Foto: Er Thomas Seeberg Torjussen en typisk nordisk serieskaper? Bilde fra opptak av «Ølhunden Berit».

Det hersker en god del forvirring med hensyn til hva en showrunner gjør. Rollen er en amerikansk oppfinnelse som ikke praktiseres helt på samme måten i europeisk serieproduksjon, der serieskaper er mer benyttet som definerende begrep (men heller ikke det har alltid en tydelig avklart definisjon).

Derfor er alle innspill som forsøker å klargjøre funksjonene prisverdige. 

Med støtte fra Creative Europe MEDIA-programmet har IFS Internationale Filmschule Köln lansert sin første omfattende rapport om showrunner-funksjonen i Europa, med tittelen Showrunning in Europe – Skills, Tasks, Responsibilities. 

Publikasjonen bygger på fire år med skolens European Showrunner-program og tilhørende European Showrunner Think Tank, og kombinerer kvalitative intervjuer med showrunnere fra seks europeiske land med pilotspørreskjemaer og en nettbasert undersøkelse i hele Europa. 

Rapporten gir en detaljert oversikt over showrunnerens rolle og ansvarsområder, samt krediteringspraksis knyttet til disse, og identifiserer både likheter og forskjeller sammenlignet med den amerikanske modellen.

Som det skrives i introduksjonen av rapporten: «Det handler ikke om å kopiere Hollywood – det handler om å få et velprøvd system til å fungere for Europas samarbeidende og kulturelt mangfoldige bransje».

Eller som den danske showrunneren Mette Heeno uttrykker det: «Showrunning handler ikke om makt. Det handler om ansvar. Om å sikre at alle du jobber med vet nøyaktig hvordan historien du vil fortelle, skal fortelles og visualiseres.»

I motsetning til den amerikanske modellen, der showrunnere ofte har vidtrekkende myndighet, arbeider europeiske showrunnere vanligvis i tett samarbeid med produsenter, og balanserer kreativ ledelse med logistisk og økonomisk ansvar.

Undersøkelsen fremhever den strukturelle usikkerheten som europeiske showrunnere står overfor. Til tross for økende anerkjennelse er rollen fortsatt løst definert på tvers av bransjer, noe som gjør at mange fagpersoner må forhandle om myndighet, ansvar og honorar fra prosjekt til prosjekt. 

Rapporten er opptatt av å avlive forestillingen om at en showrunner er seriemediets svar på auteuren. Showrunnere arbeider i et samarbeidsorientert miljø med produsenter, forfatterrom, regissører og avdelingsledere, samtidig som de respekterer regissørens kreative handlingsrom under innspillingen. De er sjelden på settet, bortsett fra ved nøkkelscener eller diplomatisk viktige situasjoner, og fokuserer i stedet på daglig gjennomgang av råmateriale, tilbakemeldinger og planlegging av påfølgende produksjonstrinn.

Les hele rapporten: Showrunning in Europe – Skills, Tasks, Responsibilities