Hva betyr TV-avtalen?

Tv-avtalen blir betegnet som historisk, men hva innebærer egentlig den nye avtalen for de som jobber i bransjen?

Fem timer på overtid i forhandlingene kom Filmforbundet og Produsentforeningen til enighet om en avtale for fotografer, lydfolk, klippere og regissører innen reality- og underholdningsproduksjoner for TV. Avtalen blir betegnet som historisk, men hva innebærer egentlig den nye avtalen for de som jobber i bransjen?

 

– De viktigste forandringene blir for det første arbeidsavtaler som er tydelige på hva premissene er for produksjonen, og for det andre klare overtidsregler som vil gjøre det lønnsomt for produsentene å planlegge bedre, sier Sverre Pedersen Forbundsleder i Norsk Filmforbund.

 

Den nye avtalen fastsetter vanlig arbeidstid til 37,5 timer i uka, regulererer kvelds- og nattarbeid, reisetid og etablerer en tillitsmannsordning.

 

– Vi har blitt enige om en overtidsordning som er progressiv etter mønster fra spillefilmsavtalen. Man starter med 50 % går over til 100 % og ender med 200 % hvis man har veldig lange dager. Vi har vært ute etter å få bort ekstreme dager. Dager som ikke har behov for mer enn normaltid skal gjennomføres på normaltid. Ordningen er ikke ment for å gjøre det umulig, men at man skal tenke seg tre ganger om; er det faktisk nødvendig å ha en lang dag i dag? Jeg er overbevist om at den eneste medisinen som virker er det som koster penger, sier Pedersen.

 

Leif Holst Jensen, generalsekretær i Produsentforeningen sier det har vært viktig i forhandlingen at avtalen skal regulere TV-produksjon og må ta utgangspunkt i de produksjonsvilkårene og behovene som finnes der.

 

– TV innebærer direktesendinger på kvelder og i helger. Det er slik TV-kanalene ønsker det og hvis ikke vi som eksterne produsenter kan levere det så gjør de det selv i stedet. Vårt utgangspunkt har hele tiden vært at vi må være konkurransedyktige i forhold til kanalene og vi må være konkurransedyktige i forhold til fleksibilitet på honorarer og regulering av arbeidstiden, sier Holst Jensen.

 

Holst Jensen sier også at det har vært viktig at avtalen ikke skal innebære en økt kostnad samlet for produksjonene.

 

– Vi har svart på det Filmforbundet har bedt om med forutsigbarhet og regulering av arbeidstiden, innenfor dagens økonomiske rammer. Litt banalt sagt så er det sånn at hvis du skal ha mer betalt for natt, så må det bli mindre betalt for dag, hvis det er slik at du i dagens kontrakt har jobbet begge deler. Den nye avtalen skal ikke innebære noen lønnsnedgang for folk. Hvis du jobber noenlunde det samme i fremtiden, skal du ha samme lønn som i dag, men det skal være klart hva av lønnen hva som er kompensasjon for overtid, for ulempe og hva som er for ordinær arbeidstid.

 

Pedersen tror de viktigste utfordringene med å sette avtalen ut i praksis vil være relatert til inngrodde holdninger i bransjen.

 

– Det å legge om til en ryddig forutsigbar kultur, tror jeg vil være krevende. Man har hatt en grunninnstilling om at arbeidsmiljøloven ikke gjelder for vår bransje, vi jobber så lenge vi må, og det har vært stilt få krav fra TV-arbeidernes side. Det er en tenkning som er helt løsrevet fra et moderne arbeidsliv anno 2010.

 

– Det å bli god på planlegging og tenke helhetlig hvordan produksjonen skal avvikles, er en del av kompetanseutviklingen og profesjonaliseringen av bransjen. Dette vil tjene hele bransjen. Jeg er overbevist om at for TV, akkurat som for film, vil godt forarbeid gi mye bedre ressursutnyttelse og i de aller fleste tilfeller bedre resultat til slutt.

 

Pedersen sier han håper den nye avtalen vil være med å skape mer kontinuitet i bransjen.

 

– Gjennomsnittsalderen nå er 32,7 år. Det er veldig få over 40. Når mange kommer inn i bransjen etter en treårig TV-medieutdanning og gjennomsnittsalderen for når de starter i bransjen er rundt 25, så skulle vi i dag hatt en ganske stor del av bransjen i alderen 35-50, men de er lite tilstede. Det tror jeg er et kvalitetsproblem på sikt. Hvis man ikke klarer å holde folk i bransjen må man hele tiden starte på scratch. I en tid hvor publikum er så kompetente mediekonsumenter blir de gode historiefortellerne viktigere og viktigere. Da er nettopp det med å holde på kompetanse og la folk få lov til å utvikle talentet sitt viktig.

 

Partene har ennå ikke funnet en løsning på alle punkter. Spørsmålet om minstelønnsatser for TV-arbeiderne har blitt utsatt i denne omgangen.

 

– Vi er to organisasjoner som har ulikt utgangspunkt, sier Holst Jensen.

