Brim (Undercurrent) foregår ombord i en liten fiskerbåt. En av besetningen begår selvmord og når de seiler ut igjen for første gang etter dødsfallet er det en kvinne som tar den avdødes plass. Hennes nærvær forskyver balansen i det mannsdominerte miljøet.

– Jeg var på teateret for noen år tilbake og så stykket filmen er basert på. Stykket ble satt opp av en teatergruppe som heter Vesturport, de er venner av meg og jeg dro dit bare for å ha det gøy. Men jeg ble veldig rørt og inspirert av det jeg så. Jeg syntes det var en interessant tematikk og likte karaktergalleriet veldig godt, forteller regissør Arni Olafur Asgeirsson.

– Vi tok noen øl etter stykket og jeg spurte om vi kunne gjøre dette som en film. Det viste seg at de hadde tenkt det samme og det endte med at vi tok hverandre i hånda og avtalte å lage en film.

Filmen bruker de samme skuespillerne som i stykket og teatergruppen har vært svært involvert i prosessen.

– Vi hadde møter med gruppen for hvert manusutkast og brainstormet omkring historien.

– Det er en veldig fri adapsjon av stykket. Stykket er et kammerspill satt til kun ett rom. Adapsjonen handlet om å gjøre det mer filmatisk og utvikle karakterene videre. Når vi begynte innspillingen hadde allerede skuespillerne hatt karakterene med seg i 3-4 år. Det tjente filmen veldig mye på.

Filmen er satt i en veldig maskulin verden og maskulinitet er et sentralt tema for filmen.

– Det er veldig få plasser igjen i vår del av verden, hvor det bare er menn. Havet er på en måte testosteronets siste skanse. Det er kvinner på båtene, men veldig få. Det var interessant å gå inn i denne veldig maskuline verden, som er så langt fra min hverdag, og forsøke å forstå mekanismene og hierarkiet ombord.

– På noen vis er det en døende kultur. Denne filmen er satt til en veldig liten båt, det er få igjen av dem. Båtene blir større og med mer avansert teknologi. Fabrikkbåtene tar over. Den typen båt vi ser i filmen er på vei til å forsvinne. Når vi lette etter en båt til filmen var det veldig få å velge i, det var vanskelig å finne den. Filmen er på en måte en hommage til den gamle måten å fiske på.

Miljøet i fiskebåten og rutinene i arbeidet er gjengitt i filmen med et presist blikk for detaljer, og føles veldig autentisk.

– Vi gjorde en del research. Jeg ble med en båt selv i noen dager for å se hvordan det foregår. Noen av skuespillerne har selv jobbet på havet og vi snakket med flere fiskere mens vi skrev manus for å forsikre oss at ting var riktig. I Island er dette en så stor del av vår kultur, det samme er det jo i Norge, alle har en onkel eller en bestefar som har vært til sjøs. Vi måtte gjøre det så realistisk som mulig. Vi kunne ikke jukse oss rundt det, for publikum ville merket det.

– Det var morsomt å filme ombord på båten. Vi var litt redde for vi ante ikke hva vi bega oss ut på. Hver dag var noen av crewet eller skuespillerne sjøsyke, så vi måtte hoppe inn og hjelpe hverandre. Det var fysisk krevende, men det gikk lettere enn vi hadde trodd.

Historien om selvmordet blir i filmen fortalt i flashback, og detaljene blir ikke klare for langt ute i historien. Asgeirsson forteller at her skiller filmen seg fra stykket.

– I klippen prøvde vi flere løsninger. Vi hadde det også i starten av historien, slik det er i stykket. Vi følte at det å fortelle det senere ga mer spenning til filmen. Det ble som en gulrot for publikum, for å følge historien. Et av temaene i filmen er at disse karene ikke snakker om følelsene sine. Mangelen på kommunikasjon og konsekvensene det får er et sentralt tema. Så ved å holde tilbake informasjonen, understreker vi dette. Det er noe som har skjedd, men ingen snakker om det, og det får sine konsekvenser.

Den islandske filmindustrien har fått harde økonomiske vilkår etter landets økonomiske krise.

– For å være ærlig er jeg ganske bekymret. På lang sikt kommer vi til å klare oss, men på kort sikt er jeg bekymret. På grunn av krisen ble filmfondet kuttet med 35%. Det er mye. Vi har ikke sett konsekvensene helt ennå, siden film tar så lang tid å utvikle, men jeg tror vi vil se det i år og neste år. Det vil bli langt færre filmer de nærmeste årene. Det er kanskje ikke verdens undergang, men vi er redd vi kommer til å miste mange talenter. Folk kommer til å bytte til andre yrker eller flytte ut av landet. Selvfølgelig kommer vi ut av dette på et punkt og det blir bra igjen, men alle er litt bekymret akkurat nå.

Brim er nominert til Nordisk Råds Filmpris og blir vist under Nordisk Filmhelg på Gimle Kino. Filmen vises søndag 25. september kl. 18.00.

Program for Nordisk Filmhelg:

Lørdag 24. september:

14.30: Oslo, 31. august (Norge)

Regi: Joachim Trier

Regissør tilstede.

17.30: The Good Son (Finland)

Regi: Zaida Bergroth

Regissør tilstede.

Søndag 25. september:

13.00: Sannheten om menn (Danmark)

Regi: Nicolaj Arcel

15.30: Skyggesiden (Sverige)

Regi: Pernilla August

Tilstede: Manusforfatter Lolita Ray.

18.00: Brim – Undercurrent (Island)

Regi: Árni Ólafur Ásgeirsson

Regissør tilstede.

Les mer om arrangementet og Nordisk Råds Filmpris her.