Ambisiøst drama i Norge har til nå vært forbeholdt spillefilm. Med Halvbroren er dette veldig forandret, skriver filmfotograf John Christian Rosenlund om arbeidet med den storslåtte tv-serien.
Halvbroren som risikoprosjekt
Shoot for the moon. Even if you miss it you will land among the stars.
Jeg hørte en gang påstanden om at det ikke finnes siviløkonomer på børsen. De vet altfor godt at ting kan gå galt når man tar frem regnemaskinen og begynner å kalkulere. De tør derfor aldri å satse penger på noe som ikke kan regnes ut på forhånd. Halvbroren hadde vel kanskje ikke blitt av om det ikke var for en god porsjon vakker produsentnaivitet, en stor porsjon gambling – kanskje det nærmeste man kommer en månelanding i den norske filmbransjen? Det er ikke ofte jeg skryter av produsenter – men her kommer det:
Halvbroren er 110 opptaksdager. Det er mer enn 4 solide spillefilmer. Halvbroren er i tillegg også en periodefilm som veksler mellom 30-tallet, 50-tallet og 80-tallet. Det betyr uendelig mange roller, statister, tidsriktige biler, klær, rekvisitter, butikker - hele gater som skal dresses, sirkus som skal reises, boksekamper som skal vinnes, dekor på dekor som skal bygges i studio. Jeg vet ikke om noe større TV-drama som er gjort i Norge - utenom NRKs interne dramaproduksjon.
Ambisiøst drama i Norge har til nå vært forbeholdt spillefilm. Med Halvbroren er dette veldig forandret. Når en av de første som blir ansatt er produksjonsdesigner og Oscarvinner Anna Asp - så sier det noe om hvor produsenten har lagt lista (les vårt intervju med Anna Asp om produksjonsdesignen/scenografien på Halvbroren).
Vi har veldig liten tid. Vi har selvfølgelig et begrenset budsjett og vi har et stort kunstnerisk og økonomisk press. Premisset for Halvbroren er 8-timers dager - punktum. Men dette visste vi – det var en del av den ”kontrakten” vi etablerte allerede for snart 2 år siden da jeg ble spurt av regissør Per Olav Sørensen og Olav Øen på Monster om å være med å pitche en visual approach som det heter på nynorsk – overfor NRK. Men trangt er det også i spillefilmverden. Forskjellen er at dette høyhastighetstoget suser av gårde i et halvt år. Alt må gå på skinner.
Et hull i taket er en liten lekkasje på 30 dager – men etter 100 dager så er det snakk om store vannskader. En 8-timers dag er ikke bare to timer mindre enn de vanlige 10 timene (eller 12 som vi og er vant til). Det er som når man flyr, take off og landing er det som tar lengst tid. Når man først er i lufta går det fort. På en 8-timers dag blir det automatisk mye take off og landing. Det krever knallhard prioritering fra en målbevist og klartenkt regissør og en god økonomistyring.
Modell av huset på Røst. Skal først fungere i studio, deretter flyttes til location for eksteriør opptak. Modellen er laget av Scenograf Merete Bostrøm.
Interiør Bolteløkka. Modell og dekorasjon.
Utgangspunktet vårt er et vakkert manus fra Mette Marit Bolstad etter Lars Saabye Christensens bok Halvbroren.Den 24.mai (2011) startet vi opptakene med 150 statister, frigjøringsdag på Majorstua. Vi er nå snart halvveis i opptak av første bolk – av tre. Vi har vært veldig heldige. Vi har fått med oss kremen av nordiske skuespillere og filmarbeidere. For meg er kanskje det det aller morsomste å få jobbe med en så talentfull stab. Det er kjempegøy å ha en idé om at vi skal kunne gå fra dag til natt i studio – på under 10 minutter – som Nicholas Messel men sin gode hjelpere rigger til på en imponerende måte. Henrik Lyngbo er helt enorm på å trekke fokus. Vi filmer med full åpning på alle linser, skyter ofte de første improviserte prøvene. Det er et kick for en fotograf og oppleve at alt allikevel er skarpt. Å få filme i en dekor av Anna Asp har lenge vært på min ønskeliste. Hennes visuelle univers er imponerende tett på historien. Ad Stoop på lyd - Tonje Rolland som innspillingsleder, Karen Fabritius Gram på kostyme, Veslemøy Fosse Ree på mask – lista av talentfulle folk er så mye lengre enn det jeg har plass til å ramse opp i dette innlegget.