 

– Vi har sagt at vi kan ikke ha høyere minstelønnssatser enn TV 2- og NRK-systemet har, som er de vi leverer produksjoner til. Mens Filmforbundet argumenterer med at folks kontrakter er kortere enn i TV-kanalene. Så må vi finne ut av hvordan vi skal balansere vårt behov for ikke å bli utkonkurrert av våre kunder mot den fleksibiliteten og usikkerheten folk må leve med.

 

Partene har avtalt å forhandle om å få etablert et sett med minstelønnssatser i forbindelse med forhandlingene neste år.

 

– Nå var det så mange parametre i lufta at det å få på plass det også var umulig. Først må vi få et bedre historisk grunnlag på begge sider av bordet, både om hvordan situasjonen ser ut nå, hva lønnen egentlig er nå for ulike funksjoner, og om hva effekten av regulering av overtid og ulempe egentlig vil bli, sier Holst Jensen.

 

Foreløpig er det altså bare de som arbeider innenfor reality- og underholdningsfeltet, som har fått en ny avtale, men Pedersen forteller at de jobber med å få på plass overenskomster for alle felt i bransjen.

 

– Spillefilmavtale har vi hatt siden 1984. Vi har hatt en avtale på reklamefilmområdet siden 90-tallet. Nå har vi regulert TV-underholdningsbiten. Fremdeles gjenstår animasjon, dokumentar, TV-drama og de korte formatene. Vi har en felles ambisjon med Produsentforeningen om at vi skal få overenskomster som dekker alt, slik at vi får samme grad av ryddighet på alle felt.

 

Holst Jensen mener det har vært heldig for begge parter at det ikke ble konflikt. En streik ville vært dyrt, vanskelig og ødeleggende for miljøet. Han sier han tror det var en lettelse for begge parter at de klarte å bli enige.

 

– Vi kan være stolte av at vi faktisk har fått på plass et resultat og dette har en historisk betydning. Det at en del av bransjen som utgjør et veldig stort volum av arbeid og økonomi nå er regulert, er veldig gledelig og en fordel for alle parter. Vi har aldri vært imot en etablering av en avtale. Konflikten har vært knyttet til vilkårene, sier Holst Jensen.

 

– Tilblivelsen av en ny overenskomst må man se på som en prosess de første 3-4 årene. Vi har havnet på et kompromiss som ingen av partene er 100 % fornøyd med og det tror jeg er et godt utgangspunkt for hvordan det skal jobbes videre, sier Pedersen.

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Hva betyr TV-avtalen?

Tv-avtalen blir betegnet som historisk, men hva innebærer egentlig den nye avtalen for de som jobber i bransjen?

Fem timer på overtid i forhandlingene kom Filmforbundet og Produsentforeningen til enighet om en avtale for fotografer, lydfolk, klippere og regissører innen reality- og underholdningsproduksjoner for TV. Avtalen blir betegnet som historisk, men hva innebærer egentlig den nye avtalen for de som jobber i bransjen?

 

– De viktigste forandringene blir for det første arbeidsavtaler som er tydelige på hva premissene er for produksjonen, og for det andre klare overtidsregler som vil gjøre det lønnsomt for produsentene å planlegge bedre, sier Sverre Pedersen Forbundsleder i Norsk Filmforbund.

 

Den nye avtalen fastsetter vanlig arbeidstid til 37,5 timer i uka, regulererer kvelds- og nattarbeid, reisetid og etablerer en tillitsmannsordning.

 

– Vi har blitt enige om en overtidsordning som er progressiv etter mønster fra spillefilmsavtalen. Man starter med 50 % går over til 100 % og ender med 200 % hvis man har veldig lange dager. Vi har vært ute etter å få bort ekstreme dager. Dager som ikke har behov for mer enn normaltid skal gjennomføres på normaltid. Ordningen er ikke ment for å gjøre det umulig, men at man skal tenke seg tre ganger om; er det faktisk nødvendig å ha en lang dag i dag? Jeg er overbevist om at den eneste medisinen som virker er det som koster penger, sier Pedersen.

 

Leif Holst Jensen, generalsekretær i Produsentforeningen sier det har vært viktig i forhandlingen at avtalen skal regulere TV-produksjon og må ta utgangspunkt i de produksjonsvilkårene og behovene som finnes der.

 

– TV innebærer direktesendinger på kvelder og i helger. Det er slik TV-kanalene ønsker det og hvis ikke vi som eksterne produsenter kan levere det så gjør de det selv i stedet. Vårt utgangspunkt har hele tiden vært at vi må være konkurransedyktige i forhold til kanalene og vi må være konkurransedyktige i forhold til fleksibilitet på honorarer og regulering av arbeidstiden, sier Holst Jensen.

 

Holst Jensen sier også at det har vært viktig at avtalen ikke skal innebære en økt kostnad samlet for produksjonene.

