Trond Giske kan fortsatt gjøre en god jobb for filmen, mener Knud Bjørne-Larsen i Storyline studios i dette innlegget.

Trond Giske kan fortsatt gjøre en god jobb for filmen, mener Knud Bjørne-Larsen i Storyline studios i dette innlegget.
Giske var viktig for norsk film som kulturminister, men hans posisjon som næringsminister kan være enda viktigere for filmbransjen.
Den norske filmen som publikumsmagnet ble satt på den kulturelle agendaen under forrige regjering og bransjen har all grunn til å være stolt av utviklingen de siste årene. Fokus på volum, streben etter hederspriser og et høyt publikumsmål brakte filmen til nye høyder.
Paradoksalt nok er riset bak speilet en bransje som nå står i fare for å svekkes sterkt som en følge av de høye volummålene, mål som sender oppdragene ut av landet. Norsk Filminstitutts politikk krever at filmene må finne flere finansieringskilder, dette skyldes at støtten pr. film er for lav siden målet er å støtte et stort antall filmer. Når nye kilder skal finnes oppfordrer instituttet til at man går til utlandet, der finnes penger som er villig til å finansiere norske filmer. Årsaken er at de utenlandske filmfondene setter næringsvirksomhet foran kultur. De støtter norske filmer med store beløp men krever samtidig at produsenten kjøper tjenester i landet for det dobbelte av støtten de mottar. Altså må produsenten ha med seg penger for å få støtte.
Når en norsk produsent må bruke penger i f.eks. Tyskland for å få finansiering i landet kan pengene komme fra Norsk Filminstitutt. Effekten blir at norsk statsstøtte subsidierer næringslivet i Tyskland, Polen, Danmark og lignende. Tilbake i Norge står frilansere og leverandører uten mulighet til å levere.
I utlandet blir film sett på som næring. I Norge tenker vi mest på kulturen, men uten et oppegående næringsliv i filmbransjen dør kulturen. Utfordringen i Norge ligger i å sette film som næring på agendaen utenfor kulturdepartementet. Ballen er kastet Giske, tar du den så ser vi deg gjerne på den røde løperen igjen.
Knud Bjørne-Larsen
Adm.dir. Storyline Studios AS
(Den største norske leverandøren i filmbransjen)
PS. Jeg ønsker ikke proteksjonisme, kun like muligheter.
Trond Giske kan fortsatt gjøre en god jobb for filmen, mener Knud Bjørne-Larsen i Storyline studios i dette innlegget.
Giske var viktig for norsk film som kulturminister, men hans posisjon som næringsminister kan være enda viktigere for filmbransjen.
Den norske filmen som publikumsmagnet ble satt på den kulturelle agendaen under forrige regjering og bransjen har all grunn til å være stolt av utviklingen de siste årene. Fokus på volum, streben etter hederspriser og et høyt publikumsmål brakte filmen til nye høyder.
Paradoksalt nok er riset bak speilet en bransje som nå står i fare for å svekkes sterkt som en følge av de høye volummålene, mål som sender oppdragene ut av landet. Norsk Filminstitutts politikk krever at filmene må finne flere finansieringskilder, dette skyldes at støtten pr. film er for lav siden målet er å støtte et stort antall filmer. Når nye kilder skal finnes oppfordrer instituttet til at man går til utlandet, der finnes penger som er villig til å finansiere norske filmer. Årsaken er at de utenlandske filmfondene setter næringsvirksomhet foran kultur. De støtter norske filmer med store beløp men krever samtidig at produsenten kjøper tjenester i landet for det dobbelte av støtten de mottar. Altså må produsenten ha med seg penger for å få støtte.
Når en norsk produsent må bruke penger i f.eks. Tyskland for å få finansiering i landet kan pengene komme fra Norsk Filminstitutt. Effekten blir at norsk statsstøtte subsidierer næringslivet i Tyskland, Polen, Danmark og lignende. Tilbake i Norge står frilansere og leverandører uten mulighet til å levere.
I utlandet blir film sett på som næring. I Norge tenker vi mest på kulturen, men uten et oppegående næringsliv i filmbransjen dør kulturen. Utfordringen i Norge ligger i å sette film som næring på agendaen utenfor kulturdepartementet. Ballen er kastet Giske, tar du den så ser vi deg gjerne på den røde løperen igjen.
Knud Bjørne-Larsen
Adm.dir. Storyline Studios AS
(Den største norske leverandøren i filmbransjen)
PS. Jeg ønsker ikke proteksjonisme, kun like muligheter.
Er ikke Giske en stor del av generalforsamlingen i Telenor som distributerer masse filmer gjennom sit betal-teve? Kan vi få en nordisk betal-teve kanal?