Jeg er derfor imponert over hva produsent Olav Øen og Monsterfilm har satt i gang. Når jeg innledningsvis skriver naiv – så er det ment som et superlativ – ikke bare overfor Olav – men alle de produsenter som tør å gå inn i det ukjente, med høye ambisjoner om å produsere drama av internasjonalt format. Jeg tror rett og slett ikke det er mulig å sette i gang prosjekter tilsvarende Halvbroren uten å ta noen store risker. Og gjør man ikke det, så vil vi aldri oppleve å få se Halvbroren eller andre fremtidige TV-drama på dette nivået produsert i Norge av et privat selskap.
TV-drama som filmes i HD for et avansert publikum med store TV-skjermer, er etter hvert like krevende som et kinopublikum. HBO har banet vei for kvalitetsdrama på TV. Jeg tipper at det om noen få år, også i Norge, ikke er noen kunstnerisk eller teknisk forskjell på å jobbe med drama for TV eller spillefilm – annet enn formatets lengde. Og det er veldig bra. Det å få jobbe med drama som trekker seg ut over de vanlige 2 timene gir oss mange nye visuelle muligheter.
Per Olav Sørensen har regi for hele serien – her på befaring utenfor Ålesund.
Å gjøre drama med en god regissør, et godt manus, de beste skuespillerne, en håndplukket stab fra hele Norden, høye kunstneriske forventinger og utfordringer - det er veldig gjevt å få være med på. Når ting koker som verst er det så lett å glemme å glede seg over nettopp det.
Jeg gleder meg til fortsettelsen!
John Chr. Rosenlund har hatt foto på episodene i bolk 1. (av 3). Han er også ansvarlig for seriens fotografiske design. Blokk 2 og 3 er fotografert av den danske fotografen Lars Vestergaard (Alle bilder tilhører Monster Film. Stillbilder fra Halvbroren er screenshots fra dailies © John Chr. Rosenlund/MonsterFilm)
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert juni 2011.
John Christian Rosenlund er filmfotograf, og har bl.a. fotografert DeUsynlige, Hjem til jul, O’ Horten, Factotum og Schpaaa. Han skriver for Rushprint.no.
Tidligere innlegg:
Vi er gode – men ikke gode nok
Det er fire grunner til at vi ikke vil oppnå annet en nesten like godt som det beste i utlandet, mener filmfotograf John Christian Rosenlund. Her lanserer han sine løsninger på hvordan Norge kan bygge en filmindustri og vinne en Osca
Å skyte på RED med Martin Sheen
Da jeg kom til Irland hadde jeg et bilde av innspillingen som noe tilsvarende en norsk spillefilm. Men der tok jeg feil, forteller filmfotograf John Christian Rosenlund om opptakene til Stella Days med Martin Sheen.
– Analog film fortsatt best
Denne filmen kunne ALDRI blitt gjort på et digitalt format, forteller vår nye faste blogger, filmfotograf John Christian Rosenlund. Se bildene hans fra den nye norske filmen Mennesker i solen
Halvbroren som risikoprosjekt
Ambisiøst drama i Norge har til nå vært forbeholdt spillefilm. Med Halvbroren er dette veldig forandret, skriver filmfotograf John Christian Rosenlund om arbeidet med den storslåtte tv-serien.
