Nordic Short Films er en unik dvd-utgivelse med nordiske kort- og novellefilmer. I forbindelse med utgivelsen presenterer vi her intervjuer med filmskaperne.

Hvordan startet arbeidet med Redeemer?

– Jeg hadde nettopp begynt på filmskole i Helsinki da jeg leste et oppslag om en kortfilmkonkurranse. Tv-kanalen Arte skulle co-produsere vinnerfilmen som måtte skytes i én tagning fra hovedpersonens point of view. Jeg ble inspirert og sendte inn mitt manus to dager senere til Arte.

Hva var dine intensjoner med filmen?

– På den tiden leste jeg noen satiriske tekster av Henry Louis Mencken og kom over sitater som: “A politician is an animal, which can sit on a fence and yet keep both ears to the ground”. Eller sitatet jeg brukte som utgangspunkt for kortfilmen: ”It takes time for a trusting man to get used to the idea that God will not help him after all”. Jeg ville leke med ideen om et Guds sendebud som kan se mennesker som befinner seg i krise, men som istedenfor å hjelpe dem tar seg en kopp kaffe.

Hva var den største utfordringen – kunstnerisk og teknisk?

– Det mest krevende kunstnerisk som teknisk var å bruke én eneste tagning uten å klippe. Vi skjøt filmen på 35 mm, med steadycam, noe som gjorde at vi bare kunne bruke små filmruller, på ca fem minutter hver. Jeg måtte teste og time alle bevegelsene på forhånd, slik at opptaket var tilpasset de fem minuttene. Og vi hadde bare én natt på å rigge det til og skyte. Vi gjorde opptak av testene og jeg så dem på en liten monitor etter på, siden jeg ikke kunne stå ved siden av steadycam-en under opptak. Vi gjorde opptaket åtte ganger og brukte det sjette.
En annen utfordring var at jeg ønsket at filmen skulle se nesten svart-hvit ut med littegrann farge. Vi gjorde flere tester på laben, på den gammeldagse måten, og endte opp med å bruke to negativer (60 prosent svart-hvitt og 40 prosent farge) for å oppnå effekten. Og selvsagt var det også en stor utfordring å skjule filmteamet og alt utstyret i mørke, men samtidig holde assistentene ved siden av kamera.

Hvordan ser du på resultatet i ettertid?

– Filmens grunnidé kommer ikke så godt til sin rett som den burde, fordi vi brukte vidvinkel. På stort lerret kan du se flere detaljer og se ideen komme bedre til sin rett enn på en tv-skjerm. Jeg ville ikke bruke zoom eller utheve noen av rollefigurene, siden det var ment å ses fra en engels perspektiv som ikke fokuserer på noen spesiell, men har et mer generelt overblikk på et gatehjørne.

Hva var det viktigste du lærte av akkurat denne filmen?

– Jeg var student på den tiden og hadde ikke mye erfaring. Det viktigste jeg lærte var om cinematografisk tid, om viktigheten av å bruke riktige linser og den generelle dynamikken i levende bilder. Å få fram ideen uten dialog, uten å kunne klippe og innenfor en veldig spesifikk tidsramme, var gode begrensninger for å lære hva film egentlig handler om: Hvordan fortelle en historie som bærer fram ideen. Jeg lærte også mye om pov-bilde. Jeg har ikke brukt det på en så teknisk måte senere (med kamera som noens øyne), men jeg innså viktigheten av hvem sine øyne en scene oppleves og ses gjennom.

Hva har filmen betydd for din karriere?

– Redeemer ble ingen stor hit, så jeg ble veldig overrasket og glad for at den kom med på denne dvd-samlingen. Den var med på noen filmfestivaler og fikk god omtale, men den vant ingen priser. Jeg må ha gjort noe riktig siden den er kommet med i denne samlingen av profilerte kortfilmer, det betyr noe. Nå har den blitt en nordisk film.

Synes du at nordiske filmer har en bestemt stemning eller tone?

– Jeg kan ikke sette fingeren på nøyaktig hva det er, men vi har et blikk på livet som har noe felles. Finnene har mer av den slaviske melankolien, og om vi ser på filmene fra hvert enkelt land, så er det ikke enkelt å fastlå at vi har så mye til felles, egentlig. Men det kommer an på perspektivet. Jeg har jobbet i Frankrike i det siste, der de ikke så lett ser forskjell på de andre europeiske landene. Derfor er det godt å se at noen ser forskjellene og en sterk nordisk filmtradisjon.

Ser du på deg selv som en nordisk regissør? Føler du deg knyttet til en bestemt nordisk tradisjon av historiefortelling eller til store nordiske kunstnere fra historien?

– Jeg må innrømme at jeg ikke anser meg for å være en veldig nordisk regissør. I hvert fall ikke særlig finsk. Jeg har levd utenfor landet halve livet og mine inspirasjoner stammer fra hele verden. Men jo eldre jeg blir, desto viktigere blir disse forbindelsene, jeg blir mer oppmerksom på dem. Selv om jeg ikke baserer mine fortellinger på noen realisme, eller er noen feminist, så er Helen Schjerfbeck og Minna Canth to kunstnere jeg vil fremheve i denne sammenhengen. Og selv om arkitekten Eero Saarinen ikke vokste opp i Finland, så føler jeg meg knyttet til hans fine linjer og måte å designe på. Han er et godt eksempel på en kunstner som har beholdt en nordisk touch på formene sine, eller hva vi har lært å se på som nordisk.

Hvilken nordisk film i nyere tid har gjort størst inntrykk på deg?

– Susanne Biers Brødre, Lars von Triers Breaking the Waves og Lukas Moodyssons Fucking Åmål.

Hva er det beste og verste ved å produsere film gjennom et nordisk samarbeid?

– Det finnes ikke noe “verste” fordi samarbeid gjør oss bare sterkere og mer synlige i det store filmfeltet som blir stadig mer fragmentert. Om vi ikke produserte filmer innenfor et nordisk samarbeid, så ville mange gode og interessante filmer aldri blitt laget.

Nordic Short Films er et samarbeid mellom Nordisk film- og tv-fond og de ledende nordiske filmmagasinene RUSHPRINT, Filmmagasinet Ekko, svenske FLM og finske Episodi.

Om du slår til på vårt abonnementstilbud får du Nordic Short Films-dvden med på kjøpet: ABONNEMENT MED DVD

Les intervjuer med flere av filmskaperne på Nordic Short Films:

Roy Andersson

Joachim Trier

Marius Holst

Bobbie Peers

Ruben Östlund

Jens Jonsson

Bo Hr. Hansen

Grimur Hákonarson