 

– Vi har svart på det Filmforbundet har bedt om med forutsigbarhet og regulering av arbeidstiden, innenfor dagens økonomiske rammer. Litt banalt sagt så er det sånn at hvis du skal ha mer betalt for natt, så må det bli mindre betalt for dag, hvis det er slik at du i dagens kontrakt har jobbet begge deler. Den nye avtalen skal ikke innebære noen lønnsnedgang for folk. Hvis du jobber noenlunde det samme i fremtiden, skal du ha samme lønn som i dag, men det skal være klart hva av lønnen hva som er kompensasjon for overtid, for ulempe og hva som er for ordinær arbeidstid.

 

Pedersen tror de viktigste utfordringene med å sette avtalen ut i praksis vil være relatert til inngrodde holdninger i bransjen.

 

– Det å legge om til en ryddig forutsigbar kultur, tror jeg vil være krevende. Man har hatt en grunninnstilling om at arbeidsmiljøloven ikke gjelder for vår bransje, vi jobber så lenge vi må, og det har vært stilt få krav fra TV-arbeidernes side. Det er en tenkning som er helt løsrevet fra et moderne arbeidsliv anno 2010.

 

– Det å bli god på planlegging og tenke helhetlig hvordan produksjonen skal avvikles, er en del av kompetanseutviklingen og profesjonaliseringen av bransjen. Dette vil tjene hele bransjen. Jeg er overbevist om at for TV, akkurat som for film, vil godt forarbeid gi mye bedre ressursutnyttelse og i de aller fleste tilfeller bedre resultat til slutt.

 

Pedersen sier han håper den nye avtalen vil være med å skape mer kontinuitet i bransjen.

 

– Gjennomsnittsalderen nå er 32,7 år. Det er veldig få over 40. Når mange kommer inn i bransjen etter en treårig TV-medieutdanning og gjennomsnittsalderen for når de starter i bransjen er rundt 25, så skulle vi i dag hatt en ganske stor del av bransjen i alderen 35-50, men de er lite tilstede. Det tror jeg er et kvalitetsproblem på sikt. Hvis man ikke klarer å holde folk i bransjen må man hele tiden starte på scratch. I en tid hvor publikum er så kompetente mediekonsumenter blir de gode historiefortellerne viktigere og viktigere. Da er nettopp det med å holde på kompetanse og la folk få lov til å utvikle talentet sitt viktig.

 

Partene har ennå ikke funnet en løsning på alle punkter. Spørsmålet om minstelønnsatser for TV-arbeiderne har blitt utsatt i denne omgangen.

 

– Vi er to organisasjoner som har ulikt utgangspunkt, sier Holst Jensen.

 

– Vi har sagt at vi kan ikke ha høyere minstelønnssatser enn TV 2- og NRK-systemet har, som er de vi leverer produksjoner til. Mens Filmforbundet argumenterer med at folks kontrakter er kortere enn i TV-kanalene. Så må vi finne ut av hvordan vi skal balansere vårt behov for ikke å bli utkonkurrert av våre kunder mot den fleksibiliteten og usikkerheten folk må leve med.

 

Partene har avtalt å forhandle om å få etablert et sett med minstelønnssatser i forbindelse med forhandlingene neste år.

 

– Nå var det så mange parametre i lufta at det å få på plass det også var umulig. Først må vi få et bedre historisk grunnlag på begge sider av bordet, både om hvordan situasjonen ser ut nå, hva lønnen egentlig er nå for ulike funksjoner, og om hva effekten av regulering av overtid og ulempe egentlig vil bli, sier Holst Jensen.

 

Foreløpig er det altså bare de som arbeider innenfor reality- og underholdningsfeltet, som har fått en ny avtale, men Pedersen forteller at de jobber med å få på plass overenskomster for alle felt i bransjen.

 

– Spillefilmavtale har vi hatt siden 1984. Vi har hatt en avtale på reklamefilmområdet siden 90-tallet. Nå har vi regulert TV-underholdningsbiten. Fremdeles gjenstår animasjon, dokumentar, TV-drama og de korte formatene. Vi har en felles ambisjon med Produsentforeningen om at vi skal få overenskomster som dekker alt, slik at vi får samme grad av ryddighet på alle felt.

 

Holst Jensen mener det har vært heldig for begge parter at det ikke ble konflikt. En streik ville vært dyrt, vanskelig og ødeleggende for miljøet. Han sier han tror det var en lettelse for begge parter at de klarte å bli enige.

 

– Vi kan være stolte av at vi faktisk har fått på plass et resultat og dette har en historisk betydning. Det at en del av bransjen som utgjør et veldig stort volum av arbeid og økonomi nå er regulert, er veldig gledelig og en fordel for alle parter. Vi har aldri vært imot en etablering av en avtale. Konflikten har vært knyttet til vilkårene, sier Holst Jensen.

 

– Tilblivelsen av en ny overenskomst må man se på som en prosess de første 3-4 årene. Vi har havnet på et kompromiss som ingen av partene er 100 % fornøyd med og det tror jeg er et godt utgangspunkt for hvordan det skal jobbes videre, sier Pedersen.

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY