«Havfolket» åpner sterkt og ser ut til å bli en minst like stor dokumentarsuksess på kino som produsentens forrige Bergensfilm. Vi må tilbake til «Ibelin» for å finne en sterkere åpning for en norsk dokumentar.
Kinodokumentaren Havfolket ble sett av over 11 000 besøkende åpningshelgen (om det er inkludert forhåndsvisninger, vet vi ikke). Det er bedre åpning enn samtlige dokumentarfilmer som gikk på kino i 2025. Faktisk må man helt tilbake til kinosuksessen Ibelin for å finne en sterkere åpning for en norsk dokumentar, melder Norsk filmdistribusjon.
Det er også bedre enn åpningen til den forrige filmen i produsenten Aldeles sin «Bergens-frise», Bergen – i all beskjedenhet. Den filmen rundet 12 000 etter en måned på kino.
– Vi er veldig fornøyde med åpningshelgen og den fantastiske responsen filmen har fått, både fra publikum og anmeldere, sier daglig leder Linn Barholt i Norsk filmdistribusjon.
– Vi hadde høye forventninger, og tro på at dette kunne bli årets mest sette dokumentarfilm. Selv om det kommer mange sterke dokumentarer på kino i løpet av 2026, skal det bli vanskelig å slå Havfolket.
Den sterke åpningen bekrefter at filmen treffer bredt, og at kinopublikum har stor appetitt på dokumentarfilmer med tydelig forankring i norsk virkelighet og kultur, mener distributøren. Også anmelderne har tatt godt imot filmen. Bergens Tidende beskriver filmen som «en ektefølt hyllest til menneskene som befolker kysten», mens Stavanger Aftenblad kaller den «et imponerende stykke arbeid».
Havfolket er en kinodokumentar som tar publikum tett på menneskene som lever med og av havet langs norskekysten. Gjennom nære portretter og naturskildringer formidler filmen både tradisjoner, utfordringer og en livsform i endring – og gir et sjeldent innblikk i kystkulturen som har formet Norge.
– Vi har prøvd å utvide fortellingen om Norge, forteller regissør og produsent Elin Sander i et intervju med Rushprint.
– Den treffer folk som bor ved kysten eller har røtter langs kysten. Men den er for hele landet: Det er norgeshistorie. Veldig mange vil finne referanser til sitt eget liv – enten det er til egen oppvekst eller til egne besteforeldre. I en skummel og urolig tid har vi ønsket å lage en film som samler – et filmatisk leirbål. Og vi har fått enorm respons.
Hun tror også at filmen kan ha resonans utenfor landets grenser:
– Vi gjorde ingenting internasjonalt med Bergensfilmen, vi tenkte det ikke var noe vits i det. Men vi tror Havfolket kan filmen kan ha potensiale til å nå ut, til Island, Skottland, Portugal, Brasil, i alle disse kystnasjonene vil folk kjenne seg igjen. Jeg tror ikke kystmentaliteten er unik for Norge
Kinodokumentaren Havfolket ble sett av over 11 000 besøkende åpningshelgen (om det er inkludert forhåndsvisninger, vet vi ikke). Det er bedre åpning enn samtlige dokumentarfilmer som gikk på kino i 2025. Faktisk må man helt tilbake til kinosuksessen Ibelin for å finne en sterkere åpning for en norsk dokumentar, melder Norsk filmdistribusjon.
Det er også bedre enn åpningen til den forrige filmen i produsenten Aldeles sin «Bergens-frise», Bergen – i all beskjedenhet. Den filmen rundet 12 000 etter en måned på kino.
– Vi er veldig fornøyde med åpningshelgen og den fantastiske responsen filmen har fått, både fra publikum og anmeldere, sier daglig leder Linn Barholt i Norsk filmdistribusjon.
– Vi hadde høye forventninger, og tro på at dette kunne bli årets mest sette dokumentarfilm. Selv om det kommer mange sterke dokumentarer på kino i løpet av 2026, skal det bli vanskelig å slå Havfolket.
Den sterke åpningen bekrefter at filmen treffer bredt, og at kinopublikum har stor appetitt på dokumentarfilmer med tydelig forankring i norsk virkelighet og kultur, mener distributøren. Også anmelderne har tatt godt imot filmen. Bergens Tidende beskriver filmen som «en ektefølt hyllest til menneskene som befolker kysten», mens Stavanger Aftenblad kaller den «et imponerende stykke arbeid».
Havfolket er en kinodokumentar som tar publikum tett på menneskene som lever med og av havet langs norskekysten. Gjennom nære portretter og naturskildringer formidler filmen både tradisjoner, utfordringer og en livsform i endring – og gir et sjeldent innblikk i kystkulturen som har formet Norge.
– Vi har prøvd å utvide fortellingen om Norge, forteller regissør og produsent Elin Sander i et intervju med Rushprint.
– Den treffer folk som bor ved kysten eller har røtter langs kysten. Men den er for hele landet: Det er norgeshistorie. Veldig mange vil finne referanser til sitt eget liv – enten det er til egen oppvekst eller til egne besteforeldre. I en skummel og urolig tid har vi ønsket å lage en film som samler – et filmatisk leirbål. Og vi har fått enorm respons.
Hun tror også at filmen kan ha resonans utenfor landets grenser:
– Vi gjorde ingenting internasjonalt med Bergensfilmen, vi tenkte det ikke var noe vits i det. Men vi tror Havfolket kan filmen kan ha potensiale til å nå ut, til Island, Skottland, Portugal, Brasil, i alle disse kystnasjonene vil folk kjenne seg igjen. Jeg tror ikke kystmentaliteten er unik for Norge