Torstein Nybø setter spørsmålstegn ved «Kulturtestens» uklare definisjoner, og mener at kriteriene ikke vil hindre at filmstøtte brukes i utlandet. Her kan du også lese notatet «Kulturtesten», som Nybø refererer til.
-Hva er uklart med Kulturtesten?
Les notatet «Tolkning Kulturtesten» her.
«Vi har sjelden sett maken til latterfremkallende, nær stutumsk presisering til hva «norsk» og «norskhet» er, skriver kommentator Vidar Kvalshaug i Aftenposten fredag 19 okt. Kommentaren sikter til et notat jeg fikk i et møte med Norsk filminstitutt.
Grunnen til at det nevnte notatet havnet hos Aftenposten er at jeg ikke kunne la være. Jeg kan imidlertid ikke si med sikkerhet hvorfor notatet ble utarbeidet eller hvorfor jeg fikk det. Det eneste jeg vet er at jeg har brukt utallige timer på å diskutere betydningen av Kulturtesten i Forskrift for tilskudd til audiovisuelle produksjoner med nettopp NFI, og at jeg har etterlyst presiseringer i tråd med Forskriftens paragraf 1-5. En paragraf som sier at “Norsk filminstitutt skal sørge for at søkere på en enkel måte har tilgang til nærmere informasjon om regelverket for tilskuddsordningene, søknadsprosedyrer, målformuleringer, prioriteringer, klageadgang, krav til avleveringsmateriale og regnskapsføring, og eventuell annen informasjon som er nødvendig for søkeren.” Hva er det som er uklart med Kulturtesten?
1. Manuskript eller litterært forelegg er originalskrevet på norsk eller samisk.
2. Hovedtemaet er knyttet til norsk historie, kultur eller samfunnsforhold.
3. Handlingen utspiller seg i Norge, et annet EØS-land eller Sveits.
4. Verket har et vesentlig bidrag fra opphavsmenn eller utøvende kunstnere bosatt i Norge, et annet EØS-land eller Sveits.
Mitt poeng er at her er det mye som er uklart, og spesielt hvis filmproduksjonen er en dokumentarfilm. Hvor omfattende skal et manus eller litterært forelegg være? Hvor går grensene for hva som er norsk historie, kultur eller samfunnsforhold? Hvilken handling skal utspille seg i Norge, EØS eller Sveits, og har det noe med opptakststedet å gjøre? Hva er definisjonen av vesentlig bidrag fra opphavsmenn eller utøvende kunstnere?
Min første reaksjon på det nevnte notatet var at det var bra med en forståelig presisering av Kulturtestens ulike ord og formuleringer, men ved nærmere ettertanke konkluderte jeg med at dette må aldri bli publisert som førende for NFIs saksbehandling, jfr. Forskriftens paragraf 1-5. Grunnen er at byråkratiet alltid vil referere til etablert praksis når det skal gjøres skjønnsmessige forvaltningsvedtak. Derfor må det ikke bli praksis å telle antall sekunder med europeisk handling, hvis en søknad står og faller på Kulturtestens punkt 3.
Derfor må vi sette spørsmåltegn ved hvorfor en norsk statsborger ikke skal kunne skrive sitt litterære forelegg på urdu, for senere å sende en oversettelse til NFI. Derfor må vi sette spørsmålstegn ved definisjonen av hvor handlingen foregår og om det er vesentlig nok om en opphavspersons medvirkning er uunnværlig, eller må vedkommende gjøre hele jobben på sitt felt?
Men det viktigste spørsmålet jeg har er retorisk: Er dette de beste kriteriene for å hindre at norsk filmstøtte forsvinner ukontrollert ut av landet? Mest sannsynlig ikke. Så derfor går oppfordringen min til Stortingspolitikere, Regjering og Kulturdepartementet: Den norske filmstøtten er politisk styrt, så derfor må også de vesentlige innholdskriteriene for utvelgelse av hva som kan motta støtte avgjøres politisk.
