– Mentorordningen skal ikke være bare kaffekos og frustrasjonsdeling. Det skal være målrettet og konkret arbeid, sier Pål Giørtz om ordningen som skal bedre kjønnsbalansen i bransjen.
– Mentorordningen skal ikke være bare kaffekos og frustrasjonsdeling. Det skal være målrettet og konkret arbeid, sier Pål Giørtz om ordningen som skal bedre kjønnsbalansen i bransjen.
7. september er søknadsfristen for den nye mentorordningen. Ordningen som skal bedre kjønnsbalansen i filmbransjen drives av Norske Filmregissører, Dramatikerforbundet og Filmforbundet.
– Gjennom mentorordningen kan filmskapere få ta del i mer erfarne filmskaperes erfaringer. De vil også reflektere over karrierevalg, målsetninger og ens egen adferd. Slik at adepten selv får et bevisst, reflektert forhold til sine egne valg og mål, og hva en gjør for å nå målene, sier Pål Giørtz generalsekretær i Dramatikerforbundet.
Ordningen bygger på erfaringer fra lignende tiltak i andre bransjer.
– Blant annet har Universitetet i Oslo brukt en lignende ordning for å rekruttere kvinnelig vitenskaplig personale. De har hatt positive erfaringer med dette. Det er selvsagt vanskelig å måle den konkrete effekten, det er snakk om en subjektiv opplevelse av det hele, men vi mener at dette som et av flere tiltak vil være veldig positivt.
Dramatikerforbundet har allerede kjørt en mentorordning for manusforfattere i to år. Denne ordningen avsluttes nå. Giørtz forteller at de er svært fornøyd med resultatet. Den nye mentorordningen retter seg regissører og manusforfattere.
– Disse to gruppene møter mange av de samme utfordringene, og begge møter ofte følelsen av at man står alene. Derfor er det naturlig å ta tak i disse to gruppene samlet. Mange jobber jo også med begge deler.
Giørtz sier at denne gangen kommer de til å bruke mer tid på å trene opp mentorene.
– Vi kommer til å fokusere på rolleforståelse og kommunikasjonstrening. Hvordan skaper man god dialog? Mentorordningen skal ikke bli bare kaffekos og frustrasjonsdeling. Det skal være målrettet og konkret arbeid. Adeptene må være bevisste på hva de vil oppnå.
– Det er en tese som ligger til grunn, om at det finnes noen mekanismer som gjør det vanskeligere for kvinner å komme gjennom. Disse kan ikke knyttes til enkeltpersoner, det er strukturelle mekanismer. Det blir sånn selv om ingen nødvendigvis vil at det skal være sånn. Det er en syntese av mange faktorer. Dette er noe man må forholde seg til, og forsøke å forstå hvordan fungerer.
Mentorordningen kommer til å gå over to år. Ordningen starter med en samling av mentorene, så en samling med alle deltagerne, så kommer det til å være to felles møtepunkter underveis.
– De felles møtepunktene er der for at vi skal kunne høre hvordan det går og om det har oppstått noen problemer. Mye kan hende over to år. Mentorene kan ha perioder hvor de er veldig opptatt med et spillefilmprosjekt, hvor det blir mindre tid til mentorarbeidet. Dette er det tatt høyde for i prosjektet. Man skal ikke møtes hver uke. Det holder at man møtes en gang i måneden eller annenhver måned.
Hvor mye erfaring må de som søker seg inn i ordningen ha?
– Det er viktig at adeptene har en del erfaring. Vi retter oss ikke mot de helt nye. De trenger ikke å ha spillefilmdebutert. Det er jo noe med å skulle bryte den lydmuren. Men de bør ha prøvd seg opp imot formatet.
– Vi ber søkerne selv foreslå hvem de vil ha som mentor, og hvorfor. Så er det vi i organisasjonene som kommer med forespørselen. Sist runde fikk de fleste den mentoren de ville ha. Alle synes det er hyggelig å bli spurt om å være mentor.
– Mentorordningen skal ikke være bare kaffekos og frustrasjonsdeling. Det skal være målrettet og konkret arbeid, sier Pål Giørtz om ordningen som skal bedre kjønnsbalansen i bransjen.
7. september er søknadsfristen for den nye mentorordningen. Ordningen som skal bedre kjønnsbalansen i filmbransjen drives av Norske Filmregissører, Dramatikerforbundet og Filmforbundet.
– Gjennom mentorordningen kan filmskapere få ta del i mer erfarne filmskaperes erfaringer. De vil også reflektere over karrierevalg, målsetninger og ens egen adferd. Slik at adepten selv får et bevisst, reflektert forhold til sine egne valg og mål, og hva en gjør for å nå målene, sier Pål Giørtz generalsekretær i Dramatikerforbundet.
Ordningen bygger på erfaringer fra lignende tiltak i andre bransjer.
– Blant annet har Universitetet i Oslo brukt en lignende ordning for å rekruttere kvinnelig vitenskaplig personale. De har hatt positive erfaringer med dette. Det er selvsagt vanskelig å måle den konkrete effekten, det er snakk om en subjektiv opplevelse av det hele, men vi mener at dette som et av flere tiltak vil være veldig positivt.
Dramatikerforbundet har allerede kjørt en mentorordning for manusforfattere i to år. Denne ordningen avsluttes nå. Giørtz forteller at de er svært fornøyd med resultatet. Den nye mentorordningen retter seg regissører og manusforfattere.
– Disse to gruppene møter mange av de samme utfordringene, og begge møter ofte følelsen av at man står alene. Derfor er det naturlig å ta tak i disse to gruppene samlet. Mange jobber jo også med begge deler.
Giørtz sier at denne gangen kommer de til å bruke mer tid på å trene opp mentorene.
– Vi kommer til å fokusere på rolleforståelse og kommunikasjonstrening. Hvordan skaper man god dialog? Mentorordningen skal ikke bli bare kaffekos og frustrasjonsdeling. Det skal være målrettet og konkret arbeid. Adeptene må være bevisste på hva de vil oppnå.
– Det er en tese som ligger til grunn, om at det finnes noen mekanismer som gjør det vanskeligere for kvinner å komme gjennom. Disse kan ikke knyttes til enkeltpersoner, det er strukturelle mekanismer. Det blir sånn selv om ingen nødvendigvis vil at det skal være sånn. Det er en syntese av mange faktorer. Dette er noe man må forholde seg til, og forsøke å forstå hvordan fungerer.
Mentorordningen kommer til å gå over to år. Ordningen starter med en samling av mentorene, så en samling med alle deltagerne, så kommer det til å være to felles møtepunkter underveis.
– De felles møtepunktene er der for at vi skal kunne høre hvordan det går og om det har oppstått noen problemer. Mye kan hende over to år. Mentorene kan ha perioder hvor de er veldig opptatt med et spillefilmprosjekt, hvor det blir mindre tid til mentorarbeidet. Dette er det tatt høyde for i prosjektet. Man skal ikke møtes hver uke. Det holder at man møtes en gang i måneden eller annenhver måned.
Hvor mye erfaring må de som søker seg inn i ordningen ha?
– Det er viktig at adeptene har en del erfaring. Vi retter oss ikke mot de helt nye. De trenger ikke å ha spillefilmdebutert. Det er jo noe med å skulle bryte den lydmuren. Men de bør ha prøvd seg opp imot formatet.
– Vi ber søkerne selv foreslå hvem de vil ha som mentor, og hvorfor. Så er det vi i organisasjonene som kommer med forespørselen. Sist runde fikk de fleste den mentoren de ville ha. Alle synes det er hyggelig å bli spurt om å være mentor.
Legg igjen en kommentar