Tv-anmelderne holder på å bli utradert av de nye KI-genererte tips-maskinene. Den svenske tv-kritikeren Kjell Häglund tar et oppgjør med denne utviklingen.
Foto fra «The Hawk».
Kjell Häglund har lenge vært en av få uavhengige tv-kritikere i Norden, som har etablert sin egen betalingstjeneste. Her har han fulgt serieformatets rivende utvikling gjennom anmeldelser og kommentarer, både med entusiastens lidenskapelige nærsynthet og kritikerens distanse.
Nylig sjekket han ut hva amerikanske bloggere skrev om den nye Netflix-serien The Hawk, og ble ledet videre til tv-anmelderen Jamie Slack på nettstedet Totally the Bomb. Følsomt og troverdig nok beskrev Slack opplevelsen av en thrillerserie der særlig avslutningen i tredje episoden gjorde dypt inntrykk.
Problemet var bare at The Hawk ikke er en thriller, men en ny golf-sitcom med Will Ferrell. Og Häglund kunne konstatere at Totally the Bomb bare er en av tusenvis av KI-drevne nettsteder som nå forurenser nettet med det han kaller falsk tv-kultur.
Jamie Slack finnes riktignok i virkeligheten og har faktisk blogget i 20 år, og under sitt egentlige navn, Jamie Harrington. Men i bloggens redaksjonelle retningslinjer skriver hun rett ut at hun i dag bruker KI gjennom hele produksjonsprosessen. Nettstedet oppgir å ha publisert over 20 000 innlegg
Slike «innholdsfarmer» virker nå over hele nettet, og de kan også spores til mainstreamedier. Da Häglund undersøkte flere magasinutgivelser innen Hearst-konsernet, viste det seg at Cosmopolitan, Harper’s Bazaar og Marie Claire produserer den samme typen tv-journalistisk spam.
«Det virker ganske åpenbart at det som begynte som tradisjonell, aggressiv søkemotoroptimalisering, i stadig større grad er blitt automatisert med KI – sannsynligvis ved hjelp av Hearsts egne interne generative verktøy, HearstGPT.».
En tradisjonell tv-anmeldelse begynner med et verk og ender – etter visning og menneskelig analyse – i en subjektiv, stilistisk tekst. «Tittelindustrien», som Häglund kaller dette nye fenomenet, «begynner med et søkeord og kan publisere en rekke tekster basert på en enkel pressemelding, inkludert artikler om en mulig andre sesong før den første i det hele tatt har hatt premiere. Og hvis systemet mangler materiale, kan det – som i tilfellet med The Hawk-anmeldelsen – likevel skape en overbevisende opplevelse av at noen faktisk har sett serien».
«Selv vanlige, etablerte medier tjener altså på å adoptere en tittelindustriell modell, som forvandler den tapsbringende virksomheten tv-kritikk til en billig profittmaskin som genererer sin egen energi».
Foto fra «The Hawk».
Kjell Häglund har lenge vært en av få uavhengige tv-kritikere i Norden, som har etablert sin egen betalingstjeneste. Her har han fulgt serieformatets rivende utvikling gjennom anmeldelser og kommentarer, både med entusiastens lidenskapelige nærsynthet og kritikerens distanse.
Nylig sjekket han ut hva amerikanske bloggere skrev om den nye Netflix-serien The Hawk, og ble ledet videre til tv-anmelderen Jamie Slack på nettstedet Totally the Bomb. Følsomt og troverdig nok beskrev Slack opplevelsen av en thrillerserie der særlig avslutningen i tredje episoden gjorde dypt inntrykk.
Problemet var bare at The Hawk ikke er en thriller, men en ny golf-sitcom med Will Ferrell. Og Häglund kunne konstatere at Totally the Bomb bare er en av tusenvis av KI-drevne nettsteder som nå forurenser nettet med det han kaller falsk tv-kultur.
Jamie Slack finnes riktignok i virkeligheten og har faktisk blogget i 20 år, og under sitt egentlige navn, Jamie Harrington. Men i bloggens redaksjonelle retningslinjer skriver hun rett ut at hun i dag bruker KI gjennom hele produksjonsprosessen. Nettstedet oppgir å ha publisert over 20 000 innlegg
Slike «innholdsfarmer» virker nå over hele nettet, og de kan også spores til mainstreamedier. Da Häglund undersøkte flere magasinutgivelser innen Hearst-konsernet, viste det seg at Cosmopolitan, Harper’s Bazaar og Marie Claire produserer den samme typen tv-journalistisk spam.
«Det virker ganske åpenbart at det som begynte som tradisjonell, aggressiv søkemotoroptimalisering, i stadig større grad er blitt automatisert med KI – sannsynligvis ved hjelp av Hearsts egne interne generative verktøy, HearstGPT.».
En tradisjonell tv-anmeldelse begynner med et verk og ender – etter visning og menneskelig analyse – i en subjektiv, stilistisk tekst. «Tittelindustrien», som Häglund kaller dette nye fenomenet, «begynner med et søkeord og kan publisere en rekke tekster basert på en enkel pressemelding, inkludert artikler om en mulig andre sesong før den første i det hele tatt har hatt premiere. Og hvis systemet mangler materiale, kan det – som i tilfellet med The Hawk-anmeldelsen – likevel skape en overbevisende opplevelse av at noen faktisk har sett serien».
«Selv vanlige, etablerte medier tjener altså på å adoptere en tittelindustriell modell, som forvandler den tapsbringende virksomheten tv-kritikk til en billig profittmaskin som genererer sin egen energi».