Dette er ikke bare et forvaltningsspørsmål som kan avgjøres av noen få statsansatte. Det er et spørsmål om kunstnerisk frihet, definisjonen av vår norskhet og hva slags film vi tillater blir lagd med statsstøtte. Og som vi alle vet: det er ikke en menneskerett å lage film med statsstøtte, men jammen er det nærmest umulig å gjøre det uten i vårt lille land. Da er det bedre å få avslag på søknad med en filmkonsulents begrunnelse, enn at søknader avvises på en uforståelig sjekkliste.
Torstein Nybø
CEO/Producer
5 kommentarer til -Hva er uklart med Kulturtesten?
Legg igjen en kommentar
-Hva er uklart med Kulturtesten?
Torstein Nybø setter spørsmålstegn ved «Kulturtestens» uklare definisjoner, og mener at kriteriene ikke vil hindre at filmstøtte brukes i utlandet. Her kan du også lese notatet «Kulturtesten», som Nybø refererer til.
Les notatet «Tolkning Kulturtesten» her.
«Vi har sjelden sett maken til latterfremkallende, nær stutumsk presisering til hva «norsk» og «norskhet» er, skriver kommentator Vidar Kvalshaug i Aftenposten fredag 19 okt. Kommentaren sikter til et notat jeg fikk i et møte med Norsk filminstitutt.
Grunnen til at det nevnte notatet havnet hos Aftenposten er at jeg ikke kunne la være. Jeg kan imidlertid ikke si med sikkerhet hvorfor notatet ble utarbeidet eller hvorfor jeg fikk det. Det eneste jeg vet er at jeg har brukt utallige timer på å diskutere betydningen av Kulturtesten i Forskrift for tilskudd til audiovisuelle produksjoner med nettopp NFI, og at jeg har etterlyst presiseringer i tråd med Forskriftens paragraf 1-5. En paragraf som sier at “Norsk filminstitutt skal sørge for at søkere på en enkel måte har tilgang til nærmere informasjon om regelverket for tilskuddsordningene, søknadsprosedyrer, målformuleringer, prioriteringer, klageadgang, krav til avleveringsmateriale og regnskapsføring, og eventuell annen informasjon som er nødvendig for søkeren.” Hva er det som er uklart med Kulturtesten?
1. Manuskript eller litterært forelegg er originalskrevet på norsk eller samisk.
2. Hovedtemaet er knyttet til norsk historie, kultur eller samfunnsforhold.
3. Handlingen utspiller seg i Norge, et annet EØS-land eller Sveits.
4. Verket har et vesentlig bidrag fra opphavsmenn eller utøvende kunstnere bosatt i Norge, et annet EØS-land eller Sveits.
Mitt poeng er at her er det mye som er uklart, og spesielt hvis filmproduksjonen er en dokumentarfilm. Hvor omfattende skal et manus eller litterært forelegg være? Hvor går grensene for hva som er norsk historie, kultur eller samfunnsforhold? Hvilken handling skal utspille seg i Norge, EØS eller Sveits, og har det noe med opptakststedet å gjøre? Hva er definisjonen av vesentlig bidrag fra opphavsmenn eller utøvende kunstnere?
Min første reaksjon på det nevnte notatet var at det var bra med en forståelig presisering av Kulturtestens ulike ord og formuleringer, men ved nærmere ettertanke konkluderte jeg med at dette må aldri bli publisert som førende for NFIs saksbehandling, jfr. Forskriftens paragraf 1-5. Grunnen er at byråkratiet alltid vil referere til etablert praksis når det skal gjøres skjønnsmessige forvaltningsvedtak. Derfor må det ikke bli praksis å telle antall sekunder med europeisk handling, hvis en søknad står og faller på Kulturtestens punkt 3.
Derfor må vi sette spørsmåltegn ved hvorfor en norsk statsborger ikke skal kunne skrive sitt litterære forelegg på urdu, for senere å sende en oversettelse til NFI. Derfor må vi sette spørsmålstegn ved definisjonen av hvor handlingen foregår og om det er vesentlig nok om en opphavspersons medvirkning er uunnværlig, eller må vedkommende gjøre hele jobben på sitt felt?
