Ambisjonsnivået for norsk film er stort både hos ministeren og bransjen. Nå er det på tide at vi sammen setter initiativene i gang, slik at ambisjonenene blir realistiske, skriver en rekke profilerte bransjeaktører i dette innlegget.
Mens vi venter på kunnskapsministeren
Kulturminister Anniken Huitfeldt er engasjert i norsk film. Hun konstaterer at det går bra. Flere filmer blir laget og stadig flere velger norske filmer når de skal på kino. Nå skal vi ”strekke oss videre”, skriver hun i Aftenposten 29/8. Hun ser gjerne at norsk film snart vinner en Oscar eller lignende stor pris. Det vil nok alle svært gjerne!
Men Huitfeldt får ikke adressert denne utfordringen. Vi har klart blitt bedre og mer profesjonelle i norsk filmproduksjon. Men det er stadig et stykke igjen om vi skal konkurrere om de store internasjonale prisene.
Som tidligere kulturminister Åse Kleveland fremhevet under en debatt i Haugesund nylig, så handler kvalitet i filmproduksjon først og fremst om utdanning. Filmskolen i Lillehammer har siden etableringen i 1997 bidratt betydelig til utviklingen av norsk film. Filmskolen vinner både Oscar og Amanda og tidligere studenter er dominerende i bransjen. Men norsk film er fortsatt ikke på verdenstoppen rent kvalitativt. Derfor har en samlet norske filmbransje i mer enn to år pushet for en større satsning på utdanning og etterutdanning.
Filmskolen og bransjen har et masterprogram og et heldekkende etter- og videreutdanningsprogram godkjent og klart, men har ikke fått finansiering til å gjennomføre. Hvis kulturministeren virkelig ønsker at vi skal strekke os videre, så må hun fortelle kunnskapsministeren hva som trengs.
Det er helt riktig at vi er inne i en god sirkel. Norsk films suksess tiltrekker mange nye talenter. Men det er ikke riktig at norsk film er på ”toppnivå” rent teknisk og på ”elitenivå” når det gjelder skuespillere. Enkelte filmer er det. Men langt fra alle. Skal vi videre må der satses på mer utdanning i likhet med den strategi andre land for lengst har valgt. For eksempel har ikke de som utdanner skuespillere noe tilbud om utdannelse innen film, hverken uttrykksmessig eller teknisk. Forventer man at norske skuespillere virkelig skal komme opp på det ”elitenivå” vi ønsker, må de få anledning til å lære noe om film og hva som skal til for å være skuespiller på film. Dagens utdannelse handler nesten utelukkende om teater. Ser man på andre nordiske skuespillere har de et helt annet forhold til film. Vi har flere gode skuespillere som gjør fremragende innsats på film, men mange har altfor liten kunnskap om filmens tekniske og uttrykksmessige særegenheter.
Jo, vi har en større bredde i norsk film i dag sammenlignet med for femten år siden. Skal vi styrke toppen må de største talentene få bedre mulighet til å utvikle seg – slik Filmskolens foreslåtte masterutdanning legger opp til. Samtidig må bransjen – dvs alle fagfunksjoner – og skuespillere – få oppgradert sin kompetanse gjennom et etter- og videreutdanningsprogram som har vært ikke-eksisterende i 8 år.
Ambisjonsnivået for norsk film er stort både hos ministeren og bransjen. Nå er det på tide at vi sammen setter initiativene i gang, slik at ambisjonenene blir realistiske. Regjeringen har med filmløftet gjort en god jobb for for norsk film. La oss nå gjøre det ferdig. Kunnskapsministeren har, på tross av mange henvendelser, ikke funnet anledning til å møte bransjen. Kanskje kunne kulturministeren formidle kontakt?
Margareth Olin, Filmregissør
Erik Poppe, Filmregissør
Arthur Johansen, Manuskriptforfatter
Kjell Vassdal, Filmfotograf
John M. Jacobsen, Filmprodusent
Aage Aaberge, Filmprodusent
Sigve Endresen, Filmprodusent
Thomas Robsahm, Filmkonsulent, NFI
Thomas Stenderup, Dekan Den norske filmskolen
2 kommentarer til Mens vi venter på kunnskapsministeren
Legg igjen en kommentar
Mens vi venter på kunnskapsministeren
Ambisjonsnivået for norsk film er stort både hos ministeren og bransjen. Nå er det på tide at vi sammen setter initiativene i gang, slik at ambisjonenene blir realistiske, skriver en rekke profilerte bransjeaktører i dette innlegget.
