After I did the thing called ‘art’ or whatever it’s called, I went into business art. I wanted to be an Art Businessman or a Business Artist. Being good in business is the most fascinating kind of art.

Andy Warhol

Rett før Påske arrangerte det ungarske EU-formannsskapet en konferanse i Budapest som bar tittelen ”The Future of the Audiovisual Industry” – altså Filmbransjens Fremtid, intet mindre.

Da vi på kontoret i Brussel mottok invitasjonen til FERA President István Szabó om å holde innlegg på denne konferansen var den ikke stilet til presidenten av Federation of European Film Directors (forkortelsen FERA kommer fra vårt franske navn Fédération Européenne des Realisateurs de l’Audiovisuel), men til ”Federal Emergency Relief Administration”.

Noen i det ungarske kulturdepartementet hadde tydeligvis googlet oss.

Og blant de første treffene finner man det som var et av President Roosevelts aller første tiltak under ”the New Deal” i et depresjonsherjet Amerika. Ifølge Wikipedia klarte FERA i løpet av sin korte virketid fra mai 1933 til desember 1935 å skaffe arbeid til over 20 millioner mennesker, og drev en rekke arbeidstiltak for blant annet kunstnere, samt produksjon av forbruksvarer.

Den ungarske tabben var likevel veldig talende for den situasjonen vi befinner oss i nå.

Finanskrisen har resultert i alvorlige og gjentatte kutt i filmstøtten i mange land. Det siste året har vår regissør-føderasjon måttet komme mange europeiske filmkriser til unnsetning.

Ifølge medlemmene, har FERA’s hjelp gitt resultater og bidratt til å dempe skadene, i hvert fall midlertidig. Sånn sett har jeg faktisk drevet ”Film Emergency Relief Administration”.

Men denne hverdagen står i grell kontrast til EU kommisjonens fremtidsvyer der kreativitet og innovasjon er den fremste drivkraften for Europa’s økonomiske vekst i kunnskapssamfunnet anno 2020. Denne strategien skal operasjonaliseres i hver Euro som EU skal investere i den neste budsjettperioden, og alle EU institusjoner, inkludert MEDIA programmet, må kunne redegjøre for hvordan støtteordningene skal bidra til det.

Men akkurat nå fremstår dette mest som festtale-preik. For selv om vi skal redde Europa i fremtiden, så må vi jo liksom forstå at film ikke ”setter mat på bordet” i disse krisetider.

Konferansen i Budapest ble en ganske begredelig affære – som vanlig, og jeg måtte komme med flere kritiske innlegg fra salen – som vanlig. Den europeiske forbrukerorganisasjonen tok riktignok avstand fra piratvirksomhet, men synes ikke håndheving av opphavsretten er veien å gå, for da vil alle forbrukere bli motstandere av opphavsrett. Telekom-selskapene var frekke nok til å snakke mest om fremtiden i sin egen bransje, og sågar be om EU-støtte til bredbåndsutbygging. De gikk som vanlig til angrep på opphavsretten som en vederstyggelighet som skaper barrierer i det indre marked, selv om ”de skapende selvfølgelig må få rimelig betalt”.

Pussig at ingen krever at iPhone og iPad må lanseres i hele Europa, eller verden, samtidig og til en rimelig pris, mens i forhold til film er dette et folkekrav som EU nå er rede til å tvinge igjennom ved lov.

De av oss som representerte opphavsmenn eller rettighetshavere, talte vår sak som best vi kunne, og min kollega fra Disney ble indignert over å bli beskyldt for å ikke betjene publikum, noe Disney har gjort god forretning på i snart hundre år, som verdens mest innbringende mediekonglomerat.

Men Professor Ian Christie, som også er vise-president i kinonettverket Europa Cinemas, kom på tampen med et absurd innlegg om at han som audiovisuell opphavsmann får royalties han aldri har bedt om å få, og mente attpåtil at opphavsmenn generelt er overbeskyttet – til spontan applaus og sensasjonspreget latter fra mange sentrale byråkrater fra EU-kommisjonen.

Og i rekken av intetsigende power-point presentasjoner tok lobbyorganisasjonen til teknologiprodusentene ”Digital Europe” kaka ved å avslutte med kulepunktet: “Enhance Cultural Diversity by Tapping Grassroots Creativity; not Governments”.

Det ser I såfall ikke lyst ut for den profesjonelle filmbransjen hvis fremtiden er “grasrot-kreativiteten” – der vi alle er redusert til en gjeng glade amatører som “art businessmen” fra andre bransjer tapper livskraften ut av.

Elisabeth O. Sjaastad skriver fast for Rushprint.no fra sitt ståsted i Federation of European Film Directors. Du kan lese hennes tidligere innlegg her:

Et skjebneår for norsk film

2011 blir et skjebneår for den europeiske filmbransjen, inkludert den norske. Hvis du vil vite hva som foregår må du faktisk orke å lese denne artikkelen – det angår nemlig deg – ja deg!

Piratene i filmpolitikken

– Det er frustrerende at fildelingsdebatten har blitt så polarisert at politikerne må velge mellom å være på parti med forbrukerne eller filmskaperne, skriver Elisabeth O. Sjaastad om Gallo-rapporten.

Elisabeth O. Sjaastad er regissør og produsent i Directors at Work AS og tidligere nestleder i Norsk filmforbund (2005-2009) der hun fortsatt er styremedlem. Elisabeth tiltrådte formelt stillingen som Chief Executive Officer (generalsekretær) i Federation of European Film Directors (FERA) i desember 2009 og pendler mellom filmprosjekter i Oslo og lobbyvirksomhet i Brussel der FERA har sitt hovedkontor. Både Norske filmregissører (NFR) og Norsk filmforbund (NFF) er medlemmer i FERA (stiftet 1980) som teller 36 medlemsorganisasjoner i 31 europeiske land. Liv Ullmann var president i FERA fra 2004-2008. Nåværende president er István Szábó.
www.filmdirectors.eu