Medieviter Torgeir Nærland mener norske dokumentarister har langt større muligheter til å benytte seg av sitatretten enn de selv tror. – Mange dokumentarister har feil forestillinger om hva sitatretten er.
Medieviter Torgeir Nærland mener norske dokumentarister har langt større muligheter til å benytte seg av sitatretten enn de selv tror. – Mange dokumentarister har feil forestillinger om hva sitatretten er.
Torgeir Uberg Nærland, stipendiat i medievitenskap ved Universitet i Bergen og Torger Kielland, stipendiat ved juridisk fakultet jobber med å utarbeide et sett med retningslinjer for bruk av sitatretten blant norske dokumentarfilmskapere.
– Bakgrunnen for prosjektet er at jeg tidligere har gjort en empirisk undersøkelse blant norske dokumentarister, sammen med Leif Ove Larsen. Da så vi at det er i ferd med å bli en klareringskultur i Norge, hvor man klarerer langt mer enn det man trenger. Det er blitt en forestilling om at alt rettighetsbelagt materiale må klareres. Norske dokumentarfilmskapere har langt større muligheter enn de tror, sier Nærland
Nærland forteller Center for Social Media i USA har gjort tilsvarende undersøkelser og sett samme tendens i USA.
– Sitatretten tilsvarer Fair Use i USA og sikrer at dokumentarister kan bruke rettighetsbelagt materiale vederlagsfritt med hensikten å skape samfunnskritikk.
– Undersøkelsen viste også at mange dokumentarister enten ikke kjenner til sitatretten, ikke tør å bruke den eller har feil forestillinger om hva sitatretten er. Derfor er det viktig med et sett klare retningslinjer, som dokumentarister kan bruke som hjelpemiddel. De aller færreste har råd til å trekke inn juridisk hjelp, vi håper at disse retningslinjene gjør det lettere for filmskapere å bruke sitatretten uten hjelp. Man trenger ikke gå via en advokat, det holder at man skriver i rulleteksten hva slags materiale man har brukt og at man påberoper seg sitatretten. Center for Social Media har laget lignende retningslinjer for bruken av fair use, det har fungert veldig godt i USA. Vi håper å kunne overføre dette til norske forhold.
Han forteller at de har hatt en løpende dialog med aktører i bransjen mens de har jobbet med prosjektet, både i forhold til å kartlegge behov og i forhold til utformingen av retningslinjene.
– Dette handler jo om å gjøre jus forståelig for folk som ikke har dette som sitt fagfelt, så vi er avhengig av respons fra de som skal bruke det.
Nærland mener det i et samfunnsperspektiv er svært viktig at sitatretten brukes.
– Dokumentarer er en kritisk stemme i offentligheten. En klareringskultur legger begrensninger på dokumentarene og hemmer samfunnskritikken. Vi ser at mange dokumentarprosjekter skrinlegges eller blir mer upresise fordi filmskaperne ikke har råd til å klarere materialet.
– Det er vanskelig å si hvorfor det er så lite kunnskap om sitatretten i bransjen. Men en av årsakene kan være at de store rettighetshaverne ikke ser seg tjent med en utstrakt bruk av sitatretten, situasjonen har vært svært fordelaktig for dem.
Nærland og Kielland presenterte arbeidet sitt under Dokumentarfilmfestivalen i Volda og kommer til å presentere det på nytt under Nordisk Panorama i høst.
– Responsen har vært veldig god. Vi får klare tilbakemeldinger om at rettighetsklarering er et stort problem i bransjen og at det er et utstrakt behov for mer kunnskap om sitatretten. Til Nordisk Panorama kommer retningslinjene til å være nesten helt ferdige. Etter det starter jobben med å distribuere det ut til de som skal bruke det.
Nærland presiserer at det er et vesentlig poeng med prosjektet å nå ut til de som faktisk lager dokumentarfilmer.