Kulturminister Anniken Huitfeldt er engasjert i norsk film. Hun konstaterer at det går bra. Flere filmer blir laget og stadig flere velger norske filmer når de skal på kino. Nå skal vi ”strekke oss videre”, skriver hun i Aftenposten 29/8. Hun ser gjerne at norsk film snart vinner en Oscar eller lignende stor pris. Det vil nok alle svært gjerne!
Men Huitfeldt får ikke adressert denne utfordringen. Vi har klart blitt bedre og mer profesjonelle i norsk filmproduksjon. Men det er stadig et stykke igjen om vi skal konkurrere om de store internasjonale prisene.
Som tidligere kulturminister Åse Kleveland fremhevet under en debatt i Haugesund nylig, så handler kvalitet i filmproduksjon først og fremst om utdanning. Filmskolen i Lillehammer har siden etableringen i 1997 bidratt betydelig til utviklingen av norsk film. Filmskolen vinner både Oscar og Amanda og tidligere studenter er dominerende i bransjen. Men norsk film er fortsatt ikke på verdenstoppen rent kvalitativt. Derfor har en samlet norske filmbransje i mer enn to år pushet for en større satsning på utdanning og etterutdanning.
Filmskolen og bransjen har et masterprogram og et heldekkende etter- og videreutdanningsprogram godkjent og klart, men har ikke fått finansiering til å gjennomføre. Hvis kulturministeren virkelig ønsker at vi skal strekke os videre, så må hun fortelle kunnskapsministeren hva som trengs.
Det er helt riktig at vi er inne i en god sirkel. Norsk films suksess tiltrekker mange nye talenter. Men det er ikke riktig at norsk film er på ”toppnivå” rent teknisk og på ”elitenivå” når det gjelder skuespillere. Enkelte filmer er det. Men langt fra alle. Skal vi videre må der satses på mer utdanning i likhet med den strategi andre land for lengst har valgt. For eksempel har ikke de som utdanner skuespillere noe tilbud om utdannelse innen film, hverken uttrykksmessig eller teknisk. Forventer man at norske skuespillere virkelig skal komme opp på det ”elitenivå” vi ønsker, må de få anledning til å lære noe om film og hva som skal til for å være skuespiller på film. Dagens utdannelse handler nesten utelukkende om teater. Ser man på andre nordiske skuespillere har de et helt annet forhold til film. Vi har flere gode skuespillere som gjør fremragende innsats på film, men mange har altfor liten kunnskap om filmens tekniske og uttrykksmessige særegenheter.
Jo, vi har en større bredde i norsk film i dag sammenlignet med for femten år siden. Skal vi styrke toppen må de største talentene få bedre mulighet til å utvikle seg – slik Filmskolens foreslåtte masterutdanning legger opp til. Samtidig må bransjen – dvs alle fagfunksjoner – og skuespillere – få oppgradert sin kompetanse gjennom et etter- og videreutdanningsprogram som har vært ikke-eksisterende i 8 år.
Ambisjonsnivået for norsk film er stort både hos ministeren og bransjen. Nå er det på tide at vi sammen setter initiativene i gang, slik at ambisjonenene blir realistiske. Regjeringen har med filmløftet gjort en god jobb for for norsk film. La oss nå gjøre det ferdig. Kunnskapsministeren har, på tross av mange henvendelser, ikke funnet anledning til å møte bransjen. Kanskje kunne kulturministeren formidle kontakt?
Margareth Olin, Filmregissør
Erik Poppe, Filmregissør
Arthur Johansen, Manuskriptforfatter
Kjell Vassdal, Filmfotograf
John M. Jacobsen, Filmprodusent
Aage Aaberge, Filmprodusent
Sigve Endresen, Filmprodusent
Thomas Robsahm, Filmkonsulent, NFI
Thomas Stenderup, Dekan Den norske filmskolen
Les også
- IDA med tre priser til «No Other Land».