Shoot for the moon. Even if you miss it you will land among the stars.
Jeg hørte en gang påstanden om at det ikke finnes siviløkonomer på børsen. De vet altfor godt at ting kan gå galt når man tar frem regnemaskinen og begynner å kalkulere. De tør derfor aldri å satse penger på noe som ikke kan regnes ut på forhånd. Halvbroren hadde vel kanskje ikke blitt av om det ikke var for en god porsjon vakker produsentnaivitet, en stor porsjon gambling – kanskje det nærmeste man kommer en månelanding i den norske filmbransjen? Det er ikke ofte jeg skryter av produsenter – men her kommer det:
Halvbroren er 110 opptaksdager. Det er mer enn 4 solide spillefilmer. Halvbroren er i tillegg også en periodefilm som veksler mellom 30-tallet, 50-tallet og 80-tallet. Det betyr uendelig mange roller, statister, tidsriktige biler, klær, rekvisitter, butikker - hele gater som skal dresses, sirkus som skal reises, boksekamper som skal vinnes, dekor på dekor som skal bygges i studio. Jeg vet ikke om noe større TV-drama som er gjort i Norge - utenom NRKs interne dramaproduksjon.
Ambisiøst drama i Norge har til nå vært forbeholdt spillefilm. Med Halvbroren er dette veldig forandret. Når en av de første som blir ansatt er produksjonsdesigner og Oscarvinner Anna Asp - så sier det noe om hvor produsenten har lagt lista (les vårt intervju med Anna Asp om produksjonsdesignen/scenografien på Halvbroren).
Vi har veldig liten tid. Vi har selvfølgelig et begrenset budsjett og vi har et stort kunstnerisk og økonomisk press. Premisset for Halvbroren er 8-timers dager - punktum. Men dette visste vi – det var en del av den ”kontrakten” vi etablerte allerede for snart 2 år siden da jeg ble spurt av regissør Per Olav Sørensen og Olav Øen på Monster om å være med å pitche en visual approach som det heter på nynorsk – overfor NRK. Men trangt er det også i spillefilmverden. Forskjellen er at dette høyhastighetstoget suser av gårde i et halvt år. Alt må gå på skinner.
Et hull i taket er en liten lekkasje på 30 dager – men etter 100 dager så er det snakk om store vannskader. En 8-timers dag er ikke bare to timer mindre enn de vanlige 10 timene (eller 12 som vi og er vant til). Det er som når man flyr, take off og landing er det som tar lengst tid. Når man først er i lufta går det fort. På en 8-timers dag blir det automatisk mye take off og landing. Det krever knallhard prioritering fra en målbevist og klartenkt regissør og en god økonomistyring.
Modell av huset på Røst. Skal først fungere i studio, deretter flyttes til location for eksteriør opptak. Modellen er laget av Scenograf Merete Bostrøm.
Interiør Bolteløkka. Modell og dekorasjon.
Utgangspunktet vårt er et vakkert manus fra Mette Marit Bolstad etter Lars Saabye Christensens bok Halvbroren.Den 24.mai (2011) startet vi opptakene med 150 statister, frigjøringsdag på Majorstua. Vi er nå snart halvveis i opptak av første bolk – av tre. Vi har vært veldig heldige. Vi har fått med oss kremen av nordiske skuespillere og filmarbeidere. For meg er kanskje det det aller morsomste å få jobbe med en så talentfull stab. Det er kjempegøy å ha en idé om at vi skal kunne gå fra dag til natt i studio – på under 10 minutter – som Nicholas Messel men sin gode hjelpere rigger til på en imponerende måte. Henrik Lyngbo er helt enorm på å trekke fokus. Vi filmer med full åpning på alle linser, skyter ofte de første improviserte prøvene. Det er et kick for en fotograf og oppleve at alt allikevel er skarpt. Å få filme i en dekor av Anna Asp har lenge vært på min ønskeliste. Hennes visuelle univers er imponerende tett på historien. Ad Stoop på lyd - Tonje Rolland som innspillingsleder, Karen Fabritius Gram på kostyme, Veslemøy Fosse Ree på mask – lista av talentfulle folk er så mye lengre enn det jeg har plass til å ramse opp i dette innlegget.
