Med Kommandør Treholt & Ninjatroppen leverer regissør Thomas Cappelen Malling og produsent Eric Vogel Norges første kontrafaktiske konspirasjonsteoretiske crazymockumentar. Filmen er en original kopi, et nyskapende forsøk på å skildre erkjennelsen av at alt er versjoner, at alt er fortellinger, og at sannheten ikke er der ute. Den viser at det er problematisk å bekjempe flokkmentalitet gjennom flokkmentalitet.

Etter NRK Dagsrevyens rekonstruksjon på åttitallet og Alex Roséns nyrekonstruksjon på nittitallet, tar Kommandør Treholt & Ninjatroppens rekonstruksjonstanken et steg videre for titallet.

KONSPIRASJONSPRAKSIS
Regissør Thomas Cappelen Malling har hatt ideen lenge.

– Ideen begynte med instruksjonsboka Ninjateknikk II, som kom i 2004 på Frik forlag i 350 eksemplarer og senere på Oktober forlag i 2006. Det er faktisk den norske boka som har ligget lengst på Tronsmos bestselgerliste. Ninjatroppens virkelighetssyn er overført fra boka til filmen: åndeligheten og politikerforakten. Jeg lagde en liten kortfilm som ble vist på Øya i 2004, og basert på den positive feedbacken begynte jeg å utvikle en langfilm. Jeg søkte Fond for lyd og bilde i 2005, sier han.

Produsent Eric Vogel oppdaget boka samme år.

– Jeg så boka i hylla på Tronsmo i jula 2005. Det var noe med tittelen og forfatternavnet, noe sant og usant på samme tid. Men jeg klarte ikke å løse gåten før året etter, da en som viste seg å være en felles bekjent av oss begge sa replikken jeg ofte hører: “Jeg kjenner en kis som har et filmprosjekt.” Jeg hadde lenge lett etter den ultimate norske konspirasjonsteorien – var det Gardermoen/Hurum? – og så kom det her. Alt gikk opp. For meg var fantasifullheten helt uimotståelig, både som tankegods og som prosjekt: Dypt inne i norsk virkelighet blandet med vhs-sjangrene vi digget på åttitallet, Stallone, Arnold, ninja. Vi gikk til Filmfondet for utviklingsstøtte og fikk senere produksjonsstøtte i desember 2008. Deretter gikk vi raskt igang med å lage en mood tape for å smake på universet. Mulighetene var uendelige, så jobben ble å spisse prosjektet, sier han.

INNHENTET AV FIKSJONEN
Arne Treholt tar både bok- og filmprosjektet med et smil.

– Vi har vært i kontakt med Treholt, som har vært positivt innstilt både i forhold til boka og filmen. Han tar filmen med et smil og sa at: “Det skal mye til for at dere skal ødelegge mitt gode navn og rykte.” Han distanserer seg selvsagt fra detaljene i prosjektet, men vi håper å få vist ham filmen før premieren, sier Vogel.

Treholt kaller filmen et mediedikt.

– Arne sa at dette var et mediedikt, der man bruker både fiktive og faktiske elementer. Han mener jo at sin egen sak var oppdiktet av media. Vi fortsetter å leke med dette temaet – å føle seg uskyldig dømt – med flere forskjellige virkemidler, sier Cappelen Malling.

– En overskrift for oss har vært: Hvem sin virkelighet teller? Hvem får lov til å beskrive en virkelighet som sann? sier Vogel.

– Filmen er en sammensmelting og forvrengning av sannhet og løgn.

TREHOLT – EN NINJA?
Regissøren mener at spranget fra spionanklaget til ninja er kort.

– Treholt fikk noen utrolige merkelapper av media, fra superspion til gambler. Så spranget til ninja er egentlig ikke så langt. Det er bare en spissformulering av medias dom. Jeg har tatt utgangpunkt i min barndomserfaring, en ung James Bond-fan som går fra Commodore 64 for å høre om den norske spionen på nyhetene. Dermed oppstår noe veldig romantisk, en sammensmelting av alt man dyrket på den tiden da man var mest mottakelig. Det kule med ninja er jo at du sniker deg rundt i mørket med super skills uten at noen vet hva du gjør. Det er en slags fantasi mange kan forholde seg til. Noe av det viktigste for en ninja er en usynlighetsteknikk. Dermed er det ironisk at en mester i ninjutsu blir tatt på Fornebu. Hvordan kunne det ha seg? Var arrestasjonen det ultimate ninjatrikset? sier Cappelen Malling.

– Vi tar en internasjonal sjanger og gir den en lokal spin, sier Vogel.

– … men det blir jo og en slags antireferanse. Målet med ninjafilm er at folk med svarte drakter og sverd skal løpe rundt i mørket. I vår film er ninjagrepet middelet heller enn målet. Filmens tone baserer seg på en slags selvfornedring, med gravalvor på grensen til det komiske. Ninjaene er utrolig alvorlige i et surrealistisk miljø.
Både Cappelen Malling og Vogel ønsker mer enn å underholde.

– Vi ønsker å lage en underholdende film som begeistrer gjennom form og innhold, fjorder og action, men vi ønsker også å le litt av oss sjøl. Filmen har mange merkelige løsninger, som tiltrekker seg oppmerksomhet gjennom et metanivå. Fortelleren manipulerer, og mens filmen starter sobert, blir den mer og mer hysterisk. Samtidig håper vi at det er en film som forteller deg noe om livet, en film som sier noe etter at sukkerrushet har lagt seg, sier Vogel.

– Selv en reinspikka actionkomedie må fortelle deg et eller annet om virkeligheten.