- Årets filmnavn i Rogaland.
- Norske filmer til «Europas Sundance».
- Sven Wickman – en unik gjenskaper av tidsepoker.
- NFI satser på KI i søknadsbehandlingen.
- Hvor vil KI ta oss i løpet av fem år? (+)
- Aamot-statuetten til Ingvil Giske, Benjamin Ree og Vibeke Skistad.
- «Milliardærøya»-location nominert til internasjonal pris.
- Når får vi en Amanda for beste søknad?
- Rose d’Or til «Dates in real life».
2 Responses to Mens vi venter på kunnskapsministeren
-
Det hjelper heller ikke at politiske mål har sneket seg inn i talentordninger. Talent og kunst har ingenting med kjønn, rase eller tro å gjøre – de klistremerkene bør ikke finnes innenfor talentordninger som Nye veier til lange filmer. Må man absolutt ha politikk inn i direktivene for filmstøtte, så er det andre støtteordninger som passer bedre.
Nye Veier er en unik mulighet til å slippe nye spennende stemmer løs og da må den ikke bli påtvunget en sittende regjerings politikk. Jeg har størst tro på at en høythengende internasjonal pris kommer fra denne ordningen, så gi nå ordningen og talentene friheten og fokuset til forhøyelse av filmkunsten.
-
I Norge er all film produksjon basert på to ting: Filmskolen på Lillehammer og NFI. «Alle» bare venter på og er avhengige av penger fra NFI=all film er politisk styrt. Ingen anesetter noen i viktige posisjoner som ikke har gått på Filmskolen på Lillehammer=alle har samme indoktrinerte tanke settet. Nye veier burde satset på nytt talent, kanskje gjort det mulig å få støtte til lavbudsjettsfilmer (med høy kvalitet) og kanskje støtte produksjoner med budsjetter på 1-5 mill tilsvarende low budget schemes de har i UK hvor det er egne satser for filmarbeidere for lavbudsjett bl.a… Hvor mange sukksessfulle filmer kommer egentlig ut fra regissørene som utdanner seg på Lillehammer? Hvor mange filmer har DU regissert? Dra til UK eller USA eller Tyskland og ingen bryr seg om du har gått på Lillehammer. «Lillywhat?» sier de… Tror dere virkelig at mer utdanning er det som skal til for å skape bedre filmer? Kan man utdanne seg til å lage kunst?
Det hjelper heller ikke at politiske mål har sneket seg inn i talentordninger. Talent og kunst har ingenting med kjønn, rase eller tro å gjøre – de klistremerkene bør ikke finnes innenfor talentordninger som Nye veier til lange filmer. Må man absolutt ha politikk inn i direktivene for filmstøtte, så er det andre støtteordninger som passer bedre.
Nye Veier er en unik mulighet til å slippe nye spennende stemmer løs og da må den ikke bli påtvunget en sittende regjerings politikk. Jeg har størst tro på at en høythengende internasjonal pris kommer fra denne ordningen, så gi nå ordningen og talentene friheten og fokuset til forhøyelse av filmkunsten.
I Norge er all film produksjon basert på to ting: Filmskolen på Lillehammer og NFI. «Alle» bare venter på og er avhengige av penger fra NFI=all film er politisk styrt. Ingen anesetter noen i viktige posisjoner som ikke har gått på Filmskolen på Lillehammer=alle har samme indoktrinerte tanke settet. Nye veier burde satset på nytt talent, kanskje gjort det mulig å få støtte til lavbudsjettsfilmer (med høy kvalitet) og kanskje støtte produksjoner med budsjetter på 1-5 mill tilsvarende low budget schemes de har i UK hvor det er egne satser for filmarbeidere for lavbudsjett bl.a… Hvor mange sukksessfulle filmer kommer egentlig ut fra regissørene som utdanner seg på Lillehammer? Hvor mange filmer har DU regissert? Dra til UK eller USA eller Tyskland og ingen bryr seg om du har gått på Lillehammer. «Lillywhat?» sier de… Tror dere virkelig at mer utdanning er det som skal til for å skape bedre filmer? Kan man utdanne seg til å lage kunst?