Det er festivalsommer og tid for mimring. For 45 år siden inntraff en merkedag i norsk pop og rocks historie. I sommervarmen samlet over 30 000 ungdommer seg i Holmenkollen for å kjenne felleskapet i en unik konsertopplevelse. Fire år etter Woodstock følte mange av oss at Norge endelig var på vei ut av bakevja, forteller Jan Toreg som jobbet på filmversjonen av konserten, ”Ragnarock”.
”Regissøren blir ofte blind i forhold til eget stoff. Mitt største bidrag i denne fasen er å finne intensjonen som materialet speiler, uavhengig av utgangspunktet”, sier Robert Stengård, som har klippet kritikerroste filmer som Dugma og Barneraneren. I denne samtalen med Jan Toreg forteller han om samarbeidet med regissøren, bruk av klippemanus og hvordan han søker en emosjonell dramaturgi.
Kjære Ivar Køhn, om dere aksepterer behovet for bruk av frilansere i NRK, så må dere slutte å kalle frilansere for midlertidig ansatte, oppfordrer Jan Toreg.
Vi har behov for en stor, god og profesjonell gruppe mennesker som har is nok i magen til å jobbe frilans. Derfor er det uforståelig at NRK ikke fullt ut anerkjenner det, skriver Jan Toreg, som selv har vært frilans i snart 50 år.
NRK-serien ”Alliert og alene” er historiefortelling på særdeles høyt nivå. Serien burde danne skole for flere norske produksjoner basert på historiske hendelser, skriver Jan Toreg, som her forklarer hvorfor.
Jan Toreg runder her av debatten med Øystein Stene om undertekst. «Jeg er helt sikker på at vi innen teater og film også kan leve med og ha nytte av litt forskjellige begrepsapparater uten at det nødvendigvis bør oppleves som pedantisk eller skråsikker verktøyorientering», skriver Toreg i sitt avsluttende innlegg.
Den store forskjellen oss i mellom ligger i din mer teoretiske tilnærming og min brukstilpassede praktiske. Men om teater og film er forskjellig har vi en stor fellesnevner og det er skuespillerne, skriver Jan Toreg i sitt svar til Øystein Stene.
Vi mangler et begrepsapparat som klargjør og definerer og ikke henfaller til subjektiv magefølelse, mener Jan Toreg. Hvor forskjellig er for eksempel tilnærmingen til og bruk av begrepsapparat når det gjelder undertekst i film- og teaterverdenen?
Et dokumentarmanus vil aldri kunne presses inn i en «korrekt» mal. Men å starte opptak til en dokumentarfilm uten manus er i beste fall tegn på uvitenhet – eller uttrykk for intellektuell ignoranse, mener Jan Toreg som her utdyper sine tanker om manusets rolle i dokumentarfilm.
Tidligere Club 7-medlem Jan Toreg synes Even Benestad og August B. Hanssen lykkes i å portrettere den ikoniske klubben som samlet Oslos radikale mellom 1963 og 1985. Eller synes han virkelig det? Les Toregs personlige stemningsrapport og anmeldelse av den nye filmen ‘Club 7’.
Denne uken er det 40 år siden Ragnarock hadde kinopremiere, og på fredag vises den på Cinemateket. Jan Toreg, som medvirket på filmen, tar her på seg de brillene han bar den gang, som 22 år gammel filmarbeider, ansatt i en helt spesiell jobb på produksjonen.
En dyktig klipper vil kunne gi akkurat samme tilbud i klippeprosessens første fase som skuespillerne i de første rundene med manusgjennomgang, skriver Jan Toreg, som her fortsetter sin utdypning av klipperens rolle i filmskaping.
Hvilke spor har vinteren og vårens mange dokumentarserier og -filmer etterlatt seg? Jan Toreg ser nærmere på hvordan norske dokumentarister har løst sine dramaturgiske og filmatiske utfordringer – i ”Korpsfiksert”, ”Dalen vår”, ”Glemte helter”, ”Mysteriet Holst”, ”Alt var mye bedre før”, ”Vårt lille land” og ”Exit Afghanistan”.
I Christer Fasmers «Young Man Afraid» ser jeg noe jeg har savnet siden Bredo Greve og Arild Kristo – et dristig eksperiment, et vellykket stykke uro i en gal verden. Derfor er det synd at publikum i Grimstad ikke får se denne filmen, mener Jan Toreg.
Det er montasjen som gjør en film til en film, og det er i rommet mellom underteksten og tilskueren filmmagien lever, konstaterer Jan Toreg, som er Rushprints nye faste skribent.