– Det er viktig at dette tas i bruk. Hvis mange bruker sitatretten aktivt blir det det som blir malen. Da blir det vanskeligere for rettighetshaverne å gå til sak mot dokumentaristene, fordi dommerne vil ta hensyn til hva som er sedvane. Jo mer sitatretten blir brukt jo sterkere vil den bli.
Les mer:
Medieviter Torgeir Nærland mener norske dokumentarister har langt større muligheter til å benytte seg av sitatretten enn de selv tror. – Mange dokumentarister har feil forestillinger om hva sitatretten er.
Torgeir Uberg Nærland, stipendiat i medievitenskap ved Universitet i Bergen og Torger Kielland, stipendiat ved juridisk fakultet jobber med å utarbeide et sett med retningslinjer for bruk av sitatretten blant norske dokumentarfilmskapere.
– Bakgrunnen for prosjektet er at jeg tidligere har gjort en empirisk undersøkelse blant norske dokumentarister, sammen med Leif Ove Larsen. Da så vi at det er i ferd med å bli en klareringskultur i Norge, hvor man klarerer langt mer enn det man trenger. Det er blitt en forestilling om at alt rettighetsbelagt materiale må klareres. Norske dokumentarfilmskapere har langt større muligheter enn de tror, sier Nærland
Nærland forteller Center for Social Media i USA har gjort tilsvarende undersøkelser og sett samme tendens i USA.
– Sitatretten tilsvarer Fair Use i USA og sikrer at dokumentarister kan bruke rettighetsbelagt materiale vederlagsfritt med hensikten å skape samfunnskritikk.
– Undersøkelsen viste også at mange dokumentarister enten ikke kjenner til sitatretten, ikke tør å bruke den eller har feil forestillinger om hva sitatretten er. Derfor er det viktig med et sett klare retningslinjer, som dokumentarister kan bruke som hjelpemiddel. De aller færreste har råd til å trekke inn juridisk hjelp, vi håper at disse retningslinjene gjør det lettere for filmskapere å bruke sitatretten uten hjelp. Man trenger ikke gå via en advokat, det holder at man skriver i rulleteksten hva slags materiale man har brukt og at man påberoper seg sitatretten. Center for Social Media har laget lignende retningslinjer for bruken av fair use, det har fungert veldig godt i USA. Vi håper å kunne overføre dette til norske forhold.
Han forteller at de har hatt en løpende dialog med aktører i bransjen mens de har jobbet med prosjektet, både i forhold til å kartlegge behov og i forhold til utformingen av retningslinjene.
– Dette handler jo om å gjøre jus forståelig for folk som ikke har dette som sitt fagfelt, så vi er avhengig av respons fra de som skal bruke det.
Nærland mener det i et samfunnsperspektiv er svært viktig at sitatretten brukes.
– Dokumentarer er en kritisk stemme i offentligheten. En klareringskultur legger begrensninger på dokumentarene og hemmer samfunnskritikken. Vi ser at mange dokumentarprosjekter skrinlegges eller blir mer upresise fordi filmskaperne ikke har råd til å klarere materialet.
– Det er vanskelig å si hvorfor det er så lite kunnskap om sitatretten i bransjen. Men en av årsakene kan være at de store rettighetshaverne ikke ser seg tjent med en utstrakt bruk av sitatretten, situasjonen har vært svært fordelaktig for dem.
Nærland og Kielland presenterte arbeidet sitt under Dokumentarfilmfestivalen i Volda og kommer til å presentere det på nytt under Nordisk Panorama i høst.
– Responsen har vært veldig god. Vi får klare tilbakemeldinger om at rettighetsklarering er et stort problem i bransjen og at det er et utstrakt behov for mer kunnskap om sitatretten. Til Nordisk Panorama kommer retningslinjene til å være nesten helt ferdige. Etter det starter jobben med å distribuere det ut til de som skal bruke det.
Nærland presiserer at det er et vesentlig poeng med prosjektet å nå ut til de som faktisk lager dokumentarfilmer.
– Det er viktig at dette tas i bruk. Hvis mange bruker sitatretten aktivt blir det det som blir malen. Da blir det vanskeligere for rettighetshaverne å gå til sak mot dokumentaristene, fordi dommerne vil ta hensyn til hva som er sedvane. Jo mer sitatretten blir brukt jo sterkere vil den bli.
Les mer:
Veldig bra at dere lager retningslinjer!!! Er det noen som kjenner til om det finnes noen standard for Europa, eller om noe er på gang?
Slik jeg har forstått så er dette ikke prøvd ut for noen rett, og der ligger noe av kjernen. En fellende dom vil naturligvis legge presedens, men vi må bare ta for gitt at vi skal følge vanlig regler for sitatrett. Vi må ha med distributørene på dette, dvs tv-kanalene. Det er alltid en større risiko at en liten produsent får et stort firma mot seg, enn en større tv-kanal (med egen juridisk avdeling). Meget interessant tema.
Med NRK vs. Maurseth saken ble jo sitaretten og dens utstrekning satt i fokus. NrK som påberopte seg sitatretten tapte riktignok, men i domsavsigelsen fra høyesterett understrekes likevel viktigheten av en sterk sitatrett. Slik sett tolker jeg dommen som en potensiell styrking av sitatretten.
En annet aspekt ved dommene (ting-, lag- og høyesterettsdommen) er at de inneholder grundige diskusjoner av sitatretten. En av grunnene til at sitatretten har ligget forholdsvis «død» blandt dokfilmskapere tror jeg nettopp er at dens utstrekning frem til nå har vært uklart definert, og at man derfor ikke har turt å bruke den. Med Maurseth dommen tror jeg sitatrettens utstrekning blir tydeligere.
Litt ironisk er det jo at det her er den store aktøren som her påberoper seg sitatretten i forhold til den lilleaktøren.
Hvis interessant, skrev vi merMer om NRK, sitatrett og dokfilmproduksjon i kronikksform i DN i vinter : http://voxpublica.no/2010/01/nrk-og-sitatretten/
[…] påberoper seg sitatrett til […]
Veldig bra at dere lager retningslinjer!!! Er det noen som kjenner til om det finnes noen standard for Europa, eller om noe er på gang?
Slik jeg har forstått så er dette ikke prøvd ut for noen rett, og der ligger noe av kjernen. En fellende dom vil naturligvis legge presedens, men vi må bare ta for gitt at vi skal følge vanlig regler for sitatrett. Vi må ha med distributørene på dette, dvs tv-kanalene. Det er alltid en større risiko at en liten produsent får et stort firma mot seg, enn en større tv-kanal (med egen juridisk avdeling). Meget interessant tema.
Med NRK vs. Maurseth saken ble jo sitaretten og dens utstrekning satt i fokus. NrK som påberopte seg sitatretten tapte riktignok, men i domsavsigelsen fra høyesterett understrekes likevel viktigheten av en sterk sitatrett. Slik sett tolker jeg dommen som en potensiell styrking av sitatretten.
En annet aspekt ved dommene (ting-, lag- og høyesterettsdommen) er at de inneholder grundige diskusjoner av sitatretten. En av grunnene til at sitatretten har ligget forholdsvis «død» blandt dokfilmskapere tror jeg nettopp er at dens utstrekning frem til nå har vært uklart definert, og at man derfor ikke har turt å bruke den. Med Maurseth dommen tror jeg sitatrettens utstrekning blir tydeligere.
Litt ironisk er det jo at det her er den store aktøren som her påberoper seg sitatretten i forhold til den lilleaktøren.
Hvis interessant, skrev vi merMer om NRK, sitatrett og dokfilmproduksjon i kronikksform i DN i vinter : http://voxpublica.no/2010/01/nrk-og-sitatretten/
[…] påberoper seg sitatrett til […]