Foto fra Natalja G. B Jacobsen “This too Shall Change” .

For en uke siden kjørte Morgenbladet en sak om mangelen på mangfold i norsk spillefilm. Uken etter offentliggjorde Norsk filminstitutt (NFI) sin bestillingsrapport om innholdsmangfold fra Telemarksforskning. Den nye rapporten følger opp Telemarksforskings kartlegging av innholdsmangfold i norske filmer og serier fra 2012, 2017 og 2022, publisert i 2024.

Hovedfunnene i den nye rapporten er at utviklingen går i retning av økt innholdsmangfold, melder NFI. «Kjønnsbalanse er i tydelig utvikling mot bedre likestilling. Flere minoritetsgrupper er blitt mer synlige, og funksjonsmangfoldet er noe større. Samtidig er flere former for mangfold fortsatt begrenset eller skjevt representert sammenlignet med befolkningen for øvrig».

Men norsk filmproduksjon er mer enn spillefilmer og dramaserier Samme uken NFI slapp sin rapport, publiserte Viken filmsenter en oversikt over sine egne funn om mangfold, med særlig blikk på kortfilm og dokumentar. Her er bildet mer sammensatt – og på mange måter også langt mer mangfoldig, skriver Viken filmsenters leder Ånund Austenå.

«I 2025, og hittil i 2026, har ca. 40% av tilskudd til kort- og dokumentarfilmer hatt mangfold i tematikk eller hovedkarakter, og rundt 1/3 av tilskuddene har gått til skapere eller produsenter med mangfoldsbakgrunn. For å kunne prioritere reelt, har vi arbeidet systematisk med å tydeliggjøre mangfoldskriterier, med utgangspunkt i NFIs definisjoner, men med ytterligere spissing. Blir kriteriene for brede, er det en fare for at vi i praksis ikke prioriterer noen. Søkere til våre tilskuddsordninger rapporterer derfor frivillig om mangfold når de sender inn søknad, innen tre hovedkategorier: kulturell bakgrunn, kjønn og seksualitet, samt funksjonsevne. Det er mulig å velge ikke å svare konkret, også i tilfeller der prosjektet eller skaperen har en mangfoldsdimensjon».

Austenå mener å se at innholdet i filmprosjektene Viken mottar søknader om – og i tilskuddene som blir gitt – er alt annet enn det Morgenbladet beskriver som «nasjonens hovedstrømskultur»: filmer fra andre verdenskrig og familiefilmer som gjenforteller historier om Flåklypa, Kaptein Sabeltann, Skomakergata og Alf Prøysens juleunivers. 

Kaveh Tehrani er Vikens filmkonsulent. Han trekker fram noen eksempler fra tilskudd som er gitt nå i 2026:

«Victor Quach skal lage “Forbi epletrærne» som er en coming-of-age kortfilm som utspiller seg i løpet av en dag. Quach lar seg inspirere av blant annet Kore-Eda og har en tydelig filmatisk bevissthet. Kortfilmen «Tillit» tar utgangspunkt i i Lars Rambergs lysintallasjon og er en poetisk kortfilm i tre deler. Regissør Ayan Abdi har allerede gjort seg bemerket med foto i grenselandet mellom kunst og mote. Jeg vil også nevne “For my lover, returning to his life» som er en kort fortelling om et kort møte mellom to skeive menn. Og hvem de er med og uten klær, basically. “This too Shall Change” er en formsterk dokumentar av norsk-russiske Natalja G. B Jacobsen som tar oss med på en poetisk reise gjennom et Russland i krig».

Les mer om Vikens tilnærming her. Les NFIs rapport her.