Fagskoler og filmskoler, høyskoler og universiteter, fra Kristiansand i sør til Alta i nord – alle tilbyr de utdanning innen film- og TV-produksjon. Det er hot å studere film, må vite.

– Norge var relativt sent ute med å få på plass en filmutdanning på høyeste nivå, og før Filmskolen ble etablert i desember 1997, var det et ganske labert tilbud for film- og TV-utdanning i landet. Men fra Filmskolens etablering og frem til i dag, har det skjedd en eksplosjon, forteller Sverre Pedersen. Han er leder av Norsk Filmforbund, og følger utviklingen av filmutdanningstilbudet tett.

– Medieutdanningenes popularitet var en viktig motivasjon for at mange høgskoler og private utdanninger satte i gang utdanninger på dette feltet, og tidlig på 2000-tallet kunne de fleste offentlige høyskolene tilby en eller annen form for filmutdanning.

I 2003 ble NOKUT etablert som et uavhengig kvalitetssikringsorgan for utdanning. NOKUT vurderer filmskoler i to ulike kategorier: fagskoler, og høyere utdanning. Fagskoler ses ofte på som en mellomstasjon mellom videregående og en høyere filmutdanning, men Samir Zedan, studieleder for film ved Nordland Kunst- og Filmfagskole, mener at det kan være sunt for elever å kun gå et par år på filmskole.

– NKFFS er en toårig skole, noe som betyr at vi ikke rekker å lære elevene alt. Men studentene er heldige – jeg mener at for mye skolering kan bli skadelig, især når det gjelder film og kunst. Siden vi kun tilbyr en toårig utdanning, rekker vi ikke å ”skade” dem, ved å påvirke friheten og tankegangen deres i alt for stor grad.

Flere med bachelor

Det er dog mange fagskoleelever som velger å utdanne seg videre, eksempelvis ved Den Norske Filmskolen. Elevene som tas inn på DNF har ofte både utdanning og praktisk erfaring, og dekan ved DNF, Thomas Stenderup, forteller at Nordland Kunst- og Filmfagskole har “levert” særlig mange elever til regilinjen ved DNF. Jeg spør Samir hvorfor han tror det er slik.

– Fordi de har meg! sier han og ler. – Jeg er en streng type, og krever mye disiplin. Uansett hvor talentfull du måtte være, behøver du visse ferdigheter for å kunne arbeide med film. Noen kommer til skolen og tror at de kan alt, men når de går hos meg, oppdager de at de egentlig mangler mange ferdigheter, i tillegg til allmennkunnskap. En filmregissør skal jo skape en verden på film: du er Gud, du er Allah. Du må ha kunnskap om alt, fordi du skal skape verden, og i løpet av året forteller jeg studentene at du må lese om psykologi, du må ha sett de klassiske filmene. For eksempel kan jeg si at her er 100 bøker du skal lese, fordi de kan gi deg erfaring – livserfaring som du selv mangler. Det er nesten umulig å lære studentene hva kunsten er, men jeg kan vise studentene veier de kan gå.

På bachelornivå er der stadig flere alternativer å velge mellom.

– Det er jo slik at høyskolene skal tilby bachelorutdanninger. Så det at det er flere og flere med en bachelor i Film eller TV-produksjon, er en naturlig konsekvens av at høyskolene og universitetene bl.a. som en konsekvens av Bologna-prosessen skal tilby bachelorgrader.

NISS er en av skolene som nylig har utvidet utdanningstilbudet sitt fra to- til treårig, og nå kan tilby en bachelor. Hva innebærer så disse endringene, førstelektor Frederik Hestvold?

– Mye. For det første får vi ett ekstra år med studentene, noe som er enormt verdifullt. De får en mye høyere grad av spesialisering og fordypning, både i film som medium og i fagfunksjonen de har valgt å fordype seg i. Vi har alltid hatt et fint nivå på søkerne, men vi ser at terskelen nå har blitt enda høyere. I tillegg har vi redusert inntaket slik at porten blir trangere. Endringen innebærer også at elevene kan fokusere mye mer på det kunstneriske og innholdsmessige. Vi har jo i stor grad hatt rykte som en håndverksskole, tror jeg. Håndverk er fortsatt en grunnleggende del av hvordan vi jobber, men nå er målet mye tydeligere kunstrettet. Da tenker jeg ikke på sær kunst, men vi arbeider med film som kan – usentimentalt – berøre og bevege.

Utfordrer Lillehammer?