Hvor stor del av finansieringen skal norske teve selskaper betale for norske filmer?
fortsett debatten
toreseverin
Etter europeisk regelverk («Cinema Communication») kan ikke europeiske regionale fond eller nasjonale støtteorganer kreve at produsenter forbruker mer enn 100% av den støtten de har fått i de respektive land. Det må også åpnes for at inntil 20% av støtten skal kunne brukes i et annet EU/EØS-land, eksempelvis i Norge, hvilket vil innebære at andre europeere subsidierer norsk filmbransje, for å snu litt på Bjørne-Larsens formulering.
Jeg oppfordrer derfor forfatteren av innlegget til å presentere fakta bak påstandene om at det kreves 200% nasjonalt forbruk. Det ville vært åpenbart uheldig for europeisk filmsamarbeid. Og derfor også et brudd på intensjonen bak EUs regelverk på filmområdet.
Vh. Lars L. Marøy
Daglig leder av FUZZ AS
og medlem av Cineregio (sammenslutningen av europeiske regionale filmfond)
Kjære Lars L. Marøy
Først av alt var det ikke fra Fuzz jeg forventet motstand, jeg trodde vi sto på samme side i ønsket om å beholde flest mulig jobber i Norge, hvilket er hovedpoenget med mitt innlegg. Jeg forventet snarere et forsvarsskriv fra Filminstituttet
Du mener det kun stilles krav til at maksimum 100 % av investeringen skal legges igjen, dette får jeg ikke til å stemme, verken med dine (Fuzz’) egne regler eller utlandet.
På Fuzz sine egne sider står det: ” Normalt forventes fondets deltakelse å generere en omsetning i FUZZ´ geografiske virkeområde på minst 125 % av investert kapital, begrenset til forbruk i regionens audiovisuelle sektor.”. Så Fuzz selv stiller krav til at det legges igjen mer i regionen enn hva støtten utgjør, og de stiller krav til at dette er innen audiovisuell sektor, slik at regner man med hotell, leiebil etc. vil et langt større beløp måtte legges igjen. Som en alternativ løsning står det videre i Fuzz sine forskrifter: ” Alternativt er omsetningskravet 250 % av investert kapital forbrukt i alle næringer i regionen.”. jeg får ikke dette til å stemme med at europeiske fond maks kan kreve 100 % lagt igjen i regionen.
Nå er ikke dette et problem i min sammenheng for Fuzz er et norskt filmfond, og Fuzz er ikke alene om dette, bl.a. står det følgende på Film3 sine hjemmesider: ” Film3 vil bare unntaksvis bidra som samprodusent i filmproduksjoner som omsetter for mindre enn 200 % av Film3s innsats i produksjonen”
Det er utlandet som er utfordringen for det er dit jobbene forsvinner. Jeg har jeg sakset følgende fra ulike fonds hjemmesider:
Film i Skåne:
”200 % av støtten skal forbrukes i Skåne län”
Film Fyn:
”FilmFyns investering i film- og TV-produktioner forhandles individuelt film for film, men er betinget af, at producenterne omsætter et større beløb end investeringen – typisk 150-200% af investeringen i det sydfynske område, eller at de f. eks. etablerer sig i området eller indgår i et forpligtende samarbejde med allerede etablerede virksomheder. Tilknytningen til området skal være reel.
Filmstiftung NRW:
A sum corresponding to at least 150% of the loan should be spent in North Rhine-Westphalia. Regardless of the regulation stipulated here, at least 20% of the total production expenditure may be carried out outside of North Rhine-Westphalia, or in a different country of the European Union.
Det var det om hvordan Cineregios regler etterleves. Skal vi jobbe videre for å beholde kunnskap og omsetting i Norge?
Hilsen Knud
Det er helt korrekt av Fuzz´ regelverk, i likhet med KKD/NFIs Forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner, pt. ikke følger det europeiske regelverket som jeg nevnte tidligere. Av den grunn endrer NFI sitt regelverk fra 1. januar 2010. Og, jamfør nyhetssaken på vår web-forside, det samme gjør Fuzz.
Som vi ser av Knuds sitat fra eksempelvis NRWs regelverk: Inntil 20% av støtten skal kunne brukes i et annet medlemsland, f.eks. i Norge. Uavhengig av hva fondene eller måtte kreve/ønske seg. Ellers er det bare å gi beskjed til fondene. Jeg kan gjerne være behjelpelig med dette.
Når det er sagt, støtter jeg Knuds initiativ for å styrke den norske filmnæringen – i samspill med resten av Europa. Dette skal altså ikke oppfattes som motstand mot Knuds innspill, med unntak av det jeg oppfatter som de noe proteksjonistiske sider ved dette.
Vh. Lars
Er ikke Giske en stor del av generalforsamlingen i Telenor som distributerer masse filmer gjennom sit betal-teve? Kan vi få en nordisk betal-teve kanal?
