Mamma Mia!
– Og der kunne egentlig denne utgaven av Tallenes tale stoppet, for det er lite annet å si om besøket på norske kinoer om dagen. Abba-musikalen herjer, og blåser superhelter som Arn og Batman av banen. Wikipedias forklaring på det italienske uttrykkets betydning oppsummerer det hele kanskje best; an expression of surprise or anguish. Overraskelse fordi ingen vel hadde trodd at så mange skulle løse billett til filmen, smerte for de stakkars konkurrentene som må se seg slått av Pierce Brosnan i altfor liten badebukse.
Mamma Mia! ble sett av 37,694 nordmenn i helga. Det er en nedgang på ørsmå 11% fra forrige helg, og medfører en total på 675,796. Det er absurde tall, og jeg skulle gjerne likt å se en demografisk gjennomgang av hvem disse menneskene faktisk er. For selv om musikalen historisk er en stor sjanger, er dette noe som tilhører fortiden. Ja, sist en musikal møtte lignende interesse her til lands var vel Sound of Music helt tilbake til våren og sommeren 1966. Bestemoren min har flere ganger fortalt meg om hysteriet som gikk over landet da Julie Andrews & co løp over de østerriske alper, og det minner ikke rent lite om det som skjer nå. På Gimle kino i Oslo arrangeres det sågar sing-along, noe som bare understreker fenomenet Mamma Mia!
700,000 bør ikke lenger være et mål for distributør UiP. La oss ta skikkelig sats, og si 850,000!
Det er ingen utropstegn etter Arn, og kanskje er det ikke så rart for helgas åpningsbesøk er ingenting å rope hurra for. 15,624 besøkende fordelt på 52 kopier gir et snitt på 300 per sal. Det er ålreite tall for enkelte filmer, men ikke i denne sammenheng. Som Skandinavias største satsing noensinne basert på bøker som har solgt i enorme mengder, på toppen av det hele lansert og koprodusert av bransjens mektigste distributør, må dette uten tvil være tall som svir både her og der. Kjipe anmeldelser har kanskje bidratt med sitt til at publikum mistet det lille de eventuelt hadde av interesse, og dessverre vil det nok også medføre at jungeltelegrafen vil vende seg mot produksjonen. Vi får se neste helg, men et fall på over 30-40% gjør at ordet flopp antageligvis vil bli den mest aktuelle beskrivelsen av dette prosjektet, ihvertfall her til lands.
3. plassen innhas av årets beste film. The Dark Knight er om et par uker inne på topp 10-lista for filmhistoriens mestinntjenende filmer. Det stopper selvsagt ikke der, for det er veldig sannsynlig at Christopher Nolans film blir den fjerde til å passere én milliard inntjente dollar. Det er ikke spesielt overraskende – Warner Bros & co har gjort absolutt alt riktig i revitaliseringen av flaggermusmannen, ikke minst i satsingen på Nolan som regissør. Hans arbeid på Batman Begins la grunnlaget for publikums nyfunne interesse i Batman-myten, samtidig som WB har visst å utnytte dette i et av nyere tids mer vellykkede markedsstunt.
Guillermo del Toro var også i sin tid et ganske så solid valg i adaptasjonen av Mike Mignolas Hellboy-tegneserie, og leverte med første film et solid stykke underholdning. Toern – The Golden Army, skuffer i så måte betraktelig. Der den første var vittig og smågal, er den andre blitt et eneste kaos av kreative monstre og lite mer. Men lunkne anmeldelser har ikke satt en større demper på interessen, og filmen har allerede danket ut den første hva angår besøkstall. Her i Norge debuterer filmen med 9,250 besøkende, og fordelt på antall kinosaler er dette egentlig som forventet, kanskje litt under. Hellboy 2 har ikke The Dark Knights massive budsjett, men er snarere i mellomklassen med 85 millioner dollar i samlet produksjons- og pr-budsjett.
Kung Fu Panda, Star Wars: The Clone Wars, Mumien 3, The Love Guru og Hancock følger i et uinteressant decrescendo. Bare den første kan kalles en virkelig publikumsuksess med snart 250,000 solgte billetter, mens sistnevnte heller ikke kan klage med ganske nøyaktig 100,000 færre. Star Wars-filmen derimot møter liten interesse både her og ellers i verden, men det er kanskje ikke så rart. Styggere animasjon har vi vel sjelden fått servert fra Hollywood!
På 11. og 12. plass følger helgas to siste nykommere. The Visitor først, med 1,458 besøkende på seks kopier. Det er gode tall, og filmens kvaliteter vil nok gjøre sitt til at den holder seg stabilt bra ihvertfall noen uker til. Les gjerne min omtale fra Karlovy Vary, om du skulle være i tvil om denne er verdt å se. Blod & ære på plassen etter anbefales også på det sterkeste, og det ser dessverre også ut til å trenges: Distributør Coriander har sluppet filmen i hele 18 kopier, men bare 1,337 var interessert trass i veldig gode anmeldelser.
Dokumentaren om Klemetsen-familien følges opp av at norsk filmproduksjon endelig finner tilbake til kinoprogrammet. Titlene står i kø i ukene fremover, og først ut av spillefilmene er Den siste revejakta kommende helg. Norsk film var på god vei mot rekordomsetning før sommeren, og det er bare å krysse fingerene for en vel så fin høst og vinter. Rushblogg skal selvsagt gjøre sitt for å dokumentere det hele.