Jeg er derfor imponert over hva produsent Olav Øen og Monsterfilm har satt i gang. Når jeg innledningsvis skriver naiv – så er det ment som et superlativ – ikke bare overfor Olav – men alle de produsenter som tør å gå inn i det ukjente, med høye ambisjoner om å produsere drama av internasjonalt format. Jeg tror rett og slett ikke det er mulig å sette i gang prosjekter tilsvarende Halvbroren uten å ta noen store risker. Og gjør man ikke det, så vil vi aldri oppleve å få se Halvbroren eller andre fremtidige TV-drama på dette nivået produsert i Norge av et privat selskap.
TV-drama som filmes i HD for et avansert publikum med store TV-skjermer, er etter hvert like krevende som et kinopublikum. HBO har banet vei for kvalitetsdrama på TV. Jeg tipper at det om noen få år, også i Norge, ikke er noen kunstnerisk eller teknisk forskjell på å jobbe med drama for TV eller spillefilm – annet enn formatets lengde. Og det er veldig bra. Det å få jobbe med drama som trekker seg ut over de vanlige 2 timene gir oss mange nye visuelle muligheter.
Per Olav Sørensen har regi for hele serien – her på befaring utenfor Ålesund.
Å gjøre drama med en god regissør, et godt manus, de beste skuespillerne, en håndplukket stab fra hele Norden, høye kunstneriske forventinger og utfordringer - det er veldig gjevt å få være med på. Når ting koker som verst er det så lett å glemme å glede seg over nettopp det.
Jeg gleder meg til fortsettelsen!
John Chr. Rosenlund har hatt foto på episodene i bolk 1. (av 3). Han er også ansvarlig for seriens fotografiske design. Blokk 2 og 3 er fotografert av den danske fotografen Lars Vestergaard (Alle bilder tilhører Monster Film. Stillbilder fra Halvbroren er screenshots fra dailies © John Chr. Rosenlund/MonsterFilm)
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert juni 2011.
John Christian Rosenlund er filmfotograf, og har bl.a. fotografert DeUsynlige, Hjem til jul, O’ Horten, Factotum og Schpaaa. Han skriver for Rushprint.no.
Tidligere innlegg:
Vi er gode – men ikke gode nok
Det er fire grunner til at vi ikke vil oppnå annet en nesten like godt som det beste i utlandet, mener filmfotograf John Christian Rosenlund. Her lanserer han sine løsninger på hvordan Norge kan bygge en filmindustri og vinne en Osca
Å skyte på RED med Martin Sheen
Da jeg kom til Irland hadde jeg et bilde av innspillingen som noe tilsvarende en norsk spillefilm. Men der tok jeg feil, forteller filmfotograf John Christian Rosenlund om opptakene til Stella Days med Martin Sheen.
– Analog film fortsatt best
Denne filmen kunne ALDRI blitt gjort på et digitalt format, forteller vår nye faste blogger, filmfotograf John Christian Rosenlund. Se bildene hans fra den nye norske filmen Mennesker i solen
Les også
- Filmsamtalen: Det filmpolitiske året 2024.
- David Lynch (1946-2025).
- Det norske dramaåret 2024.
- Året da konkurransereality slo tilbake.
- Nye norske spillefilmprosjekter luftes i Gøteborg.
- TIFF deler ut Arctic Film Young Directors Award.
- Kortfilmkonvent, Minimalen og pitching i Trondheim.
- Det smertefullt konkrete.
- NFI svarer på kritikken fra Den norske filmfestivalen.
- «Vi tar risiko hele tiden». (+)
Legg igjen en kommentar