Til tross for at antallet mulige utdanninger har økt, mener Sverre Pedersen at DNF på Lillehammer vil fortsette å beholde sin posisjon som landets viktigste filmskole.

– Jeg tror absolutt ikke de andre skolene truer Filmskolen i forhold til kvalitet. Det er klart at en slik institusjon, med alle ressursene den har, og med 6 studenter på hver linje og opptak kun hvert annet år, får et ekstremt dedikert løp mot det området man spesialiserer seg på. Jeg tror ikke de andre skolene utgjør en trussel mot Filmskolen faglig sett, men rekrutteringsmessig sier Filmskolen at de nå opplever mye sterkere konkuranse om studentene, forteller Sverre.

Jeg stiller spørsmålet til Frederik Hestvold. Tror han at hans eller andre skoler kan utgjøre en konkurrent til Filmskolen?

– Først vil jeg si at vi også er en filmskole – en film- og tv-skole – så Lillehammer har ikke enerett på det begrepet. Ja og nei. Vi kan være et alternativ til filmskolen på Lillehammer, og i flere tilfeller et bedre alternativ, fordi vi på enkelte områder kan passe bedre for noen studenter, fordi vi har våre spesialiteter og særegenheter. Det er selvfølgelig vanskelig å konkurrere med ressurstilbudet deres, og posisjonen skolen har som nasjonal filmskole. Men vi kan konkurrere på det at vi er noe annet.

Det DNF derimot ikke kan tilby foreløpig, er en mastergrad.

– Det er nå vel et år siden vi fikk godkjent vår 2-årige masterutdanning i NOKUT, men vi mangler fortsatt midler for å finansiere den, forteller Stenderup.

– Dette skal bli en veldig eksklusiv master, med mulighet for å lage spillefilm. Tanken er å gi de største talentene mer tid, og bedre muligheter, til å fordype seg og utvikle talentet sitt, slik at de kan være med på å sikre nødvendig fornyelse innen fagområdene sine.

Til tross for solid støtte i bransjen, har DNFs søknad om finansiering til mastergraden lenge blitt møtt med en lunken skulder fra politikerne, som har ment at HiL må ordne dette innenfor sine eksisterende budsjetter. Dette har opprørt Sverre Pedersen.

– Jeg mener dette er et uttrykk for at departementet i liten grad har satt seg inn i hva en filmskole faktisk er, og hvilke typer ressurser som behøves for å utvikle et mastergradsprogram på en filmskole. Filmskolen skulle fra starten være en skole på aller høyeste nivå, på linje med kunsthøyskolene.

Men nå ser det heldigvis ut til at mastergraden snart kan bli en realitet. Dekan Stenderup forteller:

– Etter en del avisskriverier og møter ser det nå endelig ut til at Kunnskapsdepartementet i det kommende året vil prioritere ekstra midler til dette – i erkjennelse av at filmutdanning er veldig mye dyrere enn vanlig utdanning.

Master og utplassering

Det er likevel muligheter for å ta filmrelatert mastergrad i Norge i dag. Høgskulen i Volda og Universitetet i Stavanger er blant dem som kan tilby masterstudier – i dokumentarproduksjon, med valgfri vekt på film. Masterstudiet ved Høgskulen i Volda startet opp i høst, som en utvidelse av det forhenværende ettårige dokumentarstudiet.

– Endringene innebærer at der vi tidligere tilbød en ren filmutdannelse, har vi nå åpnet for at folk kan lage dokumentar innenfor alle medium: radio, nett, film. Samtidig er det jo også utvidet fra ett til to år, så vi har forhåpentligvis beholdt, og utvidet, muligheten til å bli dyktig på dokumentarfilm. Og selv om vi har åpnet for alle medier, ser vi at det store flertallet på studiet vil jobbe med film. Det er jo det vi er kjent for, forteller Pål Aam, førstelektor ved Høgskulen i Volda.

Universitetet i Stavanger starter opp masterstudier til høsten.

– Vi håper at studiet vil tiltrekke seg modne folk, som allerede har gjort noen produksjoner selv, slik at vi starter på et høyt nivå. Tilbudet er et forsøk på å kombinere den typiske refleksjonsdelen man finner mye av i akademia, med produksjonsfag der den skapende prosessen er i sentrum, sier UiS-lektor Sigmund Trageton.

Noe som har blitt stadig mer vektlagt på filmskolene, er utplassering.

– Jeg tror dette er veldig nyttig og verdifullt, fordi man i en frilansbasert bransje som vår, er veldig avhengig av nettverk. Det får man nettopp ved å treffe og jobbe med folk i bransjen, sier Sverre Pedersen.