Men det viktigste spørsmålet jeg har er retorisk: Er dette de beste kriteriene for å hindre at norsk filmstøtte forsvinner ukontrollert ut av landet? Mest sannsynlig ikke. Så derfor går oppfordringen min til Stortingspolitikere, Regjering og Kulturdepartementet: Den norske filmstøtten er politisk styrt, så derfor må også de vesentlige innholdskriteriene for utvelgelse av hva som kan motta støtte avgjøres politisk.
Dette er ikke bare et forvaltningsspørsmål som kan avgjøres av noen få statsansatte. Det er et spørsmål om kunstnerisk frihet, definisjonen av vår norskhet og hva slags film vi tillater blir lagd med statsstøtte. Og som vi alle vet: det er ikke en menneskerett å lage film med statsstøtte, men jammen er det nærmest umulig å gjøre det uten i vårt lille land. Da er det bedre å få avslag på søknad med en filmkonsulents begrunnelse, enn at søknader avvises på en uforståelig sjekkliste.
Torstein Nybø
CEO/Producer
Les også
- «Prosessen framstår som uredelig og motivene ubegripelige.»
- Et eget filmfond basert på etnisk tilhørighet?
- Netflix har bestilt en oppfølger til Troll.
- Feilslutninger i mangfoldsdebatten.
- «Grove misoppfatninger og faktafeil knyttet til våre utdanninger.»
- Trier og Reinsve gjenforenes i «Sentimental Value».
- Året med de «monstrøst-feminine» norske filmkvinnene.
- Tilskudd til filmer om SIAN og kryptovaluta.
- Hvor går dokumentaren?
- Artisten og presidenten.
5 Responses to -Hva er uklart med Kulturtesten?
-
Tja, litt av poenget med offentlig filmstøtte er jo å sikre filmfortolkninger på våre språk, for å beskytte og utvikle det norske og samiske språket. Her er det helt riktig av NFI å opprettholde en klar og streng profil, og av KUD å sikre et regelverk som hindrer at norske filmer blir gjort på fremmedspråk.
De andre kriteriene her bestemmes vel mer av EØS, ESA og Brüssel, enn av noen få norske statsansatte?
-
Hva som er den bakenforliggende prosessen fram til de 4 punktene i kulturtesten, har jeg ikke fått noe klart svar på. Det jeg setter spørsmålstegn ved er like mye hvordan man presiserer en vidt formulert forskrift. Når noe er vidt formulert er ulempen at det åpner for tolkning. Når noe blir for konkret definert, så må man se ekstra nøye på konsekvensene. Jeg oppfordrer alle til å lese notatet og komme med gode forslag til presiseringer.
-
Veldig bra og viktig initiativ du har tatt, Torstein og flott at du fikk Aftenposten til å lage et stort og innsiktsfullt oppslag.
Da vi i bransjeorganisasjonene i møte med KUD og NFI fikk prensentert disse formuleringen ropte både Elisabeth Sjaastad og jeg et stort varsko og sa at dette vil være farlig og negativt for vår filmproduksjon. Vi sa at dette svært sannsynlig kommer til å ramme dokumentarfilmene våre, men også fiksjonsfilmer hvor f.eks. regissøren er av annen kulturell opprinnelse – slik vi så ved behandlingen av «Rødt hjerte». Vi sa videre at filmskapernes blikk på det å være menneske – uansett hvor det er i verden, uansett hvilke språk som brukes og uavhengig av hvilket språk som brukes i det første litterære forelegget – er interessant og relevant for vårt publikum og at det ikke måtte legges begrensninger som vil forhindre eller gjøre det vanskelig at slike filmer lages.
På den ene siden roper myndighetene etter mangfold i kultursektor og at kulturbransjene må sørge for at kunstnere med annen kulturell bakgrunn må gis muligheter til å få lage sine verk. På den andre siden lager de altså retningslinjer som begrenser at dette kan la seg realisere.
Både KUD og NFI ga klar beskjed om at dette ikke var intensjonen med en kulturtest, men som de svarte deg at den skulle verne filmmidlene mot «sugerør» fra utlandske produsenter. De lovet videre med at de skulle arbeide med presiseringer og praksis som ikke skulle ramme våre filmskapere.