Hvor stor del av finansieringen skal norske teve selskaper betale for norske filmer?
fortsett debatten
toreseverin
Etter europeisk regelverk («Cinema Communication») kan ikke europeiske regionale fond eller nasjonale støtteorganer kreve at produsenter forbruker mer enn 100% av den støtten de har fått i de respektive land. Det må også åpnes for at inntil 20% av støtten skal kunne brukes i et annet EU/EØS-land, eksempelvis i Norge, hvilket vil innebære at andre europeere subsidierer norsk filmbransje, for å snu litt på Bjørne-Larsens formulering.
Jeg oppfordrer derfor forfatteren av innlegget til å presentere fakta bak påstandene om at det kreves 200% nasjonalt forbruk. Det ville vært åpenbart uheldig for europeisk filmsamarbeid. Og derfor også et brudd på intensjonen bak EUs regelverk på filmområdet.
Vh. Lars L. Marøy
Daglig leder av FUZZ AS
og medlem av Cineregio (sammenslutningen av europeiske regionale filmfond)
Kjære Lars L. Marøy
Først av alt var det ikke fra Fuzz jeg forventet motstand, jeg trodde vi sto på samme side i ønsket om å beholde flest mulig jobber i Norge, hvilket er hovedpoenget med mitt innlegg. Jeg forventet snarere et forsvarsskriv fra Filminstituttet
Du mener det kun stilles krav til at maksimum 100 % av investeringen skal legges igjen, dette får jeg ikke til å stemme, verken med dine (Fuzz’) egne regler eller utlandet.
På Fuzz sine egne sider står det: ” Normalt forventes fondets deltakelse å generere en omsetning i FUZZ´ geografiske virkeområde på minst 125 % av investert kapital, begrenset til forbruk i regionens audiovisuelle sektor.”. Så Fuzz selv stiller krav til at det legges igjen mer i regionen enn hva støtten utgjør, og de stiller krav til at dette er innen audiovisuell sektor, slik at regner man med hotell, leiebil etc. vil et langt større beløp måtte legges igjen. Som en alternativ løsning står det videre i Fuzz sine forskrifter: ” Alternativt er omsetningskravet 250 % av investert kapital forbrukt i alle næringer i regionen.”. jeg får ikke dette til å stemme med at europeiske fond maks kan kreve 100 % lagt igjen i regionen.
Nå er ikke dette et problem i min sammenheng for Fuzz er et norskt filmfond, og Fuzz er ikke alene om dette, bl.a. står det følgende på Film3 sine hjemmesider: ” Film3 vil bare unntaksvis bidra som samprodusent i filmproduksjoner som omsetter for mindre enn 200 % av Film3s innsats i produksjonen”
Det er utlandet som er utfordringen for det er dit jobbene forsvinner. Jeg har jeg sakset følgende fra ulike fonds hjemmesider:
Film i Skåne:
”200 % av støtten skal forbrukes i Skåne län”
Film Fyn:
”FilmFyns investering i film- og TV-produktioner forhandles individuelt film for film, men er betinget af, at producenterne omsætter et større beløb end investeringen – typisk 150-200% af investeringen i det sydfynske område, eller at de f. eks. etablerer sig i området eller indgår i et forpligtende samarbejde med allerede etablerede virksomheder. Tilknytningen til området skal være reel.
Filmstiftung NRW:
A sum corresponding to at least 150% of the loan should be spent in North Rhine-Westphalia. Regardless of the regulation stipulated here, at least 20% of the total production expenditure may be carried out outside of North Rhine-Westphalia, or in a different country of the European Union.
Det var det om hvordan Cineregios regler etterleves. Skal vi jobbe videre for å beholde kunnskap og omsetting i Norge?
Hilsen Knud
Det er helt korrekt av Fuzz´ regelverk, i likhet med KKD/NFIs Forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner, pt. ikke følger det europeiske regelverket som jeg nevnte tidligere. Av den grunn endrer NFI sitt regelverk fra 1. januar 2010. Og, jamfør nyhetssaken på vår web-forside, det samme gjør Fuzz.
Som vi ser av Knuds sitat fra eksempelvis NRWs regelverk: Inntil 20% av støtten skal kunne brukes i et annet medlemsland, f.eks. i Norge. Uavhengig av hva fondene eller måtte kreve/ønske seg. Ellers er det bare å gi beskjed til fondene. Jeg kan gjerne være behjelpelig med dette.
Når det er sagt, støtter jeg Knuds initiativ for å styrke den norske filmnæringen – i samspill med resten av Europa. Dette skal altså ikke oppfattes som motstand mot Knuds innspill, med unntak av det jeg oppfatter som de noe proteksjonistiske sider ved dette.
Vh. Lars