– Vi vil utfordre et virkelighetssyn, sier Vogel.

STAR WARS OG LUND-RAPPORTEN
Filmen er inspirert av alt fra Aukrust, Caprino og Star Wars til Hvem Hva Hvor og Lund-rapporten.

– Vi jobbet i et og et halvt år med NRK for å skaffe arkivmateriale. Vi startet søket bredt, etter alt fra reine tidstegn, som Fredagsposten med Gro og Kåre, via ubåtjakt i Hardangerfjorden til selve Treholt-dekningen. Det viktige var å forankre plottet i virkelige hendelser, forteller Vogel.

– Arkivbehovet oppstod i manus. Jeg leste mye i Hvem Hva Hvor fra 1980 til 1984, for å se hvilke begivenheter som skilte seg ut og som kunne vikles inn i historien.

– Vi har også vært inspirert av Star Wars og Indiana Jones, det vi digga på åttitallet. Det er også reell inspirasjon med elitesoldatmiljøet, hvor det ligger mange historier som ennå ikke er fortalt. Som etterkrigstidens topphemmelige Stay Behind-styrker. En viktig inspirasjonkilde vi har hatt er Lund-rapporten. Der kan man for eksempel lese om en norsk agent som ble sendt inn over de sovjetiske skogene i varmluftsballong midt på natta. Men rapporten sier ingenting om hvordan det gikk med ham, sier Vogel.

Cappelen Malling henter mye fra Kjell Aukrusts univers, og i filmen formuleres de norske livslovene.

– Ninjatroppen bor i en slags glorifisert speiderleir på Gressholmen, et slags skalkeskjul for å melde seg ut av samfunnet. De norske livslovene er sjølberging og sjølråderett. Ninjatroppen lever etter prinsipper som i praksis er glemt, men som vi likevel forholder oss til på et romantisk plan, og som visse børster støv av på 17. mai. Det er som i Flåklypa, “her er vi sjølberga”, med et tilsynelatende glimt i øyet. Jeg er særlig inspirert av Kjell Aukrusts tekster om den norske folkesjela, i alt fra casting og replikker til modeller av øyer og oljeplattformer. Vi har ikke bundet oss opp i digitale løsninger på alt. Vi ville gjøre det litt old school, der de små feilene gir en rikere opplevelse. Det man ser er et eller annet som fins. Vi går fra arkvimateriale til å zoome inn på en pappmasjemodell av en liten bil. Vi spissformulerer konflikten mellom fiksjon og virkelighet, sier regissøren.

DEN EGENTLIGE KONG OLAV
Trond-Viggo Torgersen spiller kong Olav i filmen.

– Kongen har alltid vært del av Ninja/Treholt-universet. I boka er det kongen som etablerer ninjatroppen. Olav så at Forsvaret ble en politisk enhet i kraft av NATO og USA på sovjetisk bekostning, og opprettet derfor ninjatroppen, sier Cappelen Malling.

– Kongen i vår film er den “egentlige” kongen, en slags fiksjon om hvordan han egentlig var på privaten, på holmen, der han griller med gutta.
Cappelen Malling mener Torgersen var perfekt for rollen.

– Det bra med Trond-Viggo er at han har en avansert imitatortilnærming. Hans tanke var at kong Olav bare snakket med høyt toneleie når han var i offentligheten og var litt nervøs. Han gikk ned når han var sammen med gutta.

– Vi ville lage en troverdig fantasi. Et viktig punkt i produksjonen var da vi ga slipp på naturalismen, og gikk helhjertet inn i det fantastiske. Da kan man skru opp til 11 på mange ting, fra skuespill til klipp, lyd og effekter, sier Vogel.

"HAN VAR KJENT FOR NOE ANNET OGSÅ, MEN JEG HUSKER IKKE HVA DET VAR.”

Produsenten håper at filmen vil nå bredt.

– Vi ønsker i hovedsak å nå de unge voksne mellom 20 og 40, de med et visst minne fra perioden. Men forhåpentlig vil også de yngre, de som omfavnet Slipp Jimmy fri, oppdage filmen som noe kult, sprøtt og nytt. Vi har nøkterne anslag for besøkstall, men er glad for enhver løst billett. Jeg tror filmen har en menighet – de som har kjøpt boka og de som følger oss på Facebook. I markedsføringen tenker vi tradisjonelt, ved å snakke til massene. Vi kunne gjort ting mer hemmelig, men nøkkelen for oss nå er å snu det introverte til noe ekstrovert gjennom sommeren, sier Vogel.

Cappelen Malling tror behovet for å se Treholt som actionhelt er stort i den norske befolkningen.

– Jeg tror de som har fulgt Treholt-saken har følt at noe skurrer. Jeg håper de vil tenke: “Okay, det er en ninjafilm, men jeg vil se Treholt med the upper hand kicke litt ass mens jeg spiser popcorn og ler.”

En ung butikkansatt i Bergen tyder i hvert fall på at skillet mellom fiksjon og fakta pirrer og forvirrer.

– Vi filmet i Bergen da vi traff en ung gutt i en butikk. Han skjønte at vi var et filmteam og lurte på hva vi laget. Ninjafilm, sa vi. Og da sa han, og dette er faktisk en sann historie: “Dødskult, da må dere ringe Arne Treholt – han var ninja! Han var kjent for noe annet også, men jeg husker ikke hva det var,” forteller Cappelen Malling.

Kommandør Treholt & Ninjatroppen har ordinær kinopremiere 13. august.

Les Jon Inge Faldalens tidligere innlegg:

En moderne motkanon

Maskerade med brodd

Ti bud for bedre norsk film