– Gjennom utbredt bruk av gjestelærere har DNF alltid hatt god kontakt til bransjen, og flere linjer har dessuten tradisjon for utplassering eller praksis. Noe som er nytt hos oss, er at produsentstudenter tilbringer ca. 2 måneder hos en produsent i bransjen, noe som gir dem innsikt i de deler av det virkelige produksjonsliv vi ikke kan gi dem på skolen, sier Stenderup ved DNF.

Oslo-skolene har den fordelen at de ligger der hvor hovedvekten av landets produksjoner finner sted, noe blant annet NISS vet å dra fordel av.

– Vi har ikke en obligatorisk utplassering, men har alltid hatt et praksisstudium der studentene skal ut av skolen og studere bransjepraksis. Men hos oss er bransjekontakten mye mer enn bare utplassering. Ettersom vi ligger i Oslo, formidler vi mange jobber underveis i, og etter, utdanningen. Det er mange studenter som jobber på filmprosjekter ved siden av studiene. Bransjekontakten gjennomsyrer skolen – blant annet med gjestelærere som kommer og går, og mange som vet om oss og henvender seg til oss, sier Frederik Hestvold.

Trøbbel i filmskolelandskapet

Med stadig flere studieplasser og muligheter for bachelorgrad, samt økende bransjekontakt, kan man trygt si at filmskoletilbudet i Norge er blomstrende. Men til tross for at tilbudet er større og bedre enn noensinne, skimter Sverre Pedersen også spirende problemer i filmskolelandskapet.

– Jeg er bekymret for utviklingen. Jeg er bekymret for unge mennesker som investerer år av sine liv og betydelige pengebeløp til en utdanning som kanskje ikke gir dem jobbmuligheter etter endt utdanning. Jeg er bekymret for store klasser som ikke gir hands-on oppfølging av lærere.

Alle de intervjuede har trukket frem viktigheten av å holde klassene sine små, og Pedersen mener dette er viktig for å beholde kvaliteten på utdanningen:

– Film og TV-produksjon er mye håndverk, og mye av håndverket lærer man av å jobbe under veiledning av gode faglærere. I mine øyne egner ikke filmutdanning seg for veldig store grupper. Det er behov for hands-on-undervisning, og derfor er det gunstig for studentene at klassene forblir små, og at det ikke blir finansieringssystemet som tvinger frem hvor store klassene skal være.

Han mener også at den instrumentelle vurderingen av utdanninger og fagplaner, og mangelen på politisk vurdering om hvorvidt det finnes tilstrekkelig antall arbeidsplasser i bransjen man utdanner til, kan vise seg problematisk.

– Man har godkjent utdanninger som uteksaminerer mer enn 400 film- og TV-arbeidere årlig, til en frilansbasert bransje der det jobber et sted mellom 2500 og 3000 mennesker. I tillegg kommer det «hjem» om lag 100 personer med en film- og eller TV-utdanning fra utlandet hvert år. Det sier seg selv at en så liten bransje som vår vanskelig kan ta i mot et så stort antall nyutdannede på en ryddig og anstendig måte. Konsekvensen av dette er at mange nyutdannede får veldig dårlige lønnsvilkår og ganske ekstreme arbeidsforhold. På litt lengre sikt fører til det veldig stor turnover i bransjen vår.

Filmutdanninger i Norge:

• Den Norske Filmskolen
  På Lillehammer. Startet i 1997. Tar opp seks elever på hver linje, med opptak hvert annet år. Studiet er delt mellom fellesundervisning og linjerettet undervisning, fordelt på sju linjer: manus, regi, produksjon, foto, lyd, klipp og produsjonsdesign inntil seks studenter på hver linje.
• Nordland Kunst- og Filmfagskole
  En toårig fagskole i Kabelvåg, etablert i 1997. Har to linjer: kunstlinjen og filmlinjen. Gjennomsnittsalderen på elever som starter på skolen er 21-22 år. Undervisningen er i hovedsak prosjektbasert, og består av ca. 20% teori, og 80% praksis.
• NISS
  Nordisk Institutt for Scene og Studio, beliggende i Oslo. Startet i 1984. Utdanner elever innen blant annet lyd, skuespill, visuell kunst – og film og TV. Stor grad av samarbeid på tvers av linjene, så filmstudentene har god tilgang på samarbeidspartnere i form av f.eks. skuespillstudenter eller lyddesignere.
• Westerdals Høyskole
  Startet i 1965, som Westerdals reklameskole. Tilbyr studier i Art Direction, Eksponeringsdesign, Film & tv, Grafisk design, Experience & Event design og Tekst og skribent. Beskriver seg selv som Norges mest bransjenære film- og TV-utdanning, og fokuserer på visuell historiefortelling og strategisk oppdragskommunikasjon.
• Høgskulen i Volda
  Var først ute med filmutdanning i Norge. I dag kan skolen tilby en bachelorgrad i animasjon, og et masterstudium i dokumentar og journalistikk med mulighet for fordypning i film.
• Høgskolen i Lillehammer
  Har en egen avdeling for TV-fag, hvor man har mulighet til å ta bachelor og master i dokumentarfilmproduksjon, samt bachelor i flerkameraproduksjon, og produksjon- og prosjektledelse. I tillegg finnes der en videreutdanning innen filmmusikk-komposisjon.
• NLA Mediehøyskolen Gimlekollen
  I Kristiansand. Tilbyr blant annet et årsstudium av medier og kommunikasjon med vekt på radio- og fjernsynsjournalistikk, samt bachelorgrad i kommunikasjon og medier.
• Universitetet i Stavanger
  Tilbyr bachelorgrad i fjernsyns- og multimedieproduksjon. Dessuten tilbyr UiS en nyoppstartet master i dokumentarproduksjon, som er en kombinasjon av medievitenskaplige fag og et produksjonsfag: historiefortelling i dokumentar. I dette faget ligger fokus på film – film kombinerer jo veldig mange av de andre formene: tekst, lyd, bilde.
• NTNU
  Tilbyr et praktisk-teoretisk bachelorprogram i film- og videoproduksjon, samt masterprogram i film- og videoproduksjon.
• Universitetet i Bergen
  Tilbyr bachelor i film- og TV-produksjon.
• Universitetet i Tromsø
  Tilbyr en mastergrad i ”visual cultural studies”, hvor elevene studerer etnografisk film.
• Universitetet i Agder
  Tilbyr et påbyggingsstudium i filmvitenskap og filmproduksjon, samt bachelor i ”litteratur, film og teater” hvor der er mulighet for fordypning i film.
• Idefagskolen
  Fagskole i Tønsberg, startet i 1990. Har en praktisk tilnærming til alle fagene – kaller seg selv ”Norges mest praktiske fagskole”. Tilbyr en ettårig utdanning i TV-produksjon
• Noroff
  Har avdelinger i Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim. Tilbyr toårig fagskolestudium i filmproduksjon, og i 3D filmproduksjon.
• Norges Kreative Fagskole
  Toårig fagskoleutdanning i film, som tilbys i Oslo, Bergen og Trondheim. Har en praktisk filmutdanning, og ønsker å gi elevene en bred og grunnleggende forståelse for filmproduksjon – derfor skal elevene, i tillegg til arbeid med produksjoner og mulighet for spesialisering, også lære om finansiering, jus og entreprenørskap.
• Høgskolen i Telemark
  Tilbyr en bachelor i ”Kultur – arrangering, formidling og forvaltning”, med mulighet for fordypning i filmformidling.
• Høgskolen i Nord-Trøndelag
  Høgskolen i Nord-Trøndelag tilbyr en 3 årig bachelor i Teaterproduksjon og skuespillerfag, som i følge nettsidene skal gi ”forutsetninger for å gjøre profesjonelt arbeid i sceniske produksjoner i eller utenfor institusjoner, men også for film, tv og andre media.”
• Høgskolen i Gjøvik
  Tilbyr bachelor i medieproduksjon, samt i medieledelse.
• Høgskolen i Østfold
  Har en avdeling som heter Akademi for Scenekunst, hvor man kan ta bachelor i scenografi og i skuespill. Akademiet er Norges eneste tverrfaglige utdanning innen fysisk og visuell scenekunst, og skriver på sine nettsider: ”Studiene er skreddersydd for deg som vil utforske samspillet mellom billedkunst og teater, mellom teater og samfunn, og mellom teori og praksis.”
• Handelshøyskolen BI – Lederkurs og samarb. med produsentforeningen
• Høgskolen i Hedmark, Multimedia
  Tilbyr en bachelor i medieproduksjon, hvor man kan velge emner som blant annet ”Film og fjernsyn”, ”Filmforståelse og filmproduksjon” og ”Videoproduksjon”.
• Høgskolen i Buskerud
  Tilbyr en bachelor i lysdesign.