at du kanskje har ventet i tre måneder, men tre år? Filmen håper vi kan sendes til jul, og kontrakten kommer nå.
Innkjøpsredaksjonen mottar ca 5000 dokumentar-tilbud hvert år. Av det kjøper vi rundt 500 timer. Innkjøp av ferdige norske produksjoner er en del av dette, og vi forsøker å bruke disse filmene best mulig. Vi kjøper en lang rekke ferdig filmer hvert år og mange får plass på NRK. Noen norske filmer får vi inn på sending lynraskt fordi vi trenger dem og det er godt fjernsyn, og filmer som «Gazas tårer», «Pushwagner» og «Mellom murene» er blant de viktigste titlene på NRK2.
Gjennom den store satsingen NRK har gjort med Eksternredaksjonen investerer vi ca 200 mill. kroner i norske eksterne produksjoner hvert år, og redaksjonen har 8 stillinger. Det er en himmelvid forskjell i forhold til det systemet vi hadde for 10 – 15 år siden hvor vi måtte på intern tiggerferd til forskjellige NRK-sjefer hver gang det kom et ressurskrevende norsk prosjekt.
Jeg stusser veldig over at du lever i den tro at Eksternredaksjonen bare investerer i tradisjonelle TV-program. De er inne i en lang rekke av det du kaller: «tidkrevende, mer ambisiøse og kanskje personlige dokumentar-filmer», men dette kan sikkert dokumentarbransjen utdype nærmere selv. Mitt spørsmål er om det er kritikkverdig at Eksternredaksjonen forsøker å bruke pengene på det de vurderer som godt fjernsyn?
Det er et TV selskap vi jobber i og ikke et filmfond!
Innkjøpet av ferdige dokumentarer er en liten, men viktig del av det vi gjør. Og du har helt rett i en ting: vi kan i noen tilfeller gi raskere tilbakemeldinger. Det jobber vi med å forbedre. Vi ønsker å si ja til flest mulig gode, norske produksjoner som egner seg egner seg for TV-visning. Det har for øvrig åpnet seg interessante muligheter på nettet for å få ut dokumentarer, og for en del filmer kan dette være et godt alternativ til TV.
Det er forståelig at produsenter som velger et personlig kunstfilm- uttrykk kan oppleve frustrasjon. Men det er kanskje ikke nødvendig å involvere kulturministeren i dette og samtidig skape usikkerhet rundt NRKs redaksjonelle uavhengighet. Kulturministeren er NRKs generalforsamling og K-sjefen er redaktør. I norske medier er det en god tradisjon for at eiere og politikere ikke skal blande seg opp i redaktørarbeidet. Og du bommer nok dessverre hvis du oppfatter at Enger-utvalgets bekymring om ensretting av fjernsyns- konsepter er myntet på de personlige, kunstneriske dokumentarene.
Du reiser en debatt som NRK ønsker velkommen, fordi vi ønsker å ha en åpen og tillitsfull dialog med den norske film- og TV-bransjen. Dere blir viktigere og viktigere innholdsleverandører til NRK, og vi ser fram til interessante prosjekter også fra ditt selskap i framtiden.
Men når det gjelder meg, så går din drøm snart i oppfyllelse. Jeg er 65 år og rammes etter hvert ikke av åremål, men av pensjonsalder.
Det er forståelig at produsenter med et personlig kunstfilm-uttrykk kan oppleve frustrasjon. Men det er kanskje ikke nødvendig å involvere kulturministeren i dette og skape usikkerhet rundt NRKs redaksjonelle uavhengighet, svarer NRKs Tore Tomter på kritikken fra Lisbeth Dreyer.
Når du velger å gi meg noen skikkelige leggspark i din kritikk av NRKs dokumentarprofil, ser jeg at jeg må ut på banen. I din artikkel opplever jeg at du tar mannen og ikke ballen og siden dommeren ikke grep inn, dvs. at «Rushprint» ikke syntes det var nødvendig å gi meg rett til et samtidig tilsvar, må jeg få svare deg litt personlig samtidig som jeg skal forsøke å belyse de mer generelle delene av kritikken.
Det er hyggelig at du tror jeg er innkjøpssjef for dokumentar i NRK, men det er 10 år siden NRK omorganiserte og jobben som redaksjonssjef forsvant. Etter det har jeg ikke vært sjef men dokumentar-innkjøper i Programinnkjøp som er en del av TV kringkaster. Der er vi nå tre likestilte innkjøpere på dokumentar. Vi jobber tett sammen med planleggerne for NRKs tre TV-kanaler, og har ansvaret for de internasjonale fakta-programmene og innkjøp av ferdige norske produksjoner.
Når du hevder at min jobb burde vært et åremål, får jeg inntrykk av at du opplever at NRK har selvstendige konsulenter på linje med Norsk Filminstitutt. Sånn er det ikke.
Jeg forstår at du opplever at jeg har vært NRKs dokumentar-ansikt utad i en evighet, men beslutningsprosessen og behovene har endret seg mye siden jeg begynte i denne jobben i 1991. NRK har en egen profil for hver kanal, og innkjøpet av dokumentarer skal støtte opp under kanalprofil. Samtidig gir bredden i kanalene stort spillerom for et mangfoldig og bredt dokumentartilbud. Jeg kan med hånden på hjertet si at NRK aldri har hatt en bredere dokumentarprofil enn nå. Men måten vi arbeider på gjør at rollen som innkjøper er endret til lagspiller. Det er nesten alltid et tett samarbeid både med andre innkjøpere og kanalsjefer før vi tar en beslutning. Men det er blitt tydeligere at oppgaven vår er å skaffe innhold til et TV-selskap. Vi skal skaffe innhold til et sendeskjema og kan ikke bare kjøpe inn for å legge filmer på lager. Redaksjonen forvalter seernes lisenspenger, og vi må sikre at pengene brukes riktig for å gi et best mulig programtilbud.
Da er det ikke rom for store egotripper verken hos innkjøpere, planleggere, produsenter eller regissører.
De produsentene som fokuserer på å lage TV med en bred appell har selvsagt en enklere vei til en kontrakt enn de som lager personlige kunst- uttrykk.
De siste filmene som vi har mottatt fra deg, «Horisont», «Fjord» og «Vinterlys», er ikke helt enkle å plassere for oss.
Dette er tre filmer med Skule Eriksen som regissør. Ingen av disse er laget med TV som primær visningsplattform, men tilnærmet fullfinansiert av Norsk filminstitutt. «Fjord» fikk finansiering gjennom Filminstituttets prosjekt «Nye veier til dokumentar». Selskapet «Sant & Usant» tok for to år siden initiativ til å tilby NRK en pakke av alle filmene i denne første runden. På tross av at vi allerede hadde kjøpt de fleste filmene enkeltvis, og avslått en god del titler, kjøpte vi alle filmene som ble tilbudt. «Fjord» lå også inne i denne pakka, og var en av de filmene vi ikke hadde kjøpt tidligere, men som vi heller ikke ville kjøpt enkeltvis. Men som eneste selskap, takket dere nei til å delta i dette samarbeidet.
I mars hadde jeg en lang telefonsamtale med Skule og da forsto jeg at bakgrunnen var at dere ville at NRK skulle kjøpe alle de tre filmene. Jeg informerte om at vi kunne være interessert i «Vinterlys» men at vi vurderte «Fjord» og «Horisont» som uaktuelle for NRK. Det er kanskje denne avtalen du sikter til når du skriver at du ventet på en avtale i tre år? Jeg skjønner at du kanskje har ventet i tre måneder, men tre år? Filmen håper vi kan sendes til jul, og kontrakten kommer nå.
Innkjøpsredaksjonen mottar ca 5000 dokumentar-tilbud hvert år. Av det kjøper vi rundt 500 timer. Innkjøp av ferdige norske produksjoner er en del av dette, og vi forsøker å bruke disse filmene best mulig. Vi kjøper en lang rekke ferdig filmer hvert år og mange får plass på NRK. Noen norske filmer får vi inn på sending lynraskt fordi vi trenger dem og det er godt fjernsyn, og filmer som «Gazas tårer», «Pushwagner» og «Mellom murene» er blant de viktigste titlene på NRK2.
Gjennom den store satsingen NRK har gjort med Eksternredaksjonen investerer vi ca 200 mill. kroner i norske eksterne produksjoner hvert år, og redaksjonen har 8 stillinger. Det er en himmelvid forskjell i forhold til det systemet vi hadde for 10 – 15 år siden hvor vi måtte på intern tiggerferd til forskjellige NRK-sjefer hver gang det kom et ressurskrevende norsk prosjekt.
Jeg stusser veldig over at du lever i den tro at Eksternredaksjonen bare investerer i tradisjonelle TV-program. De er inne i en lang rekke av det du kaller: «tidkrevende, mer ambisiøse og kanskje personlige dokumentar-filmer», men dette kan sikkert dokumentarbransjen utdype nærmere selv. Mitt spørsmål er om det er kritikkverdig at Eksternredaksjonen forsøker å bruke pengene på det de vurderer som godt fjernsyn?
Det er et TV selskap vi jobber i og ikke et filmfond!
Innkjøpet av ferdige dokumentarer er en liten, men viktig del av det vi gjør. Og du har helt rett i en ting: vi kan i noen tilfeller gi raskere tilbakemeldinger. Det jobber vi med å forbedre. Vi ønsker å si ja til flest mulig gode, norske produksjoner som egner seg egner seg for TV-visning. Det har for øvrig åpnet seg interessante muligheter på nettet for å få ut dokumentarer, og for en del filmer kan dette være et godt alternativ til TV.
Det er forståelig at produsenter som velger et personlig kunstfilm- uttrykk kan oppleve frustrasjon. Men det er kanskje ikke nødvendig å involvere kulturministeren i dette og samtidig skape usikkerhet rundt NRKs redaksjonelle uavhengighet. Kulturministeren er NRKs generalforsamling og K-sjefen er redaktør. I norske medier er det en god tradisjon for at eiere og politikere ikke skal blande seg opp i redaktørarbeidet. Og du bommer nok dessverre hvis du oppfatter at Enger-utvalgets bekymring om ensretting av fjernsyns- konsepter er myntet på de personlige, kunstneriske dokumentarene.
Du reiser en debatt som NRK ønsker velkommen, fordi vi ønsker å ha en åpen og tillitsfull dialog med den norske film- og TV-bransjen. Dere blir viktigere og viktigere innholdsleverandører til NRK, og vi ser fram til interessante prosjekter også fra ditt selskap i framtiden.
Men når det gjelder meg, så går din drøm snart i oppfyllelse. Jeg er 65 år og rammes etter hvert ikke av åremål, men av pensjonsalder.
Legg igjen en kommentar