Dessverre viser det seg at våre bekymringer faktisk var velbegrunnede og etter min mening må dette omgående ryddes opp i. -
Takk Sverre. NFI har i brev av 16/12-11 til KuD ikke bare bedt om unntak fra Kulturtesten for samproduksjons av dokumentarfilm. Brevet inneholder en rekke forslag til endringer av forskriften, og det er mitt inntrykk at bransjen ikke kjenner til NFIs forslag og at departementet ikke har startet behandlingen av brevet. Derfor må bransjeorganisasjonene komme på banen og sørge for at de erfaringene vi har etter to år med gjeldende forskrift fører til en bred prosess før ting blir endret.
-
NFI kunngjorde i går på arrangementet Fagsnakk at det uferdige dokumentet publisert i denne saken, vil bli publisert på NFI.no i løpet av kort tid uten annet enn språklige endringer. Dette blir derfor gjeldende praksis i forhold til kulturtesten.
Tja, litt av poenget med offentlig filmstøtte er jo å sikre filmfortolkninger på våre språk, for å beskytte og utvikle det norske og samiske språket. Her er det helt riktig av NFI å opprettholde en klar og streng profil, og av KUD å sikre et regelverk som hindrer at norske filmer blir gjort på fremmedspråk.
De andre kriteriene her bestemmes vel mer av EØS, ESA og Brüssel, enn av noen få norske statsansatte?
Hva som er den bakenforliggende prosessen fram til de 4 punktene i kulturtesten, har jeg ikke fått noe klart svar på. Det jeg setter spørsmålstegn ved er like mye hvordan man presiserer en vidt formulert forskrift. Når noe er vidt formulert er ulempen at det åpner for tolkning. Når noe blir for konkret definert, så må man se ekstra nøye på konsekvensene. Jeg oppfordrer alle til å lese notatet og komme med gode forslag til presiseringer.
Veldig bra og viktig initiativ du har tatt, Torstein og flott at du fikk Aftenposten til å lage et stort og innsiktsfullt oppslag.
Da vi i bransjeorganisasjonene i møte med KUD og NFI fikk prensentert disse formuleringen ropte både Elisabeth Sjaastad og jeg et stort varsko og sa at dette vil være farlig og negativt for vår filmproduksjon. Vi sa at dette svært sannsynlig kommer til å ramme dokumentarfilmene våre, men også fiksjonsfilmer hvor f.eks. regissøren er av annen kulturell opprinnelse – slik vi så ved behandlingen av «Rødt hjerte». Vi sa videre at filmskapernes blikk på det å være menneske – uansett hvor det er i verden, uansett hvilke språk som brukes og uavhengig av hvilket språk som brukes i det første litterære forelegget – er interessant og relevant for vårt publikum og at det ikke måtte legges begrensninger som vil forhindre eller gjøre det vanskelig at slike filmer lages.
På den ene siden roper myndighetene etter mangfold i kultursektor og at kulturbransjene må sørge for at kunstnere med annen kulturell bakgrunn må gis muligheter til å få lage sine verk. På den andre siden lager de altså retningslinjer som begrenser at dette kan la seg realisere.
Både KUD og NFI ga klar beskjed om at dette ikke var intensjonen med en kulturtest, men som de svarte deg at den skulle verne filmmidlene mot «sugerør» fra utlandske produsenter. De lovet videre med at de skulle arbeide med presiseringer og praksis som ikke skulle ramme våre filmskapere.
Dessverre viser det seg at våre bekymringer faktisk var velbegrunnede og etter min mening må dette omgående ryddes opp i.
Takk Sverre. NFI har i brev av 16/12-11 til KuD ikke bare bedt om unntak fra Kulturtesten for samproduksjons av dokumentarfilm. Brevet inneholder en rekke forslag til endringer av forskriften, og det er mitt inntrykk at bransjen ikke kjenner til NFIs forslag og at departementet ikke har startet behandlingen av brevet. Derfor må bransjeorganisasjonene komme på banen og sørge for at de erfaringene vi har etter to år med gjeldende forskrift fører til en bred prosess før ting blir endret.
NFI kunngjorde i går på arrangementet Fagsnakk at det uferdige dokumentet publisert i denne saken, vil bli publisert på NFI.no i løpet av kort tid uten annet enn språklige endringer. Dette blir derfor gjeldende praksis i forhold til kulturtesten.