Vi har lagt bak oss et historisk godt filmår, med Gullbjørnen på Berlinalen og den nest gjeveste prisen i Cannes. Det er også gode sjanser for pris for Affeksjonsverdi under European film Award i januar og Oscarutdelingen i mars. Samtidig var norskandelen på norske kinoer rekordhøy, med 31 prosent.

Likevel har filmåret 2025 vært et kriseår for veldig mange av de filmarbeiderne som bidro til denne såkalte gullalderen. Særlig dramatørken har rammet hardt. Dermed vil vi ikke kunne videreføre de framgangene vi bar fruktene av i 2025, frykter Elisabeth Sjaastad i Norsk filmforbund og Åse Kringstad i Virke Produsentforeningen. For å bli en framgangsrik filmnasjon må man hele tiden investere i talenter og miljøer, for å kunne henge med.

Dette er et paradoks de lenge har forsøkt å kommunisere overfor media og politikerne – at alle prisene og de gode tallene er resultat av satsinger fra mange år tilbake. Og at man må tenke langsiktig.

I denne filmpolitiske oppsummeringen ser vi nærmere på alt det som skjedde i 2025. Det ble blant annet vedtatt lov om medfinansiering for strømmetjenestene på Stortinget. Men i skrivende stund har ikke Kulturdepartementet spikret de nye forskriftene. Hva er status nå, ved begynnelsen av året?

Vi lever i en tid med voksende proteksjonisme og tollbarrierer. Samtidig forventes det at norske produsenter skal hente inn medfinansiering fra utlandet som aldri før. Men ikke bare det: de må slå seg til tåls med at bevilgningene her hjemme ikke følger den generelle lønns- og prisveksten. Med lavere aktivitet kan vi nå stå overfor et veiskille.

Både NRK og Norsk filminstitutt har i år kunnet sole seg i glansen fra norske film- og serieskapere på internasjonale festivaler. Men hva tenker de framover? Sjaastad og Kringstad kommenterer de nye styringssignalene som skal komme for NRK og  NFI’s nye strategi for de neste fem årene som også er rett rundt hjørnet.

Programleder er Kjetil